Redigerer Rettsstat (avsnitt)

=== Tyskland ===
Ordet rettsstat er oversatt fra tysk, ''Rechtsstaat''. Det tyske ordet ble antakelig første gang tatt i bruk i 1798, men kom for alvor i forgrunnen ved hjelp av [[Robert von Mohl]]. Mohl var justisminister i [[Karl zu Leiningens regjering]], som også var den første [[Den midlertidige sentralregjering|midlertidige sentralregjering]] under [[Frankfurtparlamentet]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021208081|tittel=Politisk ideologi|forfatter=Seip, Jens Arup|fornavn=|forlag=Universitetsforlaget|år=|isbn=8200070867|utgivelsessted=Oslo|side=127, 128|sider=|kapittel=Rettsstaten. En studie i begrepsdannelse og begrepsforvirring.|sitat=|utgivelsesår=1988}}</ref> Bakgrunnen for bruken av begrepet var en økende reaksjon mot privilegier og enevelde som vokste frem i europeiske samfunn mot slutten av 1700-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021208081|tittel=Politisk ideologi|forfatter=Seip, Jens Arup|fornavn=|forlag=Universitetsforlaget|år=|isbn=8200070867|utgivelsessted=Oslo|side=147|sider=|kapittel=Rettsstaten. En studie i begrepsdannelse og begrepsforvirring.|sitat=|utgivelsesår=1988}}</ref> Ordet ble brukt i en løs betydning om en ordnet stat. Motsatsen var despotiet.<ref name=":0" />

På 1800-tallet var det borgerskapet i Tyskland som kjempet for den liberale rettsstaten. De ønsket sikkerhet for sine næringsinteresser mot inngripen fra monarkiet. Liberalismen krevde tilsidesettelse av alle skranker som sto i veien for individets frihet. Staten skulle begrense seg til å sikre den politiske og den næringsmessige frihet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/deutsche-demokratie/39300/rechtsstaat?p=all|tittel=Rechtsstaat {{!}} bpb|besøksdato=2018-09-09|forfattere=|dato=15. desember 2009|fornavn=Horst|etternavn=Pötsch|språk=de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Das wirtschaftlich aufstrebende Bürgertum hat die Prinzipien des liberalen Rechtsstaates im Kampf gegen den monarchischen Obrigkeitsstaat, der die Bürger als Untertanen bevormundete, durchgesetzt. Die politische Ideologie des Bürgertums, der Liberalismus, forderte die Beseitigung aller Schranken, die die Selbstentfaltung des Individuums behinderten. Der Staat sollte sich darauf beschränken, die politische Freiheit und die ungehinderte wirtschaftliche Betätigung der Bürger zu garantieren.}}</ref>De grunnleggende frihets- og likhetsprinsipper i rettsstaten, tilsa at produsent så vel som konsument, skulle kunne drive sin virksomhet uten innblanding fra staten. Den sosiale ulikhet og nød som den tøylesløse kapitalismen på 1800-tallet medførte, førte også til krav om at staten grep inn i næringsfriheten.<ref name=":4" />

Den nasjonalsosialistiske tid i Tyskland (1933–1945) og det påfølgende kommuniststyrte DDR (1949–1990), viste at den formelle binding mellom stat og lov ikke var tilstrekkelig for å sikre borgerne er reelt vern. Nasjonalsosialistenes lovgivning fra deres [[Nasjonalsosialistenes fullmaktslov|fullmaktslov]] til raselovene, gikk motsatt vei av å verne individet mot den vilkårlige makt. I DDR gjaldt sosialistisk lovgivning (sozialistische Gesetzlichkeit) som skulle tjene partiet og ikke individet. Den formelle lovstat måte derfor gis et reelt innhold for å tilfredsstille kravene til en rettsstat. Etter den grunnlov ([[Grundgesetz]]) som ble vedtatt for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) i 1949, er det [[Menneskeverd|menneskeverdet]] som har høyest rang av de verdier som grunnloven verner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/deutsche-demokratie/39300/rechtsstaat?p=all|tittel=Rechtsstaat {{!}} bpb|besøksdato=2018-09-09|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de}}</ref> 

I 1949 kom ordet rettsstat inn i landets grunnlov. Samtidig fikk også [[Sosialstat|sosialstaten]] et grunnlovsmessig vern. Tysklands delstater skal etter grunnloven være «sosiale rettsstater».<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/deutsche-demokratie/39300/rechtsstaat?p=all|tittel=Rechtsstaat {{!}} bpb|besøksdato=2018-08-23|forfattere=|dato=|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|forlag=|sitat=Artikel 28 (1) Die verfassungsmäßige Ordnung in den Ländern muß den Grundsätzen des republikanischen, demokratischen und sozialen Rechtsstaates im Sinne dieses Grundgesetzes entsprechen. (...)}}</ref> Ifølge [[Jens Arup Seip]] ble det tyske begrepet rettsstat på denne bakgrunn uklart («et ord uten konturer og en møllesten rundt halsen til tysk rettsvitenskap»).<ref name=":1" />