Redigerer Rettssaken mot Adolf Eichmann (avsnitt)

====Eichmanns samarbeidspartnere====
SS-offiser [[Dieter Wisliceny]] arbeidet sammen med Eichmann, blant annet ved gjennomføring av [[holocaust i Ungarn]] og i [[Holocaust i Hellas|Hellas]]. Wisliceny ble etter [[andre verdenskrig]] dømt til døden og hengt i Bratislava i 1948.<ref name="Braham">Braham, R. L. (2000). ''The politics of genocide: The Holocaust in Hungary''. Wayne State University Press.</ref> [[Alois Brunner]], en østerriksk SS-offiser, var en av Eichmanns nære medarbeidere. Etter å ha arbeidet for amerikanske okkupasjonsstyrker flyktet han til [[Syria]] og døde i Damaskus som gammel mann.<ref>{{Kilde avis|tittel=NS-Verbrecher Alois Brunner: Elender Tod im syrischen Asyl|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article161072945/NS-Verbrecher-Brunner-erlitt-in-Syrien-einen-elenden-Tod.html|dato=2017-01-11|besøksdato=2019-03-30|etternavn=|avis=Die Welt|fornavn=|side=|sitat=Brunner arbeitete zwei Jahre für die US-Besatzung in Deutschland, 1953 flüchtete er nach Ägypten und von dort aus nach Syrien, wo er den Schutz der politischen Führung genoss. Er soll der syrischen Geheimpolizei als Berater gedient und dabei vor allem die Verhör- und Foltermethoden der Nazis weitergegeben haben.}}</ref><ref>Niclas Sennerteg (2014): ''Hakkorset och halvmånen: nazister i Mellanöstern''. Stockholm: Natur & Kultur. ISBN 978-91-27-13260-3</ref> Brødrene [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]] (selvmord 1945) og [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]] (drept i 1945) var begge SS-offiser og arbeidet for Eichmann med deportasjoner fra Hellas og Bøhmen.{{Sfn|Reynolds|1961|p=98-99}}<ref>{{Kilde avis|tittel=The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust|url=https://www.theguardian.com/film/2015/jan/11/last-of-unjust-review-claude-lanzmann-theresienstadt-holocaust|avis=The Observer|dato=2015-01-11|besøksdato=2020-02-12|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Mark|etternavn=Kermode|fornavn2=|etternavn2=|side=|sitat=…. to interview Benjamin Murmelstein, the only surviving president of the Jewish Council in Theresienstadt – Adolf Eichmann’s so-called “model ghetto” in which thousands died in appalling squalor, while many more were transported on to death camps in “the East”.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2018.1558846|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2018.1558846|dato=2019-02-17|forfattere=|fornavn=Arthur|etternavn=Shostak|via=|serie=2|bind=24|hefte=|sider=246–248|issn=1084-8770|besøksdato=2020-02-12|sitat=}}</ref> SS-offiser [[Theodor Dannecker]], som samarbeidet med Eichmann blant annet om holocaust i Ungarn, tok sitt eget liv i desember 1945 i amerikansk varetekt.<ref>Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews.'' Oxford University Press, Oxford.</ref><ref>Seibel, W. (2016). ''Persecution and Rescue: The Politics of the “Final Solution” in France, 1940-1944.'' University of Michigan Press.</ref>

SS-lederne [[Heinrich Himmler]] og [[Odilo Globocnik]] tok sine egne liv i alliert [[Varetektsfengsling|varetekt]]. Gestapo-sjef [[Heinrich Müller]] forsvant i krigens siste dager. [[Ernst Kaltenbrunner]], leder av [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA), ble dømt og henrettet i Nürnberg.

I Ungarn ble hovedmennene bak jødeutryddelsen [[László Baky]], [[László Endre]], [[László Bárdossy]], [[Béla Imrédy]], [[Ferenc Szálasi]], [[Döme Sztójay]] og [[László Ferenczy]] dømt og henrettet etter krigen.<ref name="Klajn">Klajn, L. (2007). ''The Past in Present Times: The Yugoslav Saga.'' University Press of America, s. 54.</ref> {{sfn|Braham|2000|page=256-257}}<ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/pa1049319|tittel=A Hungarian official reads the death sentence of former Prime Minister Dr. Laszlo V. Bardossy prior to his execution in the courtyard of the Academy of Music in Budapest. - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2020-12-09|verk=collections.ushmm.org}}</ref><ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 278.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1000596|tittel=Execution of War Criminals - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2019-09-26|forfattere=|dato=|verk=collections.ushmm.org|forlag=|sitat=Kommentar: Filmopptak av henrettelsen av Szalasi. Han ble hengt med pålemetoden.}}</ref> [[Kurt Becher]] unnslapp rettsforfølgelse og ble senere en velstående forretningsmann, til tross for at han var SS-offiser og kommissær for de tyske konsentrasjonsleirene. Becher vitnet i rettssaken mot Eichmann uten å reise til Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43365484.html|tittel=SS-BECHER : Ärger mit Blaupapier - DER SPIEGEL 33/1961|besøksdato=2020-11-07|verk=www.spiegel.de}}</ref><ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 1998 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet | isbn = 8253020139 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004002 | side = }}</ref> [[Miklós Horthy]], Ungarns «riksforstander» til 1944, og [[Otto Winkelmann]], SS- og politisjef (HSSPF) i Ungarn, ble ikke stilt til ansvar for holocaust i Ungarn.<ref name="Klajn" /><ref>Deák, I., Gross, J. T., & Judt, T. (2000). ''The politics of retribution in Europe: World War II and its aftermath''. Princeton University Press.</ref> SS-general [[Edmund Veesenmayer]] ble i Nürnberg dømt til fengsel og slapp ut i 1951.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 297-299.</ref>