Redigerer Rock (avsnitt)

== Gullalderen ==
Viktige undersjangre av rock, som oppsto frem til slutten av 1960-årene var blant annet hybridene [[blues rock]], [[folkrock]], [[country rock]], [[raga rock|ragarock]], [[jazzrock]], [[Progressiv rock|progrock]] og [[psykedelisk rock]]; Epoken kalles ''gullalderen''<ref>Turner, Luke. [http://thequietus.com/articles/13500-music-golden-age-60s-beatles-dylan-balls How «The Baby Boomers Stole Music With Myths Of A Golden Age»]. ''The Quietus.com'' 3. oktober 2013.</ref> eller ''klassisk rock''-perioden.

=== Den britiske bølgen ===
{{utdypende|Den britiske bølgen}}[[Den britiske bølgen]] var et fenomen i [[USA]] omkring 1964 der britisk rockemusikk stod i fokus. Det startet med [[Beatmusikk|beatgrupper]] og [[The Beatles]] var det første britiske bandet til å slå an i USA. [[Gerry & The Pacemakers]], [[The Rolling Stones]], [[The Animals]], [[The Zombies]], [[Cilla Black]], [[Herman’s Hermits|Herman's Hermits]] og [[The Hollies]]. Flere av disse som The Rolling Stones var igjen påvirket av amerikansk rock and roll, soul, rhythm and blues og surfemusikk fra 1950-tallet. Litt senere fulgte ennå flere britiske band som [[Manfred Mann (band)|Manfred Mann]], [[Petula Clark]] og [[The Kinks]] opp suksesen i USA. På [[1970-årene|70-]] og [[1990-årene|90-tallet]] kom to nye bølger med britisk musikk, henholdsvis [[punk]] og [[britpop]].

=== Garagerock ===
[[Fil:Sullivan Beach Boys.jpg|mini|[[The Beach Boys]] opptrer på The Ed Sullivan Show i 1964.]]
{{utdypende|Garasjerock}}
'''Garasjerock''' er en rå og energisk stil innen rock som blomstret på midten av 1960-tallet, hovedsakelig i USA og [[Canada]]. Stilen er karakterisert av grunnleggende [[Akkord (musikk)|akkorder]] spilt på [[Elektrisk gitar|elektriske gitarer]] og andre instrumenter ofte med enkle og aggressive sangtekster og framføring. Betegnelsen stammer fra oppfatningen at musikerne var unge amatører som ofte øvde i familiens garasje. De spilte ofte for et lokalt publikum og de lagde billige innspillinger. Denne bevegelsen har senere blitt kalt [[garasjerock]]. En del av disse innspillingene er i dag å finne på samleplater. Av de mer kjente gruppene fra denne sjangeren er [[The Sonics]], [[Question Mark & the Mysterians]] og [[The Standells]].

=== Pop-rock ===
[[Fil:Everlys Brothers in concert.jpg|mini|alt=A color photograph of Don and Phil Everly on stage with guitars|[[The Everly Brothers]] i 2006]]
Begrepet ''pop'' har vært i bruk siden tidlig på 1900-tallet, i betydningen «populær musikk, generelt sett» - men fra midten av 1950-årene begynte begrepet å bli brukt om en sjanger, rettet mot ungdom, som ofte ble oppfattet som et alternativt som var mindre hardt, enn rock'n'roll.<ref name="Firth2001">Frith, S. (2001): «Pop music» i: Frith, S.; Stray, W. & Street, J., red.: ''The Cambridge Companion to Pop and Rock'', Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-55660-0, s. 93–108.</ref><ref name=AllMusicPR>{{Wayback|url=http://www.allmusic.com/explore/style/d283 |date=20120126060432 }}, ''Allmusic'', arkivert fra [http://www.allmusic.com/explore/style/d283 originalen] den 11. februar 2011.</ref> I etterkant av den britiske bølgen fra omtrent 1967, var begrepet brukt som en motvekt mot begrepet ''rockemusikk'' - for å beskrive en form som var mere kommersiell, forbigående og tilgjengelig.<ref name="Warner2003">Warner, T. (2003): ''Pop Music: Technology and Creativity: Trevor Horn and the Digital Revolution'', Aldershot: Ashgate, ISBN 0-7546-3132-X, s. 3–4.</ref> Som en kontrast ble rockemusikk ansett for å fokusere på utvidete verker - særlig albumer, og var ofte assossiert med særskilte subkulturer (som for eksempel [[Motkultur#Radikal motkultur i 1960- og 1970-årene|motkulturen i 1960-årene]]), der man la vekt på kunstneriske verdier og «autentisitet», live-fremføringer og viruositet med instrument eller stemme, og ble ofte ansett for å omfavne ''progressive'' utvikling, i stedet for kun å vise frem tidens mote innen musikk.<ref name=Warner2003 /><ref name=Firth2001 /><ref name=AllMusicPR /><ref>Shuker, R. (2001): ''Understanding Popular Music'', Abingdon: Routledge, 2. utg., ISBN 0-415-23509-X, s. 8–10.</ref>

Mye av pop- og rockemusikk har vært ganske likt med hensyn til lyd, instrumentering og tekst. Begrepene «pop-rock» og «power pop» har vært brukt for å beskrive musikk med mye kommersiell suksess - som bruker elementer fra, eller formen til, rock.<ref>Shuker, R. (2005): ''Popular Music: the Key Concepts'', Abingdon: Routledge, 2. utg., ISBN 0-415-34770-X, s. 207.</ref>

Pop-rock kan defineres som en «''upbeat'' form av rock, eksemplifisert av artister som Elton John, [[Paul McCartney]], [[the Everly Brothers]], [[Rod Stewart]], [[Chicago (band)|Chicago]] og [[Peter Frampton]]».<ref>Starr, L. & Waterman, C. (2007): {{Wayback|url=http://www.us.oup.com/us/companion.websites/019530053X/studentresources/chapter11/key_terms/|date=20121120091448}}, Oxford: Oxford University Press, 2. utg., ISBN 0-19-530053-X, arkivert fra [http://www.us.oup.com/us/companion.websites/019530053X/studentresources/chapter11/key_terms/ originalen] den 17. februar 2011.</ref>

Begrepet [[powerpop]] stammer fra [[Pete Townshend]] fra gruppa [[The Who]] i 1966, men begrepet var knapt i bruk før den ble brukt om grupper som [[Badfinger]] i 1970-årene som var blant de som hadde mest suksess da.<ref>Borack, J.M. (2007): ''Shake Some Action: the Ultimate Power Pop Guide'', Shake Some Action&nbsp;– PowerPop, ISBN 0-9797714-0-4, s. 18.</ref>

=== Folkrock ===
{{utdypende|Folkrock|}}
Folkemusikkbevegelsen bestod av personer som særlig likte akustiske instrumenter, tradisjonelle sanger og [[blues]] med samfunnsrelaterte tekster. Den store pioneren for folkevisesjangeren var [[Woody Guthrie]]. [[Bob Dylan]] ble senere en frontfigur for bevegelsen og hittene hans som «[[Blowin' in the Wind]]» og «[[Masters of War]]» førte «[[protestsang]]ene» til et bredere publikum.

[[The Byrds]] spilte Bob Dylans «[[Mr. Tambourine Man]]» og dette blir regnet som starten på [[folkrock]] som musikksjanger. Dette medvirket også til utviklingen av [[psykedelisk rock]]. Dylan tok det videre og sangen «[[Like a Rolling Stone]]» ble en stor hit i USA. [[Neil Young]]s innovative tekster og skrikende elektriske gitar dannet en annen variant av folkrock. Andre folkrockartister er [[Simon & Garfunkel]], [[Joan Baez]], [[The Mamas & the Papas]], [[Joni Mitchell]], [[Bobby Darin]] og [[The Band]].

I Storbritannia begynte [[Fairport Convention]] å benytte rocketeknikker på tradisjonell britisk [[folkemusikk]] og andre grupper som [[Steeleye Span]], [[Lindisfarne (band)|Lindisfarne]], [[Pentangle]] og [[Trees]] fulgte etter. [[Alan Stivell]] i [[Bretagne]] gjorde mye av det samme her.

=== Progressiv rock ===
[[Fil:Yes concert.jpg|mini|[[Yes]] holder konsert i Indianapolis i 1977]]
{{utdypende|Progressiv rock}}
[[Progressiv rock|Progressive rockeband]] gikk bort fra de etablerte og vanlige normene for hvordan rock skulle høres ut og eksperimenterte med forskjellige instrumenter, låttyper og musikalske former. Enkelte band, som [[Pink Floyd]], [[The Moody Blues]], [[Procol Harum]], [[King Crimson|King Crimsons]], [[Jethro Tull]] og [[Yes]], eksperimenterte med nye instrumenter, som [[tverrfløyte]] og andre blåseinstrumenter, strykere og fulle orkester. Mange av disse bandene lagde låter som flyttet seg langt fra de tre minutt lange rockelåtene til lengre, stadig mer sofistikerte og ofte pompøse låter og strukturer. Bandet og albumet som definerte sjangeren var britiske King Crimson med ''[[In the Court of the Crimson King]]'' fra [[Musikkåret 1969|1969]]. Progressive rockeband lånte musikalske ideer fra klassisk musikk, jazz, elektronisk og eksperimentell musikk. Progressive rockelåter kunne variere fra svulstige, vakre låter til atonale, disharmoniske og kompliserte låter. Få av dem klarte å oppnå stor suksess, men mange hadde en stor tilhengerskare som fulgte seg. Pink Floyd, Yes, [[Marillion]], [[Rush]], [[Genesis]] og et par andre var blant de få bandene innen sjangeren som klarte å skape hitsingler og nå ut til de store massene.

Sent i 1960-årene begynte det tyske publikumet å lytte til progressive rockeband fra Storbritannia og USA. I denne perioden spilte avantgardmusikere i [[Tyskland]] elektonisk klassisk musikk. Disse tyske avantgardmusikerne tilpasset de elektriske instrumentene sine og dannet en musikkstil som var en blanding av psykedelisk og progressive rock. Tidlig i 1970-årene blandet tysk progressiv rock (senere kalt ''[[krautrock]]'') jazz ([[Can (band)|Can]]) og asiatisk musikk ([[Popol Vuh (tysk rockeband)|Popol Vuh]]). Musikken fra band som [[Kraftwerk]] og [[Tangerine Dream]] påvirket etter hvert utviklingen av [[Elektronisk musikk|''elektronisk musikk'']] og andre tilknytte sjangrer.

I [[Italia]] var også progressiv rock populært i 1970-årene. Av italienske progrockband verdt å nevne er [[Premiata Forneria Marconi]], [[Le Orme]], [[Banco del Mutuo Soccorso]] og [[Area (band)|Area International Popular Group]].

Norge hadde også et progressivt rockemiljø som startet i 1971 med albumet ''[[Friendship]]'' av [[Junipher Greene]]. Andre progressive band var [[Undertakers Circus]], [[Ruphus]], [[Aunt Mary]], [[Popol Vuh (rockeband)|Popol Vuh]], [[Prudence]] og [[Høst (band)|Høst]].

Rocken kom først til Russland på 1970- og 1980-årene, hovedsakelig som progressiv rock. I [[Sovjetunionen]] var det offisielt forbud mot rock, siden den kom fra Vesten, så det var ingen rockeband som ga ut offisielle album. Det var derimot mange undergrunnsband som holdt konserter i leiligheter, «hvertirniks». Populære band som [[Akvarium (band)|Akvarium]] og [[Kino (band)|Kino]] var pionerer innen russisk rock. De inkluderte ofte fløyte, klarinett, cello, fiolin, saksofon og andre instrumenter som ikke var så vanlig å høre i progressiv rock. I 1986 ble albumet ''[[Red Wave]]'' gitt ut i USA med de fire populære russiske rockebandene [[Kino (band)|Kino]], [[Akvarium (band)|Akvarium]], [[Alisa (band)|Alisa]] og [[Strange Games]].

=== Psykedelisk rock ===
{{utdypende|Psykedelisk rock}}
Psykedelisk musikk startet ut fra folkemusikkbevegelsen og [[The Holy Modal Rounders]] populariserte uttrykket i 1964. Med bakgrunn i folk- og jugbandmusikk ble band som [[Grateful Dead|The Grateful Dead]] og [[Big Brother & The Holding Company]] to store band innen sjangeren i USA.

[[The Fillmore]] var et fast konsertsted for andre tidligere jugband som [[Country Joe and the Fish]] og [[Jefferson Airplane]]. Andre steder hadde [[The Byrds]] en hit med «[[Eight Miles High]]». [[13th Floor Elevators]] ga ut albumet ''[[The Psychedelic Sounds of the 13th Floor Elevators]]''. Musikken ble i økende grad assosiert med motstand mot [[Vietnamkrigen]].

I [[England]] startet [[Pink Floyd]] utviklingen av den psykedeliske rockebevegelsen i 1965. I 1966 hadde bandet [[Soft Machine]] oppstått. [[Donovan]] hadde en folkemusikkpåvirket hit med «[[Sunshine Superman]]», en av de tidligere psykedeliske popsangene. I august 1966 ga [[The Beatles]] ut albumet ''[[Revolver (album)|Revolver]]'' som inneholdt den psykedeliske «[[Tomorrow Never Knows]]», og «[[Yellow Submarine (sang)|Yellow Submarine]]». [[The Beach Boys]] svarte med å gi ut ''[[Pet Sounds]]'' i USA. Med bakgrunn i [[bluesrock]] debuterte den britiske supergruppen [[Cream]] i desember samme år og [[Jimi Hendrix]] ble populær i Storbritannia før han reiste tilbake til USA.

I 1967 ble det utgitt flere banebrytende album innen psykedelis rock, som det første albumet til [[The Doors]] og [[Jefferson Airplane]]s populære ''[[Surrealistic Pillow]]''. The Beatles ga ut ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]'' i juni og mot slutten av året kom [[Pink Floyd]] med ''[[The Piper at the Gates of Dawn]]'', Cream med ''[[Disraeli Gears]]'' og selv [[The Rolling Stones]] med ''[[Their Satanic Majesties Request]]''. [[Summer of Love]] nådde toppen med [[Monterey-festivalen|Monterey Pop Festival]] med band som [[Jefferson Airplane]] og [[Janis Joplin]] og [[Jimi Hendrix]] ble introdusert for et større publikum.

Rock 'n' Roll som en samlende samfunnsbevegelse nådde et toppunkt med de store [[Musikkfestival|rockefestivalene]] på slutten av 1960-årene. Den mest kjente av disse var [[Woodstockfestivalen|Woodstock]] i 1969 som startet som en tre dager lang kunst- og musikkfestival og endte som en «happening» med mange hundre tusen ungdommer til stede. Sent i 1960-årene blandet [[Led Zeppelin]] psykedelia sammen med tradisjonelle bluessanger.

Psykedelisk rock fikk et lite oppsving i midten av 1980-årene med band som [[Echo & The Bunnymen]] og [[R.E.M.]], som benyttet ideer fra band som [[The Doors]] og [[The Byrds]] i den blomstrende postpønk-bevegelsen. I tillegg brukte band fra [[Los Angeles]], en bevegelse kalt [[Paisley Underground]], psykedelia og folkrock fra 1960-årene i amerikansk [[New Wave]].

=== Rock som motkulturbevegelse ===
{{utdypende|Motkultur}}
Sent i 1950-årene ble den amerikanske motkulturen kalt [[beatnik]] assosisert med antikrigsbevegelser som var mot atombomber, som [[Campaign for Nuclear Disarmament|CND]] i Storbritannia. Begge var assosiert med [[jazz]]bevegelsen og den stadig voksende [[folkevise]]bevegelsen.