Redigerer
Reklame
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== 1800-tallet === [[Fil:Furniss Soap.jpg|miniatyr|venstre|«Et såpesertifikat», tegneren Harry Furniss' satire over Thomas J. Barratts bruk av vitnesbyrd i reklame. (1902)]] [[Fil:Langtry cartoon.png|miniatyr|Den engelske skuespilleren og sangeren Lillie Langtry (1853–1929) tok imot betaling for å anbefale et bestemt produkt.]] [[Thomas J. Barratt]] fra London har blitt karakterisert som «den moderne reklamens far».<ref>Han ble først beskrevet som «den moderne reklamens far» i Coates, T. F. G. (September 1908): «Mr Thomas J Barratt, 'The father of modern advertising'» i: ''Modern Business'', s. 107–115.</ref><ref name="mat">Haig, Matt (2005): ''Brand failures: the truth about the 100 biggest branding mistakes of all time'', Kogan Page Publishers, s. 219, 266.</ref><ref name="nick">Mirzoeff, Nicholas (2002): ''The visual culture reader'', Routledge, s. 510.</ref> Barratt arbeidet for selskapet [[Pears Soap]] hvor han skapte en effektiv reklamekampanje for selskapets produkter, hvilket involverte bruken av målrettede [[slagord]], bilder og fraser. Et av hans slagord var «God morgen, har du brukt Pears' suppe?» som ble berømt i sin tid og inn i 1900-tallet.<ref name="obit">[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=F70A13FE3C5E13738DDDAE0A94DC405B848DF1D3 «Obituary, Thomas J. Barratt Dead: Chairman of the Firm of A. & F. Pears an Advertising Genius»]. ''New York Times''. 27. april 1914. s. 11.</ref><ref name="part">Partridge, Eric & Beale, Paul (1986): ''A Dictionary of Catch Phrases: British and American, from the Sixteenth Century to the Present Day'', Routledge, s.164.</ref> En reklametaktikk som han benyttet var å assosiere varemerket Pears med [[høykultur]] og kvalitet. Mest berømt benyttet han maleriet «Bubbles» av [[John Everett Millais]] som en reklame ved å legge til en bjelke med Pears suppe i forgrunnen. Millais protesterte over denne endringen av hans verk, men forgjeves da Barrat hadde skaffet seg rettighetene til det.<ref>[http://www.liverpoolmuseums.org.uk/picture-of-month/displaypicture.asp?venue=7&id=299 «Lady Lever Gallery, 'Bubbles'»], av John Everett Millais. ''Liverpoolmuseums.org.uk''</ref> Barratt fortsatte med dette temaet med en rekke av reklamer av veloppdragne middelklassebarn og assosierte Pears suppe med hjemlig hygge og streben for høyere klassestatus. [[Fil:Blue Master Reklame 23 BG.jpg|miniatyr|Tobakksreklame ble forbudt i Norge i 1975]] Barrat etablerte ''Pears Annual'' i [[1891]] som et avleggermagasin som fremmet samtidig illustrasjoner og fargetrykk, og i [[1897]] utga han ''Pears Cyclopedia'', et [[leksikon]] i et bind.<ref>[http://www.nzmuseums.co.nz/index.php?option=com_nstp&task=showDetail&recordIdSet=2844&objectContext=Te+Awamutu+Museum+-+LIBRARY «Pears' Cyclopaedia; Thomas J. Barrett; early 1900s; 12987 – Te Awamutu Museum on NZMuseums»] {{Wayback|url=http://www.nzmuseums.co.nz/index.php?option=com_nstp&task=showDetail&recordIdSet=2844&objectContext=Te%20Awamutu%20Museum%20-%20LIBRARY |date=20081018041931 }}. ''Nzmuseums.co.nz''</ref> Fra tidlig på 1900-tallet var Pears berømt for den årlige skjønnhetskonkurransen «Miss Pears» hvor foreldre melde på sine barn til en høyprofilert søken etter en ung merkevare-representant på innpakninger og i konsumentpromoteringer. Han rekrutterte forskere og kjendiser for offentlig å anbefale produktet. [[Lillie Langtry]], en britisk skuespiller og [[varieté]]sanger med en berømt [[elfenbein]]shud (og senere kjent som prinsen av Wales' (den senere kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]]s) elskerinne), hadde inntekter som den første kvinne som anbefalte et kommersielt produkt ved å reklamere for Pears Soap: «Jeg foretrekker Pears' Soap framfor noen annen.»<ref>{{Kilde www |url=https://thelegendsoflondon.wordpress.com/2013/04/19/lillie-langtry-the-talk-of-london/ |tittel=«Lillie Langtry – the Talk of London» |besøksdato=2015-03-29 |arkiv-dato=2015-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150402091200/https://thelegendsoflondon.wordpress.com/2013/04/19/lillie-langtry-the-talk-of-london/ |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.antipodean.com/cgi-bin/antipodean/20125.html |tittel=Lillie Langtry albumen portrait, Pears' Soap advertising: «I prefer Pears' Soap to any other» |besøksdato=2015-03-29 |arkiv-dato=2015-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150402122815/http://www.antipodean.com/cgi-bin/antipodean/20125.html |url-status=yes }}</ref> Barratt introduserte mange av de avgjørende ideer som ligger bak suksessfull reklame og disse ble sirkulert bredt i hans tid. Han jevnlig understreket viktigheten av et sterkt og eksklusivt merkevare for Pears og framhevet produktets tilgjengelighet via kampanjer. Han forsto også viktigheten av jevnlig revaluering av markedet for endrede smak, og uttalte i [[1907]] at «smaken endrer seg, moten endrer seg, og reklamen må endre seg med dem. En ide som var effektiv en generasjon siden falle flatt, forslitt og ulønnsom om den ble presentert for publikum i dag. Ikke at ideen i dag er alltid bedre enn den gamle ideen, men den er annerledes – den treffer dagens smak.»<ref name="mat" /> Da økonomien ekspanderte over verden i løpet av 1800-tallet, vokste reklamen med den. I USA førte suksessen med reklame til sist til framveksten av postordrereklame. I juni [[1836]] var den [[Frankrike|franske]] dagsavisen ''La Presse'' den første som hadde betalt reklame på sine sider, noe som ga avisen økte inntekter, gjorde det mulig å senke utsalgsprisen, øke antallet lesere og utvide sin lønnsomhet. Denne formelen ble raskt plukket opp av andre aviser. Rundt [[1840]] etablerte Volney B. Palmer i [[Philadelphia]] det som var utgangspunktet eller røttene til senere reklamebyråer. To år senere kjøpte Palmer store mengder med plass i ulike aviser ved å få rabatt på mengden, og deretter solgte plassen videre med profitt til forretninger som reklameplass. Den faktiske reklamen, utformingen og framstillingen, ble fortsatt gjort av selskapet som ønsket å reklamere. Palmer var kun en megler av plass i avisene. Denne situasjonen endret seg på slutten av 1800-tallet da reklamebyrået N.W. Ayer & Son ble opprettet. Dette firmaet tilbød å planlegge, skape og utføre fullstendige reklamekampanjer for sine kunder. Ved 1900 hadde reklamebyråene blitt selv navet i kreativ planlegging, og reklame var blitt solid etablert som et fag og en profesjon.<ref name="eskilson-pg58">Eskilson, Stephen J. (2007): ''Graphic Design: A New History''. New Haven, Connecticut: Yale University Press. ISBN 978-0-300-12011-0. s. 58</ref> På omtrent samme tid i [[Frankrike]] hadde [[Charles-Louis Havas]] utvidet tjenestene for sitt nye byrå. Hans firma, [[Havas]], som fortsatt eksisterer, tilbød handel med reklame,<ref>[http://www.entrepreneur.com/businessideas/advertising-broker Advertising Broker], ''Entrepreneur.com''</ref> og ble den første franske gruppen som organiserte reklame.<ref name="eskilson-pg58" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon