Redigerer Rayleigh-spredning (avsnitt)

===Større partikler===

Atomene eller molekylene i en gass eller væske kan under visse forhold binde seg sammen til større, faste partikler. Det kan for eksempel være kullpartikler i røyk eller små dråper av vann. Spredning fra én slik stor partikkel vil være kraftigere enn summen av enkeltspredningene fra hvert enkelt atom eller molekyl fordi de nå er bundet sammen slik at de gir en [[koherens|koherent]] effekt. Så lenge en slik større partikkel har mindre utstrekning enn bølgelengden til lyset, vil den derfor gi opphav til Rayleigh-spredning som kan observeres i forskjellige [[Tyndall-effekt]]er.<ref name = Bohren> C.F. Bohren, ''Clouds in a Glass of Beer'', J. Wiley & Sons, New York (1987). ISBN 0-471-62482-9.</ref>

Polarisasjon til en slik stor partikkel kan ikke uten videre beregnes ved kvantemekaniske metoder, men kan estimeres ut fra klassiske betraktninger. Enklest er det å tenke seg at den er kuleformet med en viss radius ''a''. Hvis den består av en sentral, positiv kjerne omgitt av en sky med negative elektroner, vil et ytre, elektrisk felt skille den positive delen fra den negative skyen slik at partikkelen får et indusert [[Dipol|dipolmoment]]. En enkel betraktning viser at det tilsvarer en polarisabilitet {{nowrap|''&alpha;<sub>p</sub>'' {{=}} 4''&pi;&thinsp;a''<sup>&thinsp;3</sup>}}. Det samme resultatet finner man ved en direkte utregning i [[elektrostatikk]]en av polariseringen til en elektrisk ledende kule i et slikt ytre felt.<ref name = RM> J.R. Reitz and F.J. Milford, ''Foundations of Electromagnetic Theory'', Addison-Wesley, Reading MA (1960).</ref> 

Da spredningstverrsnittet er proporsjonalt med kvadratet av  polarisabiliteten, vil dette derfor variere med radien som ''a''<sup>&thinsp;6</sup>.  Denne raske økningen av intensiteten til den spredte strålingen med størrelsen til partiklene ble påvist allerede i de første eksperimentene til [[John Tyndall]].  Samme forklaring kom også Rayleigh frem till ved sin første dimensjonsanalyse.