Redigerer Ringeriksbanen (avsnitt)

===Relansering av idéen===
I 1955 lanserte bergensmannen [[Fritz Rieber]] en idé for avkorting av Bergensbanen; med [[Ulrikstunnelen]], elektrifisering mellom Voss og Bergen, og bygging av Ringeriksbanen. Prosjektet skulle finansieres av et privat aksjeselskap og betales med en avgift på billettene over 20 år, som var lik reduksjonen i billettprisen på grunn av kortere bane. i løpet av tjue år gjelden ville bli dekket. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i 1955, men endret etter ett år, slik at bare strekningen rundt Bergen skulle gjennomføres.<ref>Holøs (1984) s. 99–102</ref> Statsminister [[Trygve Bratteli]] kommenterte at en privat gjeldsfinansiering vil måtte konkurrere med gjeld tatt opp av regjeringen på andre jernbaneprosjekter, siden politikerne måtte se den nasjonale økonomien som helhet, og at privat finansiering ikke ville gjøre at flere baner kunne bygges. Kostnadene var beregnet til 100 millioner kroner.<ref name=rodland />

Nye forslag ble debattert i Stortinget i 1978, og igjen i 1984, men ble ikke vedtatt. Den endelige beslutningen om å bygge banen ble tatt i 1992, som en del av en politisk byttehandel mellom [[Arbeiderpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]. Arbeiderpartiet skulle støtte byggingen av banen, hvis Sosialistisk Venstreparti støttet bygningen [[Europavei 16]] via [[Lærdalstunnelen]] og [[Valdres]], i stedet for via [[Hol (Buskerud)|Hol]] eller [[Eidfjord]]. Ifølge avtalen skulle Ringeriksbanen ferdigstilles i 1997.<ref name=rodland /> Vedtak i Stortinget, 18 juni 1992: «Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss – Oslo), med sikte på oppstart i planperioden 1994 - 97. Det legges til grunn at prosjektet ikke skal fortrenge prioriterte investeringer på for eksempel Østfold- og Vestfoldbanen, eller i Intercitysammenheng. Prosjektet innarbeides og vurderes nærmere i Norsk Jernbaneplan for 1994-97.»

Jernbanedirektør [[Steinar Killi]] uttalte i 2008 Ringeriksbanen kunne ferdigstilles i perioden 2010–2019, hvis den samlede finansiering av jernbanen økte i kommende [[nasjonal transportplan]].<ref>{{Kilde www |ref =  |url = https://www.nrk.no/buskerud/mer-til-tog-1.4546638 |tittel = Mer til tog |besøksdato = 2017-07-26 |utgiver = NRK |dato = 2008-01-17 }}</ref> Det ble også forestått å utvide [[Europavei 16 (Norge)|E16]] mellom Sandvika og Hønefoss, både som et alternativ og supplement til ny jernbane. Det ville innebære en økning fra to til fire felts motorvei på de første 17 km fra Bjørum til Hvervenmoen, og var beregnet til å koste 3,5 milliarder kroner.<ref>{{cite web |url=http://www.vegvesen.no/cs/Satellite?c=Page&cid=1152522320050&pagename=VPE16Barum%2FPage%2FVPside |authorlink=Norwegian Public Roads Administration|author=Statens Vegvesen|title=E16 Sandvika - Sollihøgda |accessdate=4. juni 2008|language=Norwegian Bokmål}} {{Dead link|date=September 2010|bot=H3llBot}}</ref>

[[Samferdselsdepartementet]] bestilte i 2006 en [[konseptvalgutredning]] (KVU) av Ringeriksbanen som skulle gjennomføres av [[Jernbaneverket]]. Den første rapporten ble ferdigstilt 19. september 2008, og hadde så store mangler at den ikke ble sendt til kvalitetssikring som planlagt. Samme år ble Jernbaneverket pålagt å lage en revidert versjon, som ble ferdigstilt i juni 2011. I september 2012 konkluderte departementet med at heller ikke den andre rapporten hadde et tilfredsstillende grunnlag for ekstern kvalitetssikring.<ref>{{Kilde www|url=https://webdav.ringerike.kommune.no/webdav/Formannskapssaker%20-%20h%C3%B8st%202012-%20v%C3%A5r%202015/Ringerikstinget%2012%2011%2027/Samf%20dep%20Konseptvalgutredning%20(KVU)%20for%20Ringeriksbanen%20og%20E16.pdf|tittel=Konseptvalgutredningen (KVU) for Ringeriksbanen|besøksdato=|forfattere=Samferdselsdepartementet|dato=24.09.2012|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2021-10-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211028091137/https://webdav.ringerike.kommune.no/webdav/Formannskapssaker%20-%20h%C3%B8st%202012-%20v%C3%A5r%202015/Ringerikstinget%2012%2011%2027/Samf%20dep%20Konseptvalgutredning%20(KVU)%20for%20Ringeriksbanen%20og%20E16.pdf|url-status=yes}}</ref> Samferdselsdepartementet hadde flere innvendinger mot utredningen: føringene på å velge en trasé mellom Hønefoss og Sandvika hadde vært for sterke, den samfunnsøkonomiske analysen var for svak og utredningen var ikke oppdatert i henhold til politiske signaler om å satse på høyhastighet med dobbelt spor. Resultatet av bortleggingen var at planleggingen av E16 ikke lenger var knyttet til planleggingen av jernbanen.<ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://www.ringblad.no/nyheter/article6254462.ece |tittel = Dropper planen om Ringeriksbanen 1 |etternavn = Mannsverk | fornavn = Pål Tr. |besøksdato = 2017-07-26 |utgiver = [[Ringerikes Blad]] |dato = 2012-09-26 }}</ref>

I 2015 ble en ny utredning klar. E16 var med i prosjektet igjen, og prisen for Ringeriksbanen og vei E16 Skaret–Hønefoss ble anslått til 26 milliarder.<ref>[https://www.nrk.no/norge/26-milliarder-til-ny-ringeriksbane-1.12525369 26 milliarder til ny Ringeriksbane]</ref> Da var planlagt byggestart fire år senere, i 2019. Ifølge Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 er byggestart satt til 2021–2022, fire år senere.<ref>{{Kilde www |url=http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/om-prosjektet/ |tittel=Fakta om prosjektet |besøksdato=2017-10-09 |arkiv-dato=2017-10-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171010005038/http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/om-prosjektet/ |url-status=yes }}</ref> Ferdigstillelse og åpning anslås til 2028 eller 2029.<ref name=":0" /> I 2019 er byggekostnaden for Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 beregnet til 33,9 mrd. kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/innhold/2019/tydelige-anbefalinger-i-endelig-forslag-til-statlig-reguleringsplan/|tittel=Tydelig anbefaling i endelig forslag til statlig reguleringsplan|besøksdato=|forfattere=Bane NOR|dato=20.05.2019|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-09-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200930151441/https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/innhold/2019/tydelige-anbefalinger-i-endelig-forslag-til-statlig-reguleringsplan/|url-status=yes}}</ref> Den samfunnsøkonomiske netto nytten av prosjektet er i 2020 beregnet til minus 21,7 mrd kroner, se dok. side 28.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/13a80858d58a47e1a23e944b7144ee9b/j-jernbanedirektoratet-og-bane-nor---prioriteringer-i-jernbanesektoren.pdf|tittel=Prioriteringer i jernbanesektoren|besøksdato=|forfattere=Jernbanedirektoratet og Bane NOR|dato=17.03.2020|forlag=|sitat=}}</ref> Klimagassutslippene ved å bygge og drifte Fellesprosjektet i 60 år er beregnet å være 13,6 ganger høyere enn innsparte utslipp ved at noen går over fra fly og bil til tog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/globalassets/documents/prosjekter/ringeriksbanen-og-e16/reguleringsplan/horingsdokumenter-reguleringsplan/klimabudsjett-for-infrastruktur-og-transport.pdf|tittel=Klimabudsjett for infrastruktur og transport|besøksdato=|forfattere=|dato=Februar 2018|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2021-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128230430/https://www.banenor.no/globalassets/documents/prosjekter/ringeriksbanen-og-e16/reguleringsplan/horingsdokumenter-reguleringsplan/klimabudsjett-for-infrastruktur-og-transport.pdf|url-status=yes}}</ref> Overgangen fra fly til tog er beregnet til ca. 2,4 % av trafikken Flesland-OSL i 2019. Mesteparten av klimagevinsten antas å komme fra overgang fra buss til tog mellom Hønefoss og Sandvika/Oslo. Personbiltrafikken forventes å øke.