Redigerer Regjeringskvartalet (avsnitt)

=== Høyblokken ===
[[File:Viksjø Byggekunst 1940.jpg|thumb|Erling Viksjøs konkurranseutkast til ny regjeringsbygning 1940, motto «Vestibyle». Fra [[Byggekunst]] 1940]]
[[File:Høyblokken fra Einar Gerhardsens plass.jpg|thumb|Høyblokken sett fra Einar Gerhardsens plass og Grubbegata{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Regjeringskvartalet H-blokka.jpg|thumb|Høyblokken sett fra Akersgata{{Byline|Mahlum}}]]

Høyblokken (omtales også som Høyblokka, H-blokken / H-blokka eller regjeringsbygningen) med adresse Akersgata 42 ble tegnet av [[Erling Viksjø]] og sto ferdig i 1958. Den er 48,5 meter høy og har 17 etasjer pluss kjellere. Bygningene i Empirekvartalet ble stående mens Høyblokken ble bygget, og revet først i 1959 og 1962.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9857/2600?query=h%C3%B8yblokken&count=108&search_context=1&pos=27|tittel=Regjeringshøyblokken bygges.|besøksdato=2024-04-15|verk=www.oslobilder.no}}</ref> To av etasjene er påbygg fra 1990 (Arkitekt Viksjøs Arkitektkontor AS) oppført etter at den tilbaketrukne toppetasjen var revet.<ref>Bruun, side 210. Stokke, side 107, oppgir 15 etasjer i 1958. 17 etasjer i dag oppgis av [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Plan-%20og%20bygningsetaten/Internett/Dokumenter/plan/planer/utredninger/registreringer.pdf Registreringer av høyhus, se side 3. Dokument fra 2002 til Oslo kommunes Høyhusutredning] (besøkt 22. november 2011). Bruun og Oslo byleksikon oppgir 12 etasjer i 1958, men denne opplysningen må være feil. Se [http://oslobilder.no/OMU/OB.F05475 bilde av Høyblokken før de to nye etasjene ble bygget på oslobilder.no] (besøkt 22. november 2011)</ref> Høyblokken har to lave utbygg, et mot Grubbegata som inneholder kantine og et i Regjeringsparken som inneholder møterom.<ref name="verneforslag">''Beskrivelse av verneforslag …'', egen paginering for hver bygning, side 1-5</ref> Arealet er {{formatnum:19442}}&nbsp;m². Før 22. juli 2011 holdt [[Statsministerens kontor]] og [[Justis- og politidepartementet]] til her. På toppen av det opprinnelige bygget hadde regjeringen sine møtelokaler i en delvis skulpturell halvetasje.<ref>Stokke, side 107</ref> De nye etasjene i påbygget fra 1990 har glassfasader trukket tilbake bak stålkledte søyler, og interiøret er karakteristisk for 1980-årenes [[postmodernisme]].<ref>''NB! registeret'', se kapittel Beskrivelse.</ref> 

Erling Viksjøs prosjekt med motto «Vestibyle» var ett av fire likt premierte i arkitektkonkurranse med tittelen «Kontorbygg for staten» om ny regjeringsbygning i 1939. Etter en omjuryering i 1946 ble Viksjø valgt som utførende arkitekt. Ved valget ble det lagt vekt på at prosjektets planløsning var «økonomisk» og at helheten, inklusiv den senere Y-blokken og det planlagte bygget øst for Grubbegata som ikke ble bygget, ga «variasjon og rikdom».<ref>Pedersen, side 151 og 184</ref> 

Bygget har rasterfasade av ''naturbetong'', en metode Viksjø utviklet i samarbeid med ingeniør Sverre Jystad og tok patent på, som her ble brukt i stor målestokk for første gang. Elvegrus av 20–40 millimeter størrelse fylles i forskalingen før betong pumpes inn under trykk og binder steinmassen. Sandblåsing etter en viss herdingstid gjør steinmassen synlig i overflaten. Vinduene i betongrasterets åpninger er av [[teak]] og taket er flatt. Lindealleen som opprinnelig ledet til Fødselsstiftelsens inngang ble beholdt, og Viksjø tegnet en gjennomkjøring gjennom Høyblokken som repeterte gjennomkjøringen som Grosch tegnet gjennom Fødselsstiftelsen.<ref>Se [http://oslobilder.no/BAR/A-10002_Ub_0001_015 bilde 1] og [http://oslobilder.no/BAR/A-10002_Ub_0001_017 bilde 2] av gjennomkjøringen på oslobilder.no (besøkt 22. november 2011)</ref> Gjennomkjøringen ble i 1969–70 bygget igjen og arealet brukt til ny vestibyle.<ref name="verneforslag" /> Bygningens første etasje er hevet opp av søyler.

Gavlveggene ble utsmykket med sandblåste relieffer med symbolske figurer, tegnet av Erling Viksjø, som samarbeidet med kunstneren [[Carl Nesjar]] om den tekniske utførelsen. Vegger i trapperommene ble også gitt kunstnerisk utsmykning med sandblåste abstrakte relieffer etter tegninger av Carl Nesjar, [[Kai Fjell]], [[Tore Haaland]], [[Inger Sitter]], [[Odd Tandberg]] og [[Pablo Picasso]]. Nesjar tok etter forslag fra Viksjø kontakt med Picasso, som ble så begeistret for Viksjøs naturbetong at han sa seg villig til å delta i utsmykningen.<ref>Bruun, side 210, Risåsen, side 41, ''Arkitekt Erling Viksjø,'' side 10, 12, 20 og 22, Pedersen, side side 180-90 (184-86 om sandblåsingen) og Nils Georg Brekke, Per Jonas Nordhagen, Siri Skjold Lexau: ''Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronsealder til det 21. århundre.'' Oslo, Det Norske Samlaget, 2003, side 353. ISBN 82-521-5748-3.</ref> Vestibylen ble utsmykket med et 3x4 meter stort billedteppe «Vi lever på en stjerne» av [[Hannah Ryggen]]. I statsrådssalen henger «Trojansk hest» av samme kunstner.<ref>Elton, side 55</ref> Y-blokkens søndre gavl fikk ti år senere det sandblåste relieffet «Fiskerne» etter tegning av Pablo Picasso med Carl Nesjar som utførende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_1.pdf|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref>

Anlegget er inspirert av [[Le Corbusier]], som talte for en byplan med høyhus i parkmessige omgivelser, uten trange, tradisjonelle gater og kvartaler.<ref>Arne Gunnarsjaa: ''Norges arkitekturhistorie.'' Oslo, Abstrakt, 2006, side 420. ISBN 82-7935-127-2</ref> Innflytelsen viser seg ved at høyblokken delvis ble løftet opp på ''pilotis'' eller søyler, et motiv som Le Corbusier (med flere arkitekter) brukte bl.a. på undervisningsministeriet i [[Rio de Janeiro]] i 1947, og ved de skulpturalt utformede takoppbyggene for regjeringens møterom og for tekniske installasjoner. Forbilder for disse finnes bl.a. i Le Corbusiers [[Villa Savoye]] og i hans [[Unité d'habitation]] i [[Marseille]]. 

Forkjærlighet for betong som materiale hadde Viksjø og Le Corbusier, men Le Corbusier var særlig kjent for å bruke rå, ubehandlet betong (fransk: ''beton brut''), en utførelse som har gitt navn til den retningen innen arkitekturen som ble kalt [[brutalisme]]. Viksjø behandlet og foredlet derimot i regjeringsbygningene og senere arbeider sine betongoverflater med naturbetong og andre teknikker, og det blir derfor feil å omtale disse verkene som brutalistiske. Viksjø søkte bevisst å bidra til en ny monumentalitet i moderne arkitektur, og utviklet naturbetongen for å kunne oppnå overflatestrukturer som kunne nyansere bygningsdeler av forskjellig arkitektonisk karakter.<ref>Roede 2011, side 40-41 og Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: ''Byggekunst'' 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i ''[[Arkitektur N]]'' 08/11 side 24-29. I samme nummer av ''Arkitektur N'' side 30-31 finnes opptrykk av debatten om ny regjeringsbygning i Byggekunst 5/1940 side 47 og 56, blant annet refereres at Oslo arkitektforening vedtok å be regjeringen finne ny tomt og skrive ut ny konkurranse, fordi tomten var uegnet.</ref>

Høyblokken er ett av høyhusene som ble lagt i en ring i ytterkanten av sentrum i 1950- og 60-årene, innenfor en vedtatt maksimalhøyde på 66,5 meter. Blant de andre bygningene er Telegrafbygningen i Universitetsgata 2, [[Royal Dutch Shell|Shellbygget]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], [[Hydrobygget]] og [[Ind-Eks-huset]], begge ved [[Solli plass (Oslo)|Solli plass]], og Rikstrygdeverket på [[Skillebekk]].<ref>Edgeir Benum: ''Byråkratienes by. Fra 1948 til våre dager.'' Oslo bys historie, bind 5, 1994, side 12 og 354. ISBN 82-02-12305-4</ref>

Høyblokken ble skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og har siden ikke vært i bruk. Riksantikvaren sier om skadene: 
{{sitat| Høyblokka fikk betydelige skader. Dette gjelder i hovedsak interiørene og kantinebygget mot Grubbegata. Trykket fra bomben ødela store deler av interiøret i hele Høyblokka. Videre ble vindusfeltene på begge sider, men særlig mot Grubbegata, betydelig skadet. Materialer fra vinduene er tatt vare på av Statsbygg. De tekniske undersøkelsene som ble foretatt etter bombeangrepet viser likevel at Høyblokkas hovedkonstruksjoner ikke er skadet, og at den integrerte kunsten er intakt både på de ytre fasadene, i inngangspartiet og i trappe-rommet.|Regjeringskvartalet. Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk. Uten år, ca. 2014, side 33.}}
I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen med fasade mot Akersgata, lindealleen og den integrerte kunsten bevart. Mot Grubbegata åpnes det for å bygge inntil Høyblokken.<ref name="Nytt regjeringskvartal" />

Fra 28. november 2014 er det anledning til å gå gjennom Høyblokken i en åpning på samme sted som den opprinnelige.<ref name="Passasje">{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/nyheter|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref>
 
<gallery mode="packed">
File:Regjeringsbygningen_i_Oslo_under_bygging_i_1957_OB.Ø57-2600.jpg|Høyblokken under oppførelse i 1957{{Byline|Leif Ørnelund 1957}}
File:OB.F23526 Høyblokk 1959 NTB.jpg|Høyblokken fullført i 1959, Militærhospitalet og Rikshospitalets hovedbygning ennå ikke revet.{{Byline|Unknown, NTB}}
File:OB.Ø59-0416.jpg|Trapperom i høyblokken med utsmykning i sandblåst naturbetong av [[Pablo Picasso]]{{Byline|Leif Ørnelund 1959}}
File:OB.Z18795 W.Råger 1958.jpg|Trapperomsvegg i høyblokken med utsmykning i sandblåst naturbetong av [[Pablo Picasso]]{{Byline|W. Råger 1958}}
File:OB.Ø59-0413 Møterom 1959.jpg|Regjeringens møterom i høyblokken, arkitekt Erling Viksjø 1959{{Byline|Leif Ørnelund 1959}}
File:OB.Ø59-0411 EG i kontoret 11.02.59.jpg|Einar Gerhardsen på plass i sitt nye kontor i regjeringsbygningen 11. februar 1959{{Byline|Leif Ørnelund 1959}}
File:Høyblokken i februar 2015 med duk som viser tidligere fasade og åpning med gjennomgang for publikum.JPG|Høyblokken i februar 2015, med duk som viser tidligere fasade og åpning med gjennomgang for publikum. Lindealleen nærmest.{{Byline|Helge Høifødt}}
</gallery>