Redigerer Rogn (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Chauveau - Fables de La Fontaine - 03-11.png|thumb|275px|«Reven og druene», ''La Fontaines fabler'', 1668-utgaven.]]
Rogn ble valgt som [[kommuneblomst]] i [[Skaun]] sommeren 2000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skaun.kommune.no/om-skaun-kommune.488062.no.html|tittel=skaun.kommune.no|besøksdato= 31. desember 2020}}</ref> Fram til [[1800-tallet]], da man begynte med [[skog]]planting, var rogn det eneste treslaget på [[Jæren]].<ref>https://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/arboretet/trar/rogn/navn/</ref>

Rogn er omtalt i flere [[sagn|folkesagn]], [[myter]] og [[fabler]]. Den har blitt tillagt mange [[magi]]ske egenskaper, både på godt og ondt. I [[norrøn|norrøn tid]] var treet viet til guden [[Tor]]. Flere steder, som i [[Skottland]] og [[Finland]], ble rogn plantet som [[tuntre]] til vern mot onde makter.<ref name=Ulltveit95 />

I ''[[Æsops fabler]]'', som på [[1700-tallet]] ble oversatt til [[engelsk]] av George Fyler Townsend, står fabelen ''The Fox and the Sour Grapes'', der det heter om [[drue]]ne at: «''They´re probably sour anyway''».<ref>[https://www.read.gov/aesop/005.html Reven og druene]</ref> [[Tilla Valstad]] utga i 1918 den første norske [[oversettelse]]n av ''Æsops fabler'', illustrert av [[Otto Valstad]]. Her er druene omgjort til rognebær, hvorav det norske [[ordtak]]et: «Høyt henger de – og sure er de, sa reven».<ref>[[Alfred Fidjestøl]]: ''Frå Asker til Eden'' (s. 205), [[Samlaget]], ISBN 978-82-521-8459-4</ref> [[Johannes Møllehave]] skriver i sin danske gjendiktning:
<poem>«De er sure», si'r ræven om rønnebær, 
for dem kan den ikke nå. 
Så kalder den dem for «grønne bær», 
som ikke er værd at få.

Der er mænd, som venter på skønne [[jente|pi’r]],
men står forgæves på vagt.
Så si'r de: «Sikke no'en [[bønne]]spi'r
– som ræven ville ha sagt.»<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/bagsiden/naar-roennen-roedmer]  Michael Stoltze: «Når rønnen rødmer», ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 31. juli 2019</ref>
</poem>