Redigerer Rjukanbanen (avsnitt)

== Museumsbanedrift ==
[[File:Gaustatoppen - no-nb digifoto 20151127 00172 NB MIT FNR 14063 (cropped).jpg|thumb|Banen gjennom [[Vestfjorddalen]] med [[Gaustatoppen]] i bakgrunnen. {{byline|[[Jac Brun]], 1954}}]]
Etter nedleggelsen i 1991 er det gjort flere forsøk på å få til museumsbanedrift på Rjukanbanen. I 1996 ble {{ikkerød|Stiftelsen Rjukanbanen}} opprettet av eierne [[Telemark|Telemark fylkeskommune]], [[Notodden|Notodden kommune]] og [[Tinn (kommune)|Tinn kommune]] for å kunne bevare banen og drive museumsjernbane.<ref name="srjb-arkiver" /> I løpet av årene 1997–2002 ble banen, jernbanemateriell, fergene og tilhørende eiendommer overført fra Hydro Transport til stiftelsen.<ref name="srjb-årsberetning2008" />

Av jernbanemateriellet som stiftelsen overtok var de elektriske lokomotivene 9 og 10, diesellokomotivene 20 og 22, internt vedlikeholdsmateriell og en del godsvogner.{{Sfn|Payton|Lepperød|1995|s=191}} Fra {{ikkerød|Rjukan Salpeterfabriker}} overtok man en liten skiftetraktor av typen ''Schöma CFL 40 VR'' fra {{ikkerød|Schöma|Christoph Schöttler Maschinenfabrik}}. Traktoren er bygget i 1971, men ble anskaffet brukt til Rjukan på midten av 1980-årene. Siden den ikke hadde noe kjent nummer ble den da tildelt nummer 23, som var det første ledige nummeret etter Henschel-lokene.<ref name="mdb-schöma" /> Fra {{ikkerød|Eidanger Salpeterfabriker}} overtok man et diesellok av typen ''Henschel DH 360'' fra 1956 med nummer 18,<ref name="mdb-henschel-dh360" /> og nummer 19, som ble levert samtidig med og var identisk med 20–22.<ref name="mdb-henschel-dh500ca" />

Det ble også anskaffet gammelt materiell fra NSB, som ikke hadde noen spesiell tilknytning til Rjukanbanen. Skiftetraktor [[Skd 213|Skd 213.65]] ble anskaffet og gitt nummer 24, etter Schöma-traktoren.<ref name="mdb-skd213-65" /> Det ble også anskaffet flere motor-, mellom- og styrevogner av [[NSB type 67|type 67]] og [[NSB type 68|type 68]],<ref name="mdb-type67" /><ref name="mdb-type68" /> da det ikke fantes brukbart persontogmateriell igjen på banen. [[Norsk jernbanemuseum]]s [[El 9|El 9.2064]] ble deponert hos stiftelsen, men ble i 2008 overtatt av jernbaneselskapet Norsk Transport AS,<ref name="mdb-el9-2064" /> og senere hugget.

I forbindelse med banens 100-årsjubileum ble det kjørt jubileumsveterantog 8. og 9. august 2009 både på Rjukanbanen og Tinnosbanen i samtrafikk med «Storegut». Disse togene ble kjørt av [[Norsk jernbanemuseum|Norsk Jernbanemuseum,]]  med materiell fra [[Norsk Jernbaneklubb]] og Norsk jernbanemuseum, som for øvrig ikke hadde noen historisk tilknytning til banen.<ref name="ta2009-05-18" /><ref name="jbv2009-08-10" /> På Rjukanbanen ble togene trukket av diesellokomotiv [[Di 2|Di 2.841]], mens de på Tinnosbanen ble trukket av damplokomotiv [[NSB type 30|30a.271]], med trevogner fra [[Norges Statsbaner|NSB]] på begge baner.

1. desember 2012 overtok [[Norsk Industriarbeidermuseum]] (NIA) ansvaret og eierskapet av jernbaneanlegget, med materiell og bygninger, samtidig som stiftelsen ble avviklet.<ref name="varden2012-12-01" /> Lok nummer 20 ble i 2013 sendt til [[Marienborg]] i Trondheim for en større revisjon, og returnerte til Rjukan i 2015. Våren 2016 fikk NIA godkjennelse fra [[Statens jernbanetilsyn]] til å drive museumsbanevirksomhet,<ref name="oep2015–1306" /> så fra og med juli 2016 kom man i gang med regulær museumsbanetrafikk to dager i uka i sommersesongen, i tillegg til mulighet for chartertog.<ref name="radiorjukan2016-06-04" /> Dermed var en drøm realisert for Rjukanbanens venner, som har tatt seg av og sett etter anlegget etter at driften ble stoppet i 1991.

I 2019 ble tidligere NSB personvogner 643, 650 og 18149 deponert hos Nia. Vognene eies henholdsvis av Norsk Jernbaneklubbs materiellstiftelse Norsk Jernbanearv (643 og 650) og Norsk Jernbanemuseum (18149). Vognene ble transportert til Rjukan på en bil spesielt utstyrt for transport av jernbanevogner, siden Tinnosbanen ikke var farbar. Vognene ble tatt i bruk i museumstogene på Rjukanbanen i 2021. Disse vognene er det nærmeste man i dag kommer Rjukanbanens personvognmateriell, som ble hugget på slutten av sekstitallet.

Nia har også overtatt 3 såkalte lastetraktorer fra Bane Nor. En maskin med lift, en med kran, og en maskin som reservedeler.