Redigerer Ragnhild Jølsen (avsnitt)

== Jølsen i ettertid ==
Ragnhild Jølsens forfatterskap, liv og gåtefulle død har fascinert mange. [[Hans E. Kinck]] skrev i 1908 i «Ved Ragnhild Jølsens død», blant annet dette: «''Med Ragnhild Jølsen er en steil begavelse gått bort, en rik mulighet – en av de rikeste vi hadde.''» Han mener at hun «''vokste for hvert verk''», og at betydelige verdier gikk tapt ved hennes for tidlige død. Brukshistoriene representerer for Kinck ikke bare høyt utviklet skrivekunst, men og humør, ja, et slektskap med [[Tryggve Andersen]], en annen dikter Kinck satte høyt. Han avslutter sin omtale slik:
:«''Og vi som traf hende kun i forbigående, vi husker èn ting til: vi husker den underlig skjøre klang i hendes stemme, denne skjælvende bund, som bare ildsjæle eier ... altid på grænsen av det brustne. Den stemme minder om efuglens lokk langt ute ved holmene på de stille soldage. Den skjøre, såre stemme husker vi.''»<ref>Kinck 1982, ''Samlede essays I'' s 232-35.</ref>

Allerede året etter hennes død, kom den første større biografien ved [[Antonie Tiberg]]: ''Ragnhild Jølsen i liv og digning'' (1909). I senere år er det kommet flere framstillinger: Øivind Ribsskog: ''Ragnhild Jølsens saga'' (1976), Kari Christensen: ''Portrett på mørk treplate'' (1989) og [[Håkon Tysdal]]: ''Fra Ign til [[Fontana di Trevi]] – en reise gjennom Ragnhild Jølsens siste leveår'' (2008). Et betydelig bidrag til forståelsen av Ragnhild Jølsens kunst foreligger i Helge Nordahls bok ''...Tre kyss for den ensomme fugl'' (1991). Et nytt betydelig bidrag til kunnskap om Ragnhild Jølsens liv, foreligger i [[Arnhild Skre]]s biografi: ''La meg bli som leoparden''(2009) Tittelen er hentet fra Angelicas, prestens søsters [[bønn]], i ''[[Hollases krønike]]''. Her ber Angelica bl.a. om større rett for kvinners kjærlighet:
:«''La vår kjærlighet på jord, Herre, få jordens evige segl, [[mold|mulden]], sterk og rik som det liv, hvorav den utspringer - slik at den ikke behøver gjemmes bort i mørke. La den få rang og gang for hva den i sannhet er. La den få bedre kår, Herre Gud.''»<ref>Sitatet er hentet fra Aschehougs gigantbok med Ragnhild Jølsens romaner og fortellinger 2. utg. 1996 s. 436-37</ref>

Inspirert av Ragnhild Jølsens liv og verk skrev [[Jens Bjørneboe]] den halvdokumentariske romanen ''[[Drømmen og hjulet]]'' (1964). Der har han nok gitt sitt bilde av Ragnhild Jølsen noe av sitt eget temperament. [[Rock]]egruppa [[Moys]] har satt musikk til Ragnhild Jølsens tekster på CD-en ''[[Måneskinn og tåke]]'' ([[2009]]). Den mest omfattende musikalske behandling av Ragnhild Jølsens litterære univers finnes i Morten Gaathaugs dramatiske kantate ''Den Røde Høst'' fra 2009.

Ved Ekeberg gård i Jølsens hjemkommune [[Enebakk]] ble det i 1938 reist en [[minnestein]] med et bronse[[relieff]] av Ragnhild Jølsen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sondreaker.com/artikkel/artikkel-2008-02.html|tittel=Artikkel 2008-02|besøksdato=2024-04-19|dato=2009-11-02|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2009-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091102090506/http://www.sondreaker.com/artikkel/artikkel-2008-02.html|url-status=yes}}</ref>

Maleren [[Erling Enger]] skapte i 1943 et maleri fra Børter gård ved Børtervannet, nabogården til Ekeberg gård. Maleriet heter «Gammel gård», og sentralt i bildet kan en skimte Ragnhild Jølsens skikkelse, malt nærmest som et [[gjenferd]] på tunet. Enger har nok latt seg inspirere av romanen ''Rikka Gan'', der handlingen foregår på den dystre gården Gan, med Børter gård som forbilde. 

I 1988 gav [[Aschehoug]] forlag ut ''Ragnhild Jølsen Romaner og fortellinger'' som gigantbok (ny utgave i 1996), og i [[2008]] markerte Enebakk kommune at det var 100 år siden hun døde.