Redigerer Revisjonisme (avsnitt)

=== Moderne revisjonisme ===
[[Fil:Red Guards in Tian'anmen Square.jpg|miniatyr|[[Rødegardistene|Rødegardister]] demonstrerer på [[Den himmelske freds plass|Den himmelske freds]] plass i Beijing i 1966. Typiske innslag i perioden var plakater med bilder av ledende kommunister som Marx, Engels, Lenin, [[Stalin]] og [[Mao]]. På andre plakater kunne en eksempelvis lese: «Avvis moderne revisjonisme, forsvar Marx og Engels.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d1ae3cf9e4c3fd488c49517308952040|tittel=Cappelens verdenshistorie|etternavn=Grimnes|fornavn=Ole Kristian|utgiver=Cappelen forlag|år=1986|isbn=|bind=Bind 18: Den todelte verden|utgivelsessted=Oslo|side=219|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>]]
Gjennom 1960-årene ble den antirevisjonistiske posisjonen ytterligere popularisert i opposisjon til de [[Liberalisme|liberalistiske]] reformene i [[Sovjetunionen]] i kjølvannet av [[Nikita Khrusjtsjov]], gjennom det som innen den internasjonale kommunistiske bevegelsen gjerne omtales som «Den store polemikken» mellom Kina og Soviet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/48510a9a004e09fd49704e463d8ed47c|tittel=Den store polemikken: Bind 1-3|etternavn=|fornavn=|utgiver=Oktober forlag|år=1977|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Bakgrunnen for den store polemikken var en tale holdt av Khrusjtsjov på et hemmelig møte under [[Sovjetunionens kommunistiske parti|Sovjetunionens kommunistpartis]] (SUKP) partikongress i 1956, og som noen måneder senere ble lekket til ''[[The New York Times|New York Times]]''. Khrusjtsjov rettet her ikke bare kraftige angrep mot ledelsen under [[Josef Stalin]], men hevdet videre at endringer i den verdenspolitiske situasjonen medførte at sameksistens med kapitalismen og en «fredens vei til sosialismen» nå var blitt mulig. Mens han innrømmet nødvendigheten av bruk av revolusjonær vold under [[Oktoberrevolusjonen]], mente han at arbeiderklassen nå kunne komme til makt gjennom [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] representasjon.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.marxists.org/history/erol/ca.secondwave/alive-polemic.htm|tittel=A Brief History of The Great Polemic Between the Communist Parties of China & Soviet Union|besøksdato=26.09.2018|forfattere=|dato=08.12.1979|opprinnelsesår=|forlag=Alive Magazine|sitat=|via=marxists.org}}</ref>

Kort tid etter utga [[Det kinesiske kommunistiske parti|Det kinesiske kommunistpartis]] (KKP) [[politbyrå]] en serie uttalelser om SUKPs kongress, hvor de blant annet forsvarte Stalin, og framholdt nødvendigheten av [[proletariatets diktatur]] og revolusjonær, [[Imperialisme|antiimperialistisk]] kamp fra proletariatets side for å sikre seg makt. I juni 1963 brøt polemikken for fullt ut i den internasjonale offentligheten, da KKP etter henvendelse fra SUKP publiserte et over 100 sider langt svar med tittelen «Et forslag vedrørende den generelle linjen i den internasjonale kommunistbevegelsen».<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/AProposalConcerningTheGeneralLineOfTheInternationalCommunistMovement|tittel=A Proposal Concerning the General Line of the International Communist Movement|etternavn=Central Committee|fornavn=Communist Party of China|utgiver=Foreign language press|år=1963|isbn=|utgivelsessted=Beijing|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I brevet retter KKP skarp kritikk av SUKPs politikk, som de karakteriserer som revisjonisme og et svik mot marxismen-leninismen.

[[Det kinesisk-sovjetiske bruddet|Det politiske bruddet]] mellom SUKP og KKP ble endelig beseglet året etter, da de såkalte Moskva-samtalene om mulighet for gjenforening mellom partiene havarerte.<ref name=":1" /> Forholdet mellom KKP og SUKP var og ble uforsonlig, og munnet ut i en rekke større og mindre væpnede sammenstøt gjennom 1960-årene. Bruddet toppet seg i [[Den kinesisk-sovjetiske grensekonflikten|grensekonflikten mellom Kina og Sovjet]] i 1969, en hendelse som for ettertiden kom til å markere et monumentalt vendepunkt i [[den kalde krigen]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d1ae3cf9e4c3fd488c49517308952040|tittel=Cappelens verdenshistorie|etternavn=Grimnes|fornavn=Ole Kristian|utgiver=Cappelen forlag|år=1986|isbn=82-02-04952-0|bind=Bind 18: Den todelte verden|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=214–219|kapittel=|sitat=}}</ref>

Mens myndighetene i [[Warszawapakten|Warszawapakt]]-landene, med unntak av [[Albania]], fulgte Khrustjtsjovs og senere [[Leonid Bresjnev|Bresjnevs]] [[avspenningspolitikk]] overfor USA og NATO, vokste det samtidig fram en omfattende bevegelse som stilte seg bak KKP og [[Mao Zedong|Mao Zedongs]] kompromissløse linje for [[Folkekrigen|langvarig folkekrig]] og [[Kulturrevolusjonen|kulturrevolusjon]], med særlig base i landene i periferien av den rådende todelingen mellom [[Østblokken|øst]]- og [[vestblokken]], som Peru, Colombia, [[India]], [[Nepal]], [[Sri Lanka]], [[Filippinene]], [[Palestina]], [[Afghanistan]], [[Zaïre]], [[Sør-Afrika]], [[Etiopia]] med flere, som mer og mer ble omtalt som deler av [[den tredje verden]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d1ae3cf9e4c3fd488c49517308952040|tittel=Cappelens verdenshistorie|etternavn=Grimnes|fornavn=Ole Kristian|utgiver=Cappelen forlag|år=1986|isbn=82-02-04952-0|bind=Bind 18: Den todelte verden|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=Den tredje verden|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/b7397f7209f946ec5e036a4b8ca4f486|tittel=Den vestlige maoismens sammenbrudd og Krisa i AKP(ml)|etternavn=Øgrim|fornavn=Tron|utgiver=Forlaget oktober|år=1982|isbn=82-7094-325-8|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=Den internasjonale maoistiske bevegelsen (ca.) 1960–1980|sitat=}}</ref> Også i [[Vesten]] sprang det i nærmest samtlige land (med unntak av [[Andorra]] og [[Liechtenstein]]) fram en rekke uttalte maoistiske organisasjoner og partier, om enn av varierende størrelse og innflytelse, som eksempelvis [[Black Panthers|Black Panther Party]] i USA og [[Arbeidernes kommunistparti|Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene)]] i Norge.

I kjølvannet av Maos død og [[Deng Xiaoping|Deng Xiaopings]] maktovertakelse i 1976 skulle man imidlertid i løpet av få år komme til å se omfattende kursendringer også i Kina, til forveksling lik dem man allerede hadde sett i Sovjetunionen. Den såkalte «[[firerbanden]]» ble nå rensket ut av partiet, og kulturrevolusjonen karakterisert som et «feilgrep». Selv om KKPs nye ledere var varsomme med å sverte Mao åpent, ble hans politiske teorier og bidrag utsatt for kraftige angrep og i praksis avvist.<ref>{{Kilde bok|tittel=Mao's China and After: A History of the People's Republic|etternavn=Meisner|fornavn=Maurice|utgiver=Free Press|år=1999|isbn=0684856352|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Også i Vesten framkalte den nye politikken i Kina mye oppstuss og forvirring, omtalt av ledende teoretikere i norsk ml-bevegelse som en «indre krise» og et «sammenbrudd» i den vestlige kommunistiske bevegelsen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/b7397f7209f946ec5e036a4b8ca4f486|tittel=Den vestlige maoismens sammenbrudd og krisa i AKP(ml)|etternavn=Øgrim|fornavn=Tron|utgiver=Forlaget oktober |år=1982 |isbn=82-7094-325-8 |utgivelsessted=Oslo |side=|sider= |kapittel= 'Indre' krise etter (ca.) 1976|sitat=}}</ref> I likhet med SUKP og KKP beveget de fleste av kommunistpartiene i Vesten seg vekk fra den erklært antirevisjonistiske posisjonen og over til en rent reformistisk posisjon, slik også AKP i norsk sammenheng gjorde det, og i 2007 gikk sammen med [[Rød Valgallianse]] om å danne partiet [[Rødt]].

I mange av landene utenfor de imperialistiske sentrene i vest fortsatte derimot denne antirevisjonistiske kritikken av Sovjet og Kina med uforminsket styrke, og ble siden utviklet videre gjennom særlig [[Revolutionary Internationalist Movement]] og [[Den lysende sti|Perus kommunistparti (Røde fane)]].<ref>{{Kilde bok|url=http://bannedthought.net/International/RIM/Docs/RIM-Declaration-1984-A.pdf|tittel=Declaration of the Revolutionary Internationalist Movement|etternavn=|fornavn=|utgiver=Revolutionary International Movement|år=1984|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=If the theoretical struggle against modern revisionism played a vital role in the rebuilding of a Marxist-Leninist movement it was especially the Great Proletarian Cultural Revolution, an unprecedented new form of struggle, itself in large part a fruit of this combat against modern revisionism, that gave rise to a whole new generation of Marxist-Leninists. The tens of millions of workers, peasants and revolutionary youth who went into battle to overthrow the capitalist roaders entrenched in the party and state apparatus and to further revolutionise society struck a vibrant chord among millions of people across the world who were rising up as part of the revolutionary upsurge that swept the world in the 1960s and early 1970s.}}</ref>