Redigerer Richard Wagner (avsnitt)

=== Kong Ludwig IIs støtte (1864–1871) ===
[[Fil:König Ludwig II. von Bayern in Generalsuniform mit dem Krönungsmantel.jpg|miniatyr|høyre|[[Ludwig II av Bayern]] i 1865, året etter han overtok tronen. <small>Portrettmaleri av Ferdinand von Piloty.</small>|300x300px]]
Wagners skjebne fant et nytt vendepunkt i 1864 da kong [[Ludwig II av Bayern|Ludwig II]] besteg [[Bayern]]s trone i en alder av 18 år. Denne unge kongen, en brennende beundrer av Wagners operaer siden barndommen, fikk komponisten brakt til [[München]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 3)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=212-220}}</ref> Han avviklet Wagners betraktelige gjeld og la planer om å få hans nye opera satt opp. Etter svære problemer i øvelsesforløpet ble ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' en enorm suksess ved premieren på [[Bayerische Staatsoper|hoffteateret i München]] den 10. juni 1865.

I mellomtiden var Wagner blitt opptatt av en annen affære, denne gangen med [[Cosima Wagner|Cosima von Bülow]], dirigenten [[Hans von Bülow]]s kone. Hans von Bülow var en av Wagners viktigste støttere og dirigerte premieren av ''Tristan und Isolde''. Cosima var [[Franz Liszt]]s og den berømte grevinne [[Marie d'Agoult]]s uekte datter. Hun var 24 år yngre enn Wagner. Liszt, som var Wagners venn, mislikte forholdet mellom de to. I april 1865 fødte Cosima imidlertid Wagner en uekte datter som fikk navnet Isolde.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols (Vol 3)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=366}}</ref> Affæren var en skandale i München og for å gjøre saken verre falt Wagner i unåde blant medlemmer av hoffet som fryktet hans innflytelse på kongen. I desember 1865 ble  Ludwig endelig nødt til å be komponisten å forlate München. Han tenkte også over idéen om å abdisere for å kunne følge sin helt i eksilet, men Wagner talte ham hurtig fra det.

Ludwig fikk Wagner plassert i villa [[Tribschen|Triebschen]] ved innsjøen [[Vierwaldstättersee]] i [[Sveits]]. Her ble ''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger von Nürnberg]]'' (''Mestersangerne fra Nürnberg'') ferdigkomponert i 1867. Premieren fant sted i [[Bayerische Staatsoper|München]] den 21. juni det følgende året.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.).|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=301}}</ref> I oktober overbeviste Cosima Hans von Bülow om en skilsmisse, og Richard og Cosima ble da gift den 25. august 1870 (Liszt frasto å tale med sin svigersønn i de følgende årene). Juledagen det året forærte Wagner Cosima verket ''[[Siegfried-Idyll]]'' i fødselsdagsgave.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=311}}</ref> Ekteskapet med Cosima varte resten av Wagners liv. De fikk enda en datter, Eva, og en sønn, [[Siegfried Wagner|Siegfried]].

Det var i [[Tribschen]] i 1869 at Wagner først møtte filosofen [[Friedrich Nietzsche]] som raskt ble en god venn. Wagners idéer øvde en vesentlig innflytelse på Nietzsche som var 31 år yngre enn komponisten. Nietzsches første bok, ''Die Geburt der Tragödie'' (''Tragediens fødsel'') fra 1872 var tilegnet Wagner. Forholdet mellom dem ble allikevel med tiden bitrere ettersom Nietzsche ble stadig mer desillusjonert i forhold til forskjellige deler av Wagners tenkning som for eksempel hans pasifisme og hans antisemittisme. I ''Der Fall Wagner'' (''Tilfellet Wagner'') fra 1888 og i ''Nietzsche kontra Wagner'' fra 1889 fordømte han Wagner som dekadent og korrupt og kritiserte endog sin egen tidligere beundring for komponisten.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=52}}</ref>