Redigerer Rjukan (avsnitt)

=== Hagebyen Rjukan ===
Vesentlige deler av Rjukans boligmasse ble opprinnelig bygget etter [[Hageby|hagebyens]] prinsipper.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tinn-kommune.com/Arkitektur/Rehabilitering.html|tittel=REHABILITERING OG TILBAKEFØRING AV BYGNINGER|besøksdato=2017-02-10|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=www.tinn-kommune.com|forlag=Tinn kommune|sitat=Egne Hjem Bevegelsen er ingen egen stilretning, men har gitt bygningsmasse med særpreg. Utgangspunktet var engelskmannen Ebeneser Howards ideer om hagebyer Dette startet flere pionerprosjekter for å bedre arbeidernes kår. I Rjukan oppsto en hel bydel som følge av dette. Det største og mest helhetlige egne hjem området i Norge. Den engelske hagebytanken ble i Norge gitt et nasjonalt særpreg. Små trehus i 1,5 etasje med klassiske trekk, bratt takvinkel og smårutete vinduer. Husene skulle være omgitt av store hager. / Da Norsk Hydro startet opp i Rjukan like etter århundreskiftet, opprettet firmaet et eget byplan-kontor, Rjukan byanlegg. Her skulle det anlegges en ny by for arbeidere og funksjonærer. Forbildene for reguleringen av Rjukan ble hentet fra engelske og tyske industribyer. Rjukan er anlagt som en hageby og som følge av fjellene ble den en langstrakt båndby. Sentrum i bebyggelsen er torget på Bøen. Ellers var byen organisert med forholdsvis ensartete arbeiderstrøk i dalbunnen og med funksjonærboliger i dalsiden}}</ref> [[Magnus Poulsson]] var en av de sentrale arkitektene som Norsk Hydro benyttet til dette arbeidet.