Redigerer Raoul Salan (avsnitt)

===Etterkrigstiden===
[[Fil:FrenchLaos1953.png|miniatyr|General Salan og den laotiske prins [[Savang Vatthana]] i [[Luang Prabang]], 4. mai 1953 {{Byline|GaHetNa (Nationaal Archief NL)}}]]
Etter [[andre verdenskrig]] ble Salan øverstkommanderende for de franske styrker i [[Tonkin]] og inngikk avtaler om disposisjonen av de franske styrkene i [[Vietnam]]. I 1948 ble han øverstkommanderende for alle de franske landstyrker i Øst-Asia. Han etterfulgte i 1952 den da avdøde [[Jean de Lattre de Tassigny]] og ble øverstkommanderende i [[Indokina]]. Til tross for at han var den formodentlig mest erfarne offiseren i Indokina, ville den nye franske regjering under [[René Mayer]] ha en ny politikk i Indokina, og Salan måtte forlate denne post den 8. mai 1953, da [[Henri Navarre]], som var tidligere ansvarlig innen etterretningstjenesten, tok over.{{tr}}

I januar 1957, da Salan var befalhaver for det 10. militærområde og befalhaver i [[Alger]], ble han mål for et mordforsøk med en [[bazooka]], som førte til at en fransk major ble drept. Salan ble advart få minutter før angrepet, og ble ikke skadet. Angriperne var franskmenn i Alger som ville ha Salan erstattet med general [[René Cogny]], som de så som en mer energisk leder.{{tr}} Gruppens leder skyldte på påvirkning fra en gruppe av seks fremstående franske politikere, med blant andre den fremtidige franske statsminister [[Michel Debré]], som inspiratorer bak mordforsøket, noe man imidlertid aldri fant beviser på.{{tr}}

Salan ble tvunget i eksil i 1960 etter uenighet med [[Charles de Gaulle]] i Algerie-spørsmålet. I april 1961 ledet han et mislykket opprørsforsøk i [[Algerie]] og ble deretter leder for OAS. 

Han ble dømt til døden i sitt fravær, ble arrestert i 1962, men straffen ble omgjort til livstids fengsel. Han benådet og løslatt i 1968.