Redigerer Rügen-affæren (avsnitt)

==Det andre «sjøslaget»==
Om natten manøvrerte begge flåter i posisjon nord for Rügen med sikte på det endelige oppgjøret. Først ved middagstiden den 30. september nærmet den dansk-norske flåten seg svenskene i kjølvannsorden med viseadmiral Raben i [[avantgarde]]n, så Gyldenløve i hovedstyrken og deretter viseadmiral Barfoed i [[arrieregarde]]n. Wachtmeister ville nå unngå å bli trukket inn i slag, så etter flere timers manøvrering begynte flere skip i arrieregarden å sakke akterut. Raben fikk ordre om å minske seil for at linjen skulle holdes samlet.

«Sjøslaget» ved Rügen var ført med lite alvor fra begge sider. Gyldenløve kunne kritiseres fordi han var i lovart og kunne ha angrepet Wachtmeister. På denne tid hadde imidlertid en ny taktisk orientering funnet sted, den ''formaltaktiske doktrine''. Denne gikk ut på bruk av rigide linjeformasjoner med hovedvekt på parallelle kurser og tett samarbeid mellom skipene. Det var ikke enkelt og all oppmerksomhet måtte rettes mot arbeidet for å opprettholde linjen.

Gyldenløve og Wachtmeister må ha vært mellom 500 og 700 m fra hverandre, nær nok til å gi ild, men ikke nær nok til å forvolde store skader på hverandre. Ved fem-tiden, etter flere timer, falt svenskene av og la seg på kurs for Karlskrona. Muligens var dette fordi de overlevende restene av transportflåten var kommet i sikkerhet. Gyldenløve gikk da mot [[Stevns]] med minimale skader på egne skip, de fleste kanonkulene gikk i sjøen.