Redigerer Republikken Slovakia (avsnitt)

==Andre verdenskrig==
[[Fil:1-znamky slovensky stat 009.jpg|miniatyr|Frimerke med bilde av [[Jozef Tiso]], republikkens president. Han ble etter krigen dømt og henrettet for forræderi og samarbeid med nazistene.]]
[[Fil:Hanns Ludin.jpg|miniatyr|Hanns Ludin, tysk utsending i [[Bratislava]]. Han sikret regimets samarbeid om deportasjon av landets jødiske borgere til drapsleirene i Polen.<ref name="Steinberg" /><ref name="Jelinek">Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. ''East European Quarterly', 4(4), 431.</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=356-357}} Ludin ble henrettet i [[Tsjekkoslovakia]] etter krigen.]]
Republikken gikk i november 1940 inn i [[tremaktspakten]] med Tyskland og [[Italia]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105130 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348083 | side = }}</ref> Tyske styrker angrep 1. september 1939 Polen fra slovakisk territorium og Slovakia deltok i [[Operasjon Barbarossa|angrepet på Sovjetunionen]] i juni 1941.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Chr. A.R. | utgivelsesår = 1954 | tittel = Verden i går og i dag: vår egen tids historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021301056 | side = }}</ref><ref name="USmuseum">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia|tittel=The Holocaust in Slovakia|besøksdato=2019-03-30|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Slovakia erklærte krig mot Sovjetunionen 23. juni og stilte med to divisjoner under tysk kommando. I alt 60.000 slovakiske soldater deltok på tysk side. Etter store tap ble bidraget redusert til 17.000 soldater. I alt 4000 slovakiske soldater falt eller ble såret under felttoget i Sovjetunionen. Omkring 3000 slovakiske soldater deserterte og sluttet seg til den tsjekkoslovakiske armeen i Sovjetunionen sammen med krigsfanger. Høsten 1943 hadde alle slovakiske soldater blitt trukket tilbake fra fronten.<ref name="hvem">{{ Kilde bok | forfatter = Jensen, Ole Helmer | utgivelsesår = 1969 | tittel = 2. verdenskrig: hvem, hva, hvor | isbn = 8251609739 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052001030 | side = }}</ref><ref name="Teich" /> Republikken Slovakia erklærte krig mot USA og Storbritannia i desember 1941. De allierte aksepterte i 1941 at Tsjekkoslovakia skulle gjenopprettes etter krigen og republikken hadde små utsikter til å overleve krigen.<ref name="Teich" />

Jødene utgjorde omkring 4 % av Slovakias innbyggere. Jødiske slovaker arbeidet for en stor del innenfor handel og finans, mens godt over halvparten av befolkningen ellers arbeidet i landbruk og skogbruk.<ref name="Yahil" />{{rp|179}} Tiso var en kjent [[antisemitt]].<ref name="Ward" /> Han videreførte Hlinkas katolsk-nasjonalistiske politikk, også kalt [[klerikal fascisme]].<ref name="Halvorsen">{{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, Dag | utgivelsesår = 1979 | tittel = Øst-Europa - idé og virkelighet | isbn = 8205120129 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900041 | side = }} </ref> Av parlamentets 63 medlemmer var 16 katolske prester.<ref name="Wyman" />{{rp|169}} Regimet hadde dessuten nær forbindelse med [[Vatikanet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Laqueur, Walter | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 | side = }} </ref>

Jødiske slovaker ble utsatt for forfølgelse straks republikken Slovakia var opprettet. Fra april 1939 ble jøder i stadig større grad utestengt fra forretningsliv og offentlig administrasjon.<ref name="Longerich2010" /> Det jødiske miljøet i Slovakia drev hjelpearbeid for flyktninger som kom til landet fra Østerrike, [[Böhmen-Mähren]] og Polen. Da det jødiske miljøet i Slovakia ble avskåret fra det jødiske tyngdepunktet i [[Praha]] (i Bøhmen), etablerte de sine egne organisasjoner for det jødiske miljøet i Slovakia. De jødiske slovakene var blant annet delt i ortodokse og [[sionisme|sionister]]. Arbeidet med å legge til rette for utvandring til [[Palestina]] ga lite resultat. Sionistorganisasjonen ble i 1940 nedlagt av myndighetene og kontorene beslaglagt. Jødiske barn og unge ble utvist fra den offentlige skolen.<ref name="Yahil" />{{rp|232-233}} Jødiske slovaker ble beskyldt for å ha medvirket til tap av territorium til Ungarn.<ref name="Wyman" />{{rp|169}} Regimet hadde mål om et jødefritt Slovakia og tilskyndet utvandring og innledet i 1940 en gradvis ghettoisering.<ref name="Jelinek">Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. ''East European Quarterly', 4(4), 431.</ref>

På et møte i [[Salzburg]] i slutten av juli 1940 strammet Hitler opp det slovakiske regimet fordi han mente de opptrådte for selvstendig.<ref name="Ward" /> Hitler krevde opptrapping av de anti-jødiske tiltakene etter mønster av [[Det tredje riket]]. Ribbentrop beordret sine folk til å sørge for tyske rådgivere i den slovakiske regjeringene på områdene politi, propaganda, økonomi og jødesaker. I august 1940 kom [[hauptsturmführer]] [[Dieter Wisliceny]] til Bratislava som rådgiver i jødesaker. Wisliceny var utsending fra [[SS|SS-lederen]] [[Adolf Eichmann]]s kontor og arbeidet sammen med de tyske diplomatene i Bratislava. Han arbeidet særlig tett med den slovakiske regjeringen og hans assistenter ble utplassert i departementene. En lov iverksatt 30. august 1940 krevde at eiendom tilhørende jøder skulle registreres særskilt. En grunnlovsendring vedtatt av parlamentet 3. september ga regjeringen fullmakt til å iverksette «arianisering», og de etterfølgende månedene utarbeidet regjeringen hundrevis av bestemmelser som fjernet jødenes livsgrunnlag og borgerlige retter. ''Judenkodex'' (slovakisk: ''Židovský kódex'') av 9. september 1941 samlet de anti-jødiske bestemmelsene i 270 paragrafer hvorav mange allerede var trådt i kraft.<ref name="Yahil" />{{rp|180-181}} Ved rettsoppgjøret etter krigen uttalte Dieter Wisliceny at planen var å fjerne jødenes livsgrunnlag og slik skape et sosialt og økonomisk problem som kunne løses ved å deportere jødene.<ref name="Jelinek" />

I løpet av et år var over {{formatnum:10000}} firmaer eid av jøder oppløst, og over 2000 andre var overført til «ariske» eiere. De beslaglagte eiendelene ble solgt unna til lave priser eller fordelt til personer som støttet regimet. Regjeringen tvangsflyttet rundt {{formatnum:10000}} jødiske innbyggere fra Bratislava til den østlige delen av landet.<ref name="Wyman" />{{rp|169}} Etter Salzburg-møtet forsøkte Tuka og Mach å gjennomføre en radikal nazifisering av Slovakia. I september 1941 innførte de antijødiske bestemmelser etter mønster av [[Nürnberglovene]], og innen mars 1942 hadde de sikret seg den jødiske befolkningens eiendeler. Tiso motsatte seg ytterligere nazifisering landet slik Tuka og Mach ønsket.<ref name="Ward">Ward, J. M. (2002). “People Who Deserve It”: Jozef Tiso and the Presidential Exemption. ''Nationalities Papers'', 30(4), 571-601. «As president, Tiso had the power to directly exempt individuals from deportation, thereby indirectly protecting their immediate family members as well. His apologists have argued that Tiso saved in this manner as many as 40,000 Jews. In contrast, his critics-for the most part correctly-have maintained that the number of Jews Tiso "saved" from his own anti-Semitic state was in reality around 1,000.1»</ref> Tuka representerte den ytterliggående og aggressive slovakiske nasjonalismen, mens Tiso hadde en viss modererende innflytelse. Den politiske situasjonen i Slovakia lignet på den politiske situasjonen i Romania.<ref name="Seim" />

Opposisjonen i Slovakia ble relativt mildt behandlet og det ble ikke gjennomført noen dødsdommer under Tiso. Kommunistene var den sterkeste opposisjonen.<ref name="Funnemark" />

=== Schutzstaffels planer for Slovakia ===
[[Fil:Hitler Meissner Tuka.jpg|miniatyr|[[Vojtech Tuka]] (til høyre) med [[Hlinkagarden]]s armbind, hilser på [[Adolf Hitler]] (til venstre) i oktober 1941. [[Otto Meissner]] bak i midten.]]
Den formelle politikken til Nazi-Tyskland fremmet er selvstendig Slovakia avhengig av Tyskland og var imot en annektering av det det slovakiske territoriet. [[Heinrich Himmler]] og [[Schutzstaffel]] (SS) vurderte å gjennomføre ambisiøse befolkningstiltak angående den tyske minoriteten i Slovakia, som var på ca {{formatnum:130000}}.<ref>Longerich, P. (2008), ''Heinrich Himmler'', s. 458, ISBN 0-19-161989-2</ref> I 1940 gjennomførte lederen for [[Rasse und Siedlungshauptamt|RuSHA]], [[Günther Pancke]], en undersøkelsesreise til Slovakia hvor tyske minoriteter var tilstedeværende. Han rapporterte at den tyske minoriteten var i fare for å forsvinne.<ref>Longerich, P. (2008), ''Heinrich Himmler'', s. 458, ISBN 0-19-161989-2</ref> Pancke mente at tiltak måte gjennomføres for å fusjonere den rasemessige verdifulle delen av slovakene sammen med den tyske minoriteten og fjerne sigøynerne og [[Jøder|jødene]].<ref>Longerich, P. (2008), ''Heinrich Himmler'', s. 458, ISBN 0-19-161989-2</ref> Han mente at dette kunne være mulig hvis den ungarske minoriteten ble ekskludert og {{formatnum:100000}} etniske tyske nybyggere flyttet til landet.<ref>Longerich, P. (2008), ''Heinrich Himmler'', s. 458, ISBN 0-19-161989-2</ref>

===Holocaust===
{{utdypende|Holocaust i Slovakia}}
En folketelling i desember 1940 viste at landet på denne tiden hadde {{formatnum:88951}} jødiske borgere. Fra mars til oktober 1942 ble {{formatnum:57628}} av landets jøder deportert til [[tilintetgjørelsesleir]]er (særlig [[Konzentrationslager Majdanek|Majdanek]], [[Auschwitz]] og [[Sobibór]]) i [[Generalguvernementet]] i det okkuperte [[Polen]]. Omkring 300 av disse overlevde. Blant de overlevende var [[Rudolf Vrba]] som flyktet fra Auschwitz og skrev en detaljert rapport om forholdene. Omkring 6000 flyktet over grensen til [[Ungarn]]. Deportasjonene ble utført av den tyskvennlige regjeringen under [[Jozef Tiso]] og [[Vojtech Tuka]]. Det er unikt for Slovakia at regimet på egen hånd stanset deportasjonen og ikke etterkom press fra Tyskland om videre deportasjoner.<ref name="Wyman" /> Da tyske styrker tok kontroll over landet høsten 1944 ble ytterligere {{formatnum:13000}} deportert, om lag halvparten av disse overlevde.<ref name="USmuseum" /><ref name="Kirschbaum">Kirschbaum, S. J. (2019). Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews. ''Canadian Slavonic Papers'', 1-18. «During and after the uprising, deportations and summary executions in Slovakia of approximately 13,500 Jews took place and were carried out by German units with “the occasional assistance of the emergency units of the Hlinka Guard.” In the end, the total number of Jewish victims of Slovak anti-Semitic measures is estimated to be as high as 71,000.»</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54</ref> Det totale tallet på drepte kan være så høyt som {{formatnum:71000}}.<ref name="Kirschbaum" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skjønsberg, Harald | utgivelsesår = 1998 | tittel = Historie 9 | isbn = 8205247935 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042107056 | side = }} </ref><ref name="USmuseum" /> Nesten alle slovakiske dødsofre under krigen var jøder. I hele [[Tsjekkoslovakia]] utgjorde jøder 75–80 % av alle dødsofre under andre verdenskrig.<ref name="Sniegon" />{{rp|203}} Jøder fra Slovakia var blant de første som ble myrdet i Auschwitz og Majdanek.<ref name=":0">{{Kilde www|url= https://www.yadvashem.org/holocaust/about/fate-of-jews/balkans-and-slovakia.html|tittel=Murder of the Jews of the Balkans and Slovakia {{!}} www.yadvashem.org|besøksdato=2019-03-30|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Yad Vashem|forlag=|sitat=}}</ref>

===Holocaust i Ungarn===
{{utdypende|Holocaust i Ungarn}}
De tsjekkoslovakiske områdene som Ungarn erobret eller annekterte 1938–1939 var omfattet av holocaust i Ungarn. I det sørlige Slovakia annektert av Ungarn i 1938 ble minst {{formatnum:40000}} drept (området ble etter krigen tilbakeført til Tsjekkoslovakia). I [[Karpato-Ruthenia]] erobret av Ungarn i 1939 ble {{formatnum:80000}} jødiske innbyggere drept (området ble etter krigen avstått til Sovjetunionen).<ref name="Yahil" />{{rp|524}}<ref name="Sniegon" />{{rp|5}} 

Deportasjonene fra Ungarn (inkludert erobrede områder av Tsjekkoslovakia og Romania) til Auschwitz sommeren 1944 gikk med tog gjennom Slovakia og jernbaneknutepunktet i [[Košice]] (ungarsk: ''Kassa''). Daglig gikk omkring fire tog med til sammen {{formatnum:12000}} personer, til sammen 147 togtransporter.<ref>Braham, R. L. (2000). ''The politics of genocide: The Holocaust in Hungary.'' Wayne State University Press. </ref><ref name="Levy">Levy, R. H. (1996). The Bombing of Auschwitz Revisited: A Critical Analysis. ''Holocaust and Genocide Studies'', 10(3), 267-298.</ref><ref>Laczó, F. (2015). The foundational dilemmas of Jenő Lévai: on the birth of Hungarian Holocaust historiography in the 1940s. ''Holocaust Studies,'' 21(1-2), 93-119</ref> Det har vært en omfattende akademisk diskusjon om Auschwitz og jernbanelinjen til leiren kunne ha vært bombet av de allierte for å redde de jødiske ungarerne.<ref>Westermann, E. B. (2001). [https://doi.org/10.1093/hgs/15.1.70 The Royal Air Force and the Bombing of Auschwitz: First Deliberations, January 1941]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 15(1), 70-85.</ref> I slutten av august 1944 appellerte ungarske jøder via den polske eksilregjeringen om snarest mulig allierte bombing av jernbanelinjer og -knutepunkter i [[Slovakia]]. Forespørselen ble avslått med begrunnelsen at bombing bare ville gi kortvarig forsinkelse i deportasjonene og at USAs 15th Air Force hadde viktigere oppdrag med sikte på raskest mulig seier over Tyskland. Bombing av jernbaneanlegg til støtte for det slovakiske opprøret høsten 1944 viser at slike tokt var innenfor 15th Air Force' rekkevidde.<ref>Mahoney, K. A. (2011). An American operational response to a request to bomb rail lines to Auschwitz. ''Holocaust and Genocide Studies'', 25(3), 438-446.</ref>

===Opprøret i 1944===
[[Fil:Map SNP1 en.svg|miniatyr|Situasjonen de første dagene av opprøret. Opprøret hadde sentrum i [[Banská Bystrica]]. Oransje viser områder kontrollert av opprørerne, pilene viser tyske angrep, lysegrønt er område kontrollert av Ungarn.]]
[[Fil:Nastupeni povstalci.jpg|miniatyr|Det 18. slovakiske luftvernbatteri som deltok i opprøret.]]
{{se også|Østfronten (andre verdenskrig)}}
Etter det anti-nasjonalsosialistiske [[Det slovakiske opprøret|opprøret]] i august 1944, okkupert tyskerne landet fra september 1944 og opprøret var slått ned 10. oktober.<ref name="hvem" /> Landet mistet dermed en stor grad av selvstendigheten. [[Den røde armé]] nærmet seg den slovakiske grensen i september 1944 og tyskerne ble gradvis presset ut av landet. Områdene som ble frigjort ble [[de facto]] en del Tsjekkoslovakia igjen. 

Oppstanden mot Tisos regime begynte 29. august 1944<ref name="hvem" /> etter at sovjetiske styrker rykket inn i Transkarpatia. Oppstanden ble utløst av at Tiso ville tillate Wehrmacht å rykke inn i landet for å møte de sovjetiske styrkene. Opprørsstyrkene ble dannet av store deler av slovakiske hæren og kommunistiske partisaner. Tyske styrker gjenopptok deportasjon av jøder til Auschwitz, Theresienstadt og Tyskland. I tillegg ble flere tusen jøder som hadde gått i dekning eller deltok i opprøret drept av tyske styrker og Hlinkagarden. De tyske styrkene i landet fikk forsterkninger (blant annet [[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|«Dirlewanger SS-brigaden»]]) som slo ned opprøret i oktober 1944 etter harde kamper. Himmler utnevnte SS-Obergruppenführer [[Gottlob Berger]] til sjef for de tyske styrkene i Slovakia, mens sturmbannführer [[Hermann Höfle]], en av lederne for [[Aksjon Reinhardt]], ble [[HSSPF|høytstående SS-leder]]. [[Sicherheitsdienst]] etablerte dessuten [[Einsatzgruppe]] H tidlig i september for å jakte på slovakiske partisaner og gjenværende jøder. I april 1945 hadde sovjetiske styrker frigjort hele Slovakia og avanserte videre inn i Mähren. [[Gustáv Husák]] var en av lederne av oppstanden i Slovakia.<ref name="USmuseum" /><ref>Ingrao, Christian. ''The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters.'' Simon & Schuster., 2013.</ref><ref name="Halvorsen" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lund, Per | tittel = Tsjekkoslovakia under jernhælen | isbn = 8270949906 | forlag = Oktober | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062904014 | utgivelsesår = 1978 | side = }} </ref><ref>Brandes, D. (2012). Slowakische Dokumentationen zu den slowakisch-deutschen Beziehungen in den Jahren von 1938 bis 1945. ''Bohemia-Zeitschrift für Geschichte und Kultur der böhmischen Länder'', 52(2), 344-355.</ref><ref>Kubátová, H., & Láníček, J. (2018). ''The Jew in Czech and Slovak Imagination, 1938-89: Antisemitism, the Holocaust, and Zionism''. Brill.</ref><ref name="Longerich2010" />

I områder erobret av partisanene fikk jødene tilbake borgerretter som de hadde blitt fratatt seks år tidligere. Omkring {{formatnum:10000}} jøder ble reddet unna deportasjon i perioden frem til de sovjetiske styrkene tok kontroll. Jødiske slovaker gjemte seg i hemmelige rom, katolske barnehjem, blant partisanene, i bortgjemte hus på landsbygda eller i hytter i fjellet. Noen overlevde ved hjelp av falske papirer. I denne siste perioden fikk jødene mer hjelpe fra andre slovaker enn i 1942.<ref name="Wyman" /><ref>Bankier, D., & Gutman, I. (Eds.). (2009). ''Nazi Europe and the final solution.'' Berghahn Books.</ref>{{rp|336}} Mot slutten av 1944 ble kvinner og barn internert i [[Sered']] overført til Theresienstadt, og ved utgangen av mars 1945 var leiren tømt for fanger og utstyr.<ref name="Yahil" />{{rp|524}}

[[Einsatzkommando]] H internerte jødiske slovaker i Sered konsentrasjonsleir. SS deporterte fra september 1944 deporterte 8000 jøder til Auschwitz, 2700 til [[Sachsenhausen]] og 1600 til [[Theresienstadt]]. Et stort antall av disse døde under transport, i leirene eller i [[dødsmarsjene]] på slutten av krigen da leirene i Polen ble evakuert.<ref name="Longerich2010" /> [[Adolf Eichmann]] sendte den rutinerte SS-Obersturmbannführer [[Alois Brunner]] til Bratislava for å lede arbeidet. Tyskernes jakt på de gjenværende jødene fortsatte mens sovjetiske styrker nærmet seg landets grenser. De jødiske slovakene deportert høsten 1944 var blant de siste som ble sendt gjennom drapsanlegget i Auschwitz. Himmler ga trolig ordre om å innstille bruken av gasskammeret i månedsskiftet oktober/november. Riving av krematoriene begynte i slutten av november.<ref name="Yahil" />{{rp|523-524}} Nazist-jegeren [[Simon Wiesenthal]] skriver at Himmler og Eichmann ville «holde igjen» noen jøder som et mulig bytteobjekt med de allierte i forbindelse med forhandlinger. Wisliceny i Bratislava var informert om denne mulige byttehandelen og forsøkte å avvente situasjonen. Alois Brunner skal ha vært så ivrig i arbeidet at han ikke tok hensyn til Himmlers planer og deporterte videre på egen hånd.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wiesenthal, Simon | utgivelsesår = 1989 | tittel = Rettferd, ikke hevn: erindringer | isbn = 8202119707 | utgivelsessted = | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100208016 | side = }} </ref>

Tuka trakk seg da som regjeringssjef i forbindelse med opprøret.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Århundrets krønike | isbn = 8202091683 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 | side = }} </ref>

===Slutten på krigen===
[[Fil:Eastern Front 1943-08 to 1944-12.png|miniatyr|[[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] i slutten av 1944.]]
[[Fil:WWII Southern Central Europe 1944-1945.png|miniatyr|Alliert fremrykning gjennom Tsjekkoslovakia i 1945.]]
{{se også|Østfronten (andre verdenskrig)|Praha-offensiven}}
Innen juni 1944 hadde sovjetiske styrker gjenerobret mesteparten av sitt territorium i henhold til grensene i 1938. De baltiske landene, Polen og deler av Hviterussland var under tysk kontroll. Romania og Bulgaria var alliert med Tyskland. Allierte styrker hadde [[Invasjonen av Sicilia|gått i land på Sicilia]] i juli 1943 og på [[Operasjon Avalanche|det italienske fastlandet]] i september 1943. De allierte åpnet en tredje front på det europeiske fastlandet ved [[Operasjon Overlord|landgangen i Normandie 6. juni 1944]].<ref>[[#Christensen|Christensen (1979)]] s. 378-385</ref> [[Mikael av Romania|Kong Mikael]] av Romania gjorde statskupp 20. juni 1944 og avsatte den fascistiske regjeringen. Sovjetisk styrker angrep Romania 20. august. Kong Mikael inngikk straks våpenhvile med Sovjetunionen og erklærte krig mot Tyskland, den tidligere allierte.<ref>[[#Christensen|Christensen (1979)]] s. 396</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042407033|tittel=Det 20. århundre|etternavn=|fornavn=|forlag=Aschehoug|år=|isbn=8203170366|utgivelsessted=Oslo|side=62|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1993}}</ref>

Tsjekkoslovakia med Praha skulle ifølge avtalen mellom de tre allierte befris av sovjetiske styrker.<ref>[[#Christensen|Christensen (1979)]] s. 398</ref> Den sovjetisk 4. ukrainske front inntok Ruthenia fra nord i slutten av oktober 1944 og vendte deretter mot Slovakia. Fremrykningen gikk langsomt blant annet på grunn av terreng som var lett å forsvare. I 1945 ble flere tyske divisjoner sendt fra Slovakia til Schlesien noe som svekket stillingen av Slovakia.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Liddell Hart, B.H. | utgivelsesår = 1971 | tittel = Den annen verdenskrig | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011306024 | side = }}</ref> Etter [[Slaget om Berlin]] var Böhmen og Mähren fortsatt kontrollert av store tyske styrker. De første dagene i mai ble 1,7 millioner soldater fra den røde armé sendt sørover fra Berlin og Dresden mot Praha. Sovjetiske styrker (forsterket med rumenske enheter) inntok [[Bratislava]] 4. april og [[Brno]] 26. april rykket også nordvestover gjennom Mähren mot Praha. Denne styrken fra sørøst besto i hovedsak av to sovjetiske [[armégruppe]]r ([[Den andre ukrainske front|den andre]] og fjerde ukrainske [[Front (forband)|front]]). Kampen om Praha og det sentrale [[Böhmen]] pågikk til dels etter at Tyskland hadde kapitulert 8. mai.<ref name="Simons"/> [[Wien]] ble inntatt av sovjetisk styrker 13. april få dager etter at de krysset grensen fra Ungarn.<ref>[[#Christensen|Christensen (1979)]] s. 397</ref>

Den første slovakiske republikk sluttet de facto å eksistere den 4. april 1945 da [[Sovjetunionen]] inntok [[Bratislava]]. [[De jure]] sluttet republikken å eksistere etter at den slovakiske eksilregjeringen kapitulerte til den [[USA|amerikanske]] generalen [[Walton Walker]] den 8. mai 1945 ved [[Kremsmünster]] i [[Østerrike]].