Redigerer Reformasjonen i Norge (avsnitt)

=== Riksrådet og erkebiskopen ===
[[Fil:Olav Engelbrektssons 1527 Seal.jpg|thumb|[[Olav Engelbrektsson]]s segl. Erkebiskopen var den fremste motstanderen av innføringen av reformasjonen i Norge.]]
Den siste norske erkebiskopen og formann i riksrådet, [[Olav Engelbrektsson]], var Norges mektigste mann. Han innkalte til det siste norske riksrådsmøtet, ved [[Bud]] i [[Fræna]] høsten [[1533]]. Her diskuterte riksrådet kongevalget. Danmark og Norge var i middelalderen [[valgkongedømme]]r, det vil si at kongen måtte bli valgt av riksrådet. Kong [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] var død, og i Danmark pågikk [[Grevefeiden]], en konflikt om hvem som skulle bli dansk konge; Frederiks eldste sønn Christian (senere kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]) eller hans yngste sønn [[Hans den eldre|Hans]]. Christian var [[lutheraner]], og den danske geistligheten ønsket derfor heller den mindreårige Hans som konge. Konflikten gjorde at kongevalget i Danmark ble utsatt, og i Norge ble Olav Engelbrektsson og resten av riksrådet også enige om at de ville utsette kongevalget til de så hva som hendte i Danmark. Christian gikk av med seieren, og erkebiskopen tok opp kampen for norsk selvstendighet. Olav hadde vært gjennom en langvarig konflikt med [[lensherre]]ne, blant annet [[Vincens Lunge]], og erkebiskopen levde nå farlig. Han håpet på hjelp fra den katolske [[Karl V av Det tysk-romerske rike]], men støtten kom aldri, og Olav måtte rømme landet.<ref>Norgeshistorie.no, [[Hans Jacob Orning]]. [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1013-et-regime-foran-undergangen-.html Et regime foran undergangen] Hentet 2. des. 2016</ref>

1. april [[1537]] flyktet erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] ut [[Trondheimsfjorden]], og etterlot [[St. Olavs skrin]] på [[Steinvikholm]]. Flere år med tronstridigheter i [[Danmark]]-[[Norge]] kombinert med almenneuropeiske religionsbrytninger, hadde dratt erkebiskopen inn i en maktkamp han til slutt hadde tapt. Erkebiskopens ferd fra [[Nidaros]] markerte derfor slutten for den katolske kirkes tid i [[Norge]]. Olav Engelbrektsson var imidlertid ikke ferdig med sitt politiske spill. Som sin siste kjente gjerning på norsk jord gikk erkebiskopen og hans menn i land på [[Austrått]] på [[Ørland]]. Her plyndret de [[herregård]]en til adelskvinnen [[Ingerd Ottesdatter]], svigermor til Vincens Lunge og en kvinne som i årene frem mot reformasjonen hadde fremstått som en av erkebiskopens fremste motstandere. Denne mektige kvinnen og hennes rolle i det politiske spillet i reformasjonsårene er utgangspunktet for Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537<ref>[https://web.archive.org/web/20110901100701/http://web.me.com/danandersson/Reformasjonen/Velkommen.html Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537]</ref>,som arrangeres i regi av Ørland Kultursenter<ref>[http://orlandkultursenter.no Ørland Kultursenter]</ref> på [[Brekstad]] i [[Ørland kommune]].