Redigerer Roger Waters (avsnitt)

==== 1984-1999 ====
:''Utfyllende artikler: [[The Pros and Cons of Hitch Hiking]], [[When the Wind Blows (filmmusikk)|When the Wind Blows]], [[Radio K.A.O.S.]], [[The Wall Live in Berlin]] og [[Amused to Death]]''
I 1984 utga Waters sin første soloplate, ''[[The Pros and Cons of Hitch Hiking]]''. Waters hadde skrevet konseptet og mesteparten av musikken allerede i 1978, da han presenterte det til Pink Floyd og ga dem valget mellom å spille inn ''The Pros and Cons of Hitch Hiking'' og ''The Wall''. Ettersom resten av medlemmene i Pink Floyd hadde valgt ''The Wall'', valgte han å utgi ''The Pros and Cons of Hitch Hiking'' som et soloalbum.<ref>https://web.archive.org/web/20120927080840/http://www.pinkfloydfan.net/t1483-gilmour-waters-mason-wright-shades.html</ref> Waters dannet i denne sammenheng et backing-band, ved navn [[The Bleeding Hearts Band]], med blant annet [[Eric Clapton]] på gitar. Waters turnerte deretter med albumet i Europa og Nord-Amerika i 1984 og 1985, men både albumet og turnéen solgte dårligere enn forventet.<ref>https://books.google.no/books?id=qrwU8wouZX4C&pg=PT115&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false</ref> 

I 1985 erklærte Waters bandet for oppløst, men Gilmour og Mason ønsket å fortsette bandet. Den følgende uenigheten mellom Waters og de to gjenværende medlemmene vedrørende fortsatt bruk av bandnavnet ''Pink Floyd'' førte til søksmål fra Waters. Han hevdet at det som nå var igjen av det originale bandet (som opprinnelig hadde bestått av Waters, Barrett, Mason og Wright) ikke kunne fortsette å kalle seg det samme, nå som det var uten tre av sine grunnleggere. Barrett forlot gruppa allerede i 1968, mens Richard Wright ble presset ut av bandet av Waters under innspillingen av ''[[The Wall]]''. Et annet av Waters argumenter var at han hadde skrevet mesteparten av Pink Floyds tekster etter at Barrett forlot bandet. Saken kom aldri for retten, og partene ble enige om et forlik. Gilmour og Mason fikk retten til å bruke navnet ''Pink Floyd'' og majoriteten av gruppens sanger, dog uten rettighetene til konseptet og albumet ''[[The Wall]]'' samt den berømte Pink Floyd-grisen. Bandet ble offisielt oppløst i 1994.

Waters fortsatte sin solokarriere etter Pink Floyd. I 1985 skrev han mesteparten av filmmusikken til ''[[When the Wind Blows (filmmusikk)|When the Wind Blows]]''. I 1987 ga han ut sitt neste soloalbum, ''[[Radio K.A.O.S.]]'', hvor Waters brukte et konsept om en funksjonshemmet mann fra Wales og hans bror til bitende samfunnskritikk av datidens ledere, som [[Margareth Thatcher]] og [[Ronald Reagan]], våpenkappløpet og markedsliberalismen. Waters forsøkte, i samarbeid med produsent [[Ian Ritchie]], å få albumet til å høres moderne ut, og det ble brukt mye synth og trommeeffekter. Waters har senere ytret sin misnøye mot hvordan albumet ble, og har gått så langt som å si at han angret på at han ga det ut.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rogerwaters.org/kaosdisco.html|tittel=Radio K.A.O.S. Discography|besøksdato=2022-10-09|dato=1999-05-08|verk=web.archive.org|arkiv-dato=1999-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/19990508160058/http://www.rogerwaters.org/kaosdisco.html|url-status=unfit}}</ref>

Etter at [[Berlinmuren]] ble revet ned i 1989, satte Waters i gang en gigantisk veldedighetskonsert av ''[[The Wall Live in Berlin]]'' den [[21. juli]] [[1990]]. Konserten hadde mange gjesteartister, som [[Bryan Adams]], [[Scorpions]] og [[Joni Mitchell]], og ble holdt på [[Potsdamer Platz]], et område som var en del av «ingenmannsland» mellom Øst- og Vest-Berlin. Det er en av historiens største konserter med over {{formatnum:200000}} mennesker. 

I 1992 ga Waters ut sitt neste album, ''[[Amused to Death]]''. I likhet med de foregående albumene var mottakelsen noe blandet på utgivelsestidspunktet, men albumet har senere fått en høy status blant fans og anmeldere, hvorav noen har ansett det for å inneholde noe av Waters' beste låtskriving. Konseptet var inspirert av hendelser som [[Gulfkrigen]] og [[massakren på den himmelske freds plass]], og var en protest mot bruken av krig som en form for underholdning, blant annet på TV. Waters har senere uttalt at han anser ''Amused to Death'' som et av sine mesterverk, på linje med ''Dark Side of the Moon'' og ''The Wall''.

Etter albumet ''Amused to Death'' i 1992 brukte Waters mesteparten av [[1990-årene]] på å komponere en opera med navn ''[[Ça Ira]]''. Det ble annonsert ferdig på hans hjemmeside i februar 2005 og ble gitt ut september 2005.