Redigerer Radegunde (avsnitt)

===Nonne, abbedisse, velgjører===
Hun flyktet til Noyon, hvor hun ble gjort til ''diaconissa'' av biskop [[Medardus av Noyon]]. Radegunde ble i vede kretser å ha helbredelsens nådegave.<ref name=McNamara/> Hun overlot sine kongelige gevandter til kirken i [[Noyon]] og ga bort andre eiendeler til de fattige. Hun fortsatte deretter flukten til [[Saix]]. Allerede her prøvde Chlothar å få henne brakt tilbake.

Mellom 552 og 558 grunnla Radegunde klosteret ''Sainte-Marie'' i [[Poitiers]], hvis nonner levde i henhold til ordensregelen den hellige [[Caesarius av Arles]] hadde skrevet for et nonnekloster i [[Arles]]. Klosteret ble bygget takket være en donasjon fra Chlothar. Radegunde skaffet klosteret permanent inntekt ved å overføre til ham, med Chlothars tillatelse, alt godset som hadde tilhørt henne som dronning.<ref>{{Literatur |Autor=Gregor von Tours |Hrsg=Rudolph Buchner |Titel=Gregorii Episcopi Turonensis Historiarum libri decem / Zehn Bücher Geschichten |Band=2. Band |Auflage=6. unveränderte Auflage |Verlag=Wissenschaftliche Buchgesellschaft Darmstadt |Ort=Darmstadt |Datum=1974 |ISBN=3-534-06810-6 |Seiten=311}}</ref>  To hundre unge jenter fulgte Radegundes invitasjon om å få inntre. Hun utnevnte fosterdatteren og venninnen Agnes til den valgte abbedisse, som ble ordinert av biskop [[Germanus av Paris]]. 

Ifølge tradisjonen valgte Radegunde ofte de laveste posisjoner og oppgaver i klosteret. Hun overtok også pleieansvaret. Hun samlet fattige og syke i klosterets badehus; hun vasket også [[spedalske]] personlig. Radegunde regnes derfor som skytshelgen mot [[skabb]] (''scabies'').<ref>Wolfgang U. Eckart: ''Krätze (lat. scabies).'' I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (utg.): ''Enzyklopädie Medizingeschichte.'' De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, s. 786 f.; her: s. 786.</ref> På denne tiden var klosteret det viktigste kvinneklosteret i hele Frankerriket. Radegunde var blant annet i kontakt med biskop [[Gregor av Tours]], som også forrettet ved hennes begravelse.

Da Chlothar igjen prøvde å bringe Radegunde tilbake, ba hun biskop Germanus av Paris om å mekle. Med Chlothars død rundt 561 ble det frankiske rike delt mellom hans fire sønner, som Radegunde fikk lovlig sikret klosterets videre eksistens fra. Hun ba også om beskyttelse og støtte for hennes livsverk fra biskopene i Gallia, som forsikret henne om denne beskyttelsen rundt år 575.

I 565 reiste forfatteren, poeten og presten [[Venantius Fortunatus]] til Gallia og ble boende i Poitiers. Han bodde her som Radegundes betrodde venn i ti år. Gjennom brev og reiser representerte han klosterets interesser overfor konger og dignitærer.

Fire år senere sendte den bysantinske [[keiser Justin II]] en splint fra [[Det hellige kors]] til klosteret på Radegundes anmodning. Radegunde omdøpte deretter klosteret til ''Sainte-Croix'', Det hellige Kors' abbedi. Venantius Fortunatus diktet en lang lovsang til keiserparet som takk.