Redigerer Riksvei (avsnitt)

==== Status etter forvaltningsreformen ====
I 2011 hadde 69&nbsp;prosent av riksveinettet en [[årsdøgntrafikk]] (ÅDT) lavere enn 4000 kjøretøy, hvorav halvparten hadde mindre enn 1500 kjøretøy. Om lag 11&nbsp;prosent hadde en ÅDT på over {{formatnum:12000}} kjøretøy. Om lag 6900 km (66&nbsp;prosent) av riksveinettet hadde en veibredde på under 8,5&nbsp;meter, og rundt 1660 km manglet gul midtlinje. Dette var veier som i hovedsak var samlere enn 6&nbsp;meter. 

Om lag 2500 km (24&nbsp;prosent) av riksveinettet hadde fartsgrense lavere enn 80&nbsp;km/t, mens om lag 1150 km (11&nbsp;prosent) hadde fartsgrense 90 eller høyere.. I 2014 var det 20 punkter på riksveinettet med fri høyde lavere enn 4,2&nbsp;meter – fordelt på 10 underganger og 10 tunneler (20&nbsp;km). Etter åpningen av [[Hardangerbrua]] og [[Kvivsvegen]] i henholdsvis 2013 og 2012, ble antall [[Ferjesamband i Norge|riksveiferjesamband]] redusert fra 18 til 17. I 2014 var det om lag 400 kjente skredpunkter på riksveinettet. På riksveinettet var det samtidig nærmere 500 tunneler. Lengden på disse, inkludert hovedløp og ramper, var rundt 550&nbsp;km. I perioden 2004–2009 var det i gjennomsnitt 105 drepte og 300 hardt skadde per år på riksveinettet. 

I løpet av perioden 2010–2013 var det planlagt åpnet 54&nbsp;km firefeltsveier, og i 2014 var det rundt 540 kilometer firefeltsveier på riksveinettet.<ref name="Stamnettutredning">{{Kilde www
 |url = http://www.ntp.dep.no/2014-2023/pdf/2011_04_07_stamnettutredning_svv.pdf
 |tittel = Stamnettutredning: Riksvegnettet
 |besøksdato = 2011-04-07
 |forfatter = 
 |utgiver = [[Statens vegvesen]]/Vegdirektoratet
 |dato = 2011-04-07
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>