Redigerer Rago nasjonalpark (avsnitt)

=== Vegetasjonstyper ===
[[Fil:Forest landscape on Johanandersoknubben south of Storskogvatnet.jpg|mini|Furuskog ved Johanandersoknubben sør for Storskogvatnet. Furutrærne går rett opp mot skoggrensen.]]

Mange steder går [[furu]]skogen nesten helt opp til [[skoggrense]]n, og [[fjellbjørkeskog]]en er dermed mindre dominerende enn det som er vanlig i Norge. Bare i de bratte liene med grov [[Ur (geologi)|ur]], stup og skrenter er furuene i mindretall. Vanligvis vokser det et belte av [[Vierslekten|vier]] i partiene over skoggrensen, men sparsomt med løsmasser forhindrer noen stor utbredelse av vierarter.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} Der hvor furutrærne danner skog er bakken dominert av [[Lyngfamilien|lyngarter]] som [[krekling]], [[røsslyng]], [[blåbær]] og [[tyttebær]]. Mellom disse vokser [[lav]]arter, der spesielt [[reinlav]] gir landskapet en gråtone.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=18–21}}

Furu og [[einer]] er de eneste naturlige bartrærne, men ved Hellighola i Storskogdalen er det et lite plantefelt med [[gran]]. Denne er utenfor sitt naturlige utbredelsesområdet og regnes som en [[fremmed art]].{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} Denne skogen er i dårlig stand og med mange vindfall.<ref name=NN/> Tiltak for å fjerne granskogen gjøres.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=22–23}}

[[Myr]] er ikke en vanlig landskapstype i nasjonalparken,<ref name="faktaark"/><ref name=NN/> men en del myrområder finnes i nedre deler av området mellom Nordskaret og Storskogvatnet. Spesielt finner en myr i forsenkninger og på sletter langs elver og vatn. De fleste myrene er dannet ved at tjern og små vatn har grodd igjen, noe som kalles ''topogen myr''.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=21–23}} Noen av myrområdene ligger på skrå flater, noe som vanligvis ikke forventes, men som skyldes hyppig nedbør som gir jevn fuktighet.<ref name=NN/> Slik myr som ligger oppå og følger konturene på berget kalles for ''teppemyr''.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=21–23}} 

En del områder som på kartene er avmerket som myr, er ikke myr i betydningen vegetasjon med torvlag. Istedenfor er det snakk om finkornet mineraljord med vegeterte overflater. Disse er våte hele eller store deler av sommeren, og vegetasjonen har svært kort vekstsesong. På disse flatene er det observert spesialiserte og sjeldne arter som er rødlistede, som dvergrublom, snørublom og dvergsyre.{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=8–12}}

Noen steder i nasjonalparken er vegetasjonen mer frodig enn andre steder. Et eksempel er østenden av Storskogvatnet der det vokser bjørkeskog med [[Staude|høystauder]] som [[turt]], [[ballblom]], kranskonvall, [[skogstorkenebb]], [[tyrihjelm]] og [[geitrams]], samt store [[bregner]].{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}

På grunn av at granitt er så dominerende det lite næring som avgis og derfor er fattigmyr den typen som er representert. Myrplanter som [[Starrslekta|sveltstarr]], [[blåtopp]], bjørneskjegg og [[rome]] er de som trives best.<ref name=RNNFL/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} Bjørneskjegg og blåtopp er forøvrig planter som ikke tåler mye frost, men på grunn av mye snø blir de beskyttet mot kulden om vinteren.<ref name=NN/>