Redigerer Rafael (avsnitt)

=== Siste leveår ===
[[Fil:La Fornarina by Raffaello.jpg|thumb|«[[La Fornarina]]», Rafaels elskerinne]]
Rafael bodde i Palazzo Caprini i [[Borgo]] i en relativt storslått stil i et palass tegnet av [[Donato Bramante]]. Han giftet seg aldri, men i [[1514]] ble han forlovet med Maria Bibbiena, niese av [[Bernardo Dovizi de Bibbiena|kardinal Bibbiena]] som fremmet hans kunstnerkarriere{{tr}}. Han synes å ha blitt overtalt til dette fornuftsekteskapet av sin venn kardinalen, men hans mangel på entusiasme gjorde at det aldri ble noe bryllupet før hun døde i 1520.<ref name="Vasari230-231">Vasari, s. 230-231</ref> Det er sagt at han hadde mange affærer, men et fast holdepunkt i hans liv i Roma var «La Fornarina», [[Margherita Luti]], datteren av en baker (''fornaro'') ved navn Francesco Luti fra Siena som bodde i Via del Governo Vecchio.<ref>Kunsthistorikere og leger har diskutert om hennes høyre hand på hennes venstre bryst i maleriet «[[La Fornarina]]» avslører brystkreft som er tildekket i en klassisk kjærlighetspositur. Jf. «The Portrait of Breast Cancer and Raphael's La Fornarina» i: ''[[The Lancet]]'', 21. desember 2002/28. desember 2002.</ref> Han ble utnevnt til [[kammerjunker]] (''Valet de chambre'') av paven, noe som ga ham en status ved hoffet og ekstra inntekter, og han ble også gjort til ridder av den pavelige [[Den gylne spores orden]]. Vasari hevdet at Rafael lekte med ambisjonen om å bli kardinal, kanskje etter en del oppmuntring av Leo, noe som også kan være en forklaring på at han trenerte sitt ekteskap.<ref name="Vasari230-231" />

Også i 1520 ble Rafael alvorlig syk, som varte i rundt to uker før hans bortgang i april. Nøyaktig dødsårsak er ukjent, og det finnes flere teorier. I henhold til Vasari skjedde Rafaels for tidlige død på [[langfredag]] (6. april 1520), noe som muligens var hans 37. fødselsdag, og hadde sin årsak i en natt med overdreven [[sex]] med Luti. Deretter fikk han en feber, og da han ikke fortalte legene sine hva som var årsaken til feberen, fikk han feil behandling, og det drepte ham.<ref>Ulike andre historikere har gitt andre teorier: [[Bernardino Ramazzini]] (1700), i hans ''De morbis artificum'', merket seg at malere på den tiden generelt levde «stillesittende liv og var disponert for melankoli» og ofte arbeidet med «kvikksølv- og blybaserte materialer». Bufarale (1915) «diagnosen lungebetennelse eller en militærfeber» mens Portigliotti foreslo «lungesykdom». Joannides har uttalt at «Rafael døde av overarbeid». Merk også at Rafaels alder ved hans død ble også diskutert av enkelte, Michiel hevdet at Rafael døde da han var trettifire mens Pandolfo Pico og Girolamo Lippomano argumenterte at Rafael døde da han var trettitre. For alle teorier, se Shearman, John (2003): ''Raphael in Early Modern Sources 1483-1602'', s. 573</ref> Andre teorier forteller om overanstrengelse, militant feber og lungebetennelse. Nøyaktig tidsrom for når han døde er også ukjent, men de fleste historikere hevder at han døde 6. april 1520.

Uansett hva som var årsaken til hans akutte sykdom som varte i femten dager, fikk han tid til å gjøre opp sine affærer og motta de siste riter. Han dikterte sitt testamente hvor han etterlot nødvendige midler for sin elskerinne, betrodd til hans lojale tjener Baviera, og etterlot det meste av innholdet i sitt studio og verksted til Giulio Romano og Penni. På sitt ønske ble Rafael gravlagt i [[Pantheon (Roma)|Pantheon]].<ref> Vasari, s. 231</ref> 

Hans begravelse var uvanlig storslått og med deltagelse fra store menneskemengder. Inskripsjonen på hans marmorsarkofag var en [[Elegi|elegisk]] kuplett<ref> kuplett, to rimede verselinjer.</ref> skrevet av [[Pietro Bembo]]: ''Ille hic est Raffael, timuit quo sospite vinci, rerum magna parens et moriente mori'', hvilket kan oversettes til norsk som «Her ligger den berømte Rafael som Naturen fryktet å bli erobret av mens han levde, og da han var døende, fryktet hun selv å dø.»