Redigerer Reisehåndbok (avsnitt)

===Fra 1814 til 1940===
[[Fil:Nielsen Yngvar.gif|thumb|Professor [[Yngvar Nielsen]] ble berømt for sin reisehåndbok.]]
I 1816 ble det utgitt en [[anonym]] ''Landeveiene mellem Norges Stæder'', som senere utkom i en forøket utgave under navnet ''Norske Reise-Router'', og i 1827 i en tredje utgave utarbeidet av embetsmannen C.B. Brinchmann. Selv om mesteparten av boken besto av tørre lister over skysskifter, var det også kommet til enkelte opplysninger om historisk interessante steder langs veiene.

Etter hvert som Brinchmanns ''Reise-Router'' ble foreldet, ble markedet overtatt av boktrykker J.Chr. Abelsted og hans ''Praktisk Lommereiseroute'', som til å begynne med (1840) bare skildret ruten mellom Christiania og Trondhjem, men siden ble utvidet. Utgaven av 1846 omfattet alle skyssruter sør for Nordland. Boken utkom i hele 48 utgaver helt frem til 1890. I samme periode utga forleggeren [[Chr. Tønsberg]] ''Norge. Illustreret Reisehaandbog'' (1874) med 600 sider, for en stor del utarbeidet av [[Jonas Nicolai Prahm]] og [[Emanuel Mohn]]. Reisehåndboken ble oversatt til engelsk i 1875 og utkom i ny utgave i 1879 som ''Illustreret Norge''.

I 1879 utkom historikeren, geografen og etnologen [[Yngvar Nielsen]]s ''Rejsehaandbog over Norge'', som snart stilte de eldre bøkene i skyggen. Nielsen innførte noe helt nytt, en reisehåndbok etter mønster av [[Baedeker]]-bøkene. Han fortsatte å holde den ''à jour'' gjennom hele livet, helt til den 12. utgaven i 1915. Samtidig utkom det egne utgaver for de enkelte byer eller landsdeler. Nielsens reisehåndbok vant en uhørt popularitet, og ble bare kalt «Yngvar» på folkemunne.

Etter Yngvar Nielsens død i 1916 tok offiseren [[Kristen Gran Gleditsch]] fatt på en ny reisehåndbok, som utkom i fire deler 1925–26. Han rakk bare å beskrive Sør-Norge, men for Nord-Norge utkom i 1926 ''Håndbok for reiser i Nord-Norge'' av Toralv Hagen. I mellomtiden hadde også [[Norges Statsbaner|NSB]] begynt å utgi egne reisehåndbøker. Det begynte med et gratis hefte om reisen til [[Trøndelag]] (1910). Hver sommer utkom det et hefte for nye landsdeler, som i 1920-årene tilsammen fikk tittelen ''Norske Reiseruter'', og fra 1932 ''Norsk Reisebok''. Utgiveren var trafikkinspektør Ole Høgslund, som rakk å utgi ni hefter før sin død i 1940. For fotturer utga advokat [[Nils Onsager]] og ingeniør [[N. Rustad]] i 1924 ''Til fots'', en vandrebok for fjellet. I 1930 utkom et nytt bind for skogtraktene på Østlandet. I 1932 ble begge bøkene overdratt til [[Den norske Turistforening]], som foresto nye utgaver.