Redigerer Romerriket (avsnitt)

=== Keiserrike ===
{{Utdypende artikkel|Det romerske keiserriket}}

[[Fil:Roman Empire Map.png|thumb|Romerriket på sitt største under keiser Trajan]]

Da hans fiender var beseiret, klarte Octavian å tilegne seg nesten absolutt makt, kledd i republikkens styringsform. Hans valgte etterfølger, [[Tiberius Caesar Augustus|Tiberius]], fikk makten overført og dannet det [[julo-claudiske dynasti]], som varte til [[Nero]]s død i 69. Den territorielle utvidelsen fortsatte under Romerriket, og staten holdt seg stabil til tross for en rekke keisere som var både korrupte og fordervet. Etter det flaviske dynasti hersket ''de fem store keiserne'' (96&ndash;180) – Nerva, Trajan, Hadrian, Antoninus Pius, og Mark Aurel<ref>{{Kilde www|url=https://romerriket.no/|tittel=Romerriket|besøksdato=06.05.2022|forlag=Romerriket.no}}</ref> – og riket nådde sitt territorielle, økonomiske og kulturelle høydepunkt. Historikeren Edward Gibbon omtalte denne perioden på omtrent 85 år som den lykkeligste gjennom tidene. Riket var trygt både mot interne og eksterne trusler, og det gjennomgikk ''Pax Romana'' (den romerske fred, fra 27 f.Kr. til 180). Med erobringen av [[Dakia]] under keiser [[Trajan]] nådde riket toppen av sin territorielle utvidelse med rundt 4 millioner kvadratkilometer.

Perioden mellom 180 og 235 ble dominert av det severanske dynasti, med flere inkompetente keisere. Dette, i tillegg til den økte påvirkningen fra hæren og press fra et nytt og sterkt [[Persia]] under [[Sasanide-dynastiet]], førte til en lang periode som er kjent som ''krisen i det tredje århundret''. Krisen endte med den mer kompetente keiseren [[Diokletian]], som i 293 delte riket i fire deler, der hver del ble styrt av en keiser, kalt ''tetrarkiet''. Diocletians inndeling ble ikke endelig, utover det fjerde århundret ble riket gjenforent og splittet opp igjen i varierende konfigurasjoner. Tyngdepunktet i riket ble liggende lenger østover, og i 330 flyttet [[Konstantin den store]] hovedstaden til [[Konstantinopel]].