Redigerer
Romanos I
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Innenrikspolitikk == [[File:BodrumCamii20070529 01.jpg|thumb|250px|Slottskirken i Bodrummoskeen som var keiserfamiliens gravkammer fra 922.]] Romanos I ønsket å styrke Det bysantinske riket ved å inngå fredsavtaler der det var mulig, blant annet med Bulgaria og Kievriket. For å beskytte riket mot ungarerne betalte Romanos beskyttelsespenger og utnyttet diplomatiske kanaler. [[Khazarer|Khazarene]] var allierte med bysantinerne fram til Romanos startet jødeforfølgelser i imperiet. Ifølge en tolkning av Schechter-brevet<ref>Schechter-brevet skal ha vært skrevet av en khazar-hersker, sannsynligvis [[Oleg av Novgorod]] (kalt «Helgu» i brevet til en ukjent fremstående jøde.</ref> skal khazarenes hersker [[Oleg av Novgorod]] ha besvart jødeforfølgelsene med å forfølge kristne og dette skapte konflikt mellom rikene. Romanos klarte også å bilegge striden mellom imperiet og kirken (pavekirken) ved å bekjentgjøre og tiltre erklæringen «Tomos of Union» i 920<ref>«Tomos of Union» forbød tredje og fjerde ekteskap og hadde en klar henvisning til medkeiser Konstantin VII som var sønn av tidligere keiser [[Leo VI]] i hans fjerde og dermed ugyldige ekteskap.</ref>. Romanos benyttet anledningen til å utnevne sin sønn Theofylaktos Konstantin til patriark av Konstantinopel. Den nye patriarken var ikke spesielt kjent for sin fromhet og åndelighet. Han var derimot en lidenskapelig hesteoppdretter og skal angivelig ha forlatt en messe for å være til stede da en av hans favoritthester fikk føll. Romanos var aktiv som lovgiver og innførte flere lover som begrenset landadelens oppkjøp av små landeiendommer. Denne beskyttelsen av de små jordeiere kan ha vært resultat av en hungersnød i 927 og påfølgende opprør blant folket. Han økte også beskatningen av aristokratiet og skaffet staten større inntekter. Han maktet også å slå ned flere opprør i imperiet, blant annet i Chaldia, Peloponnes og i Sør-Italia. Han bygget et keiserlig palass i Myrelaion ved [[Marmarahavet]], Bodrum-moskeen som ble keisernes egen gravplass og flere andre storslagne byggverk.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon