Redigerer Røldal stavkirke (avsnitt)

=== Avvik fra stavkirkeformen ===
Røldal stavkirke er på noen viktige punkter anderledes enn de andre stavkirkene. Det har blitt diskutert om dette strengt tatt er en stavkirke eller om den faktisk er en av de eldre bygningstype, [[stolpekirke]].<ref>[http://www.stavkirke.org/artikler/artikkel-roeldal.html Jensenius, Jørgen H.; ''Viking'', vol. LXI, 1998: s.131-145]  {{Wayback|url=http://www.stavkirke.org/artikler/artikkel-roeldal.html|date=20070311103810}}
</ref>

Kirken ble i 1899 oppmålt av arkitektene [[Johan Meyer]] og Fredrik Pettersen som påpekte den særegne konstruksjonen som skiller seg fra andre stavkirker.<ref name="Falster" /> Til forskjell fra andre stavkirker har ikke Røldal stavkirke en høy [[tørrmur]] som fundament for veggsvillene, disse ligger på steiner i flukt med bakken. Etterhvert som terrenget på kirkegården ble hevet har råtnende gress og fuktig jord kommet i kontakt med svillene som har råtnet (svillene ble skiftet blant annet i 1663 og 1672). Konstruksjonen er uten grunnstokker. <ref name=":2" /><ref name=":5" /><ref name="AnkerLeif" /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002|tittel=Norges kunsthistorie. Bind 1|forlag=Gyldendal|isbn=8205122652|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref name="Jensenius1999" /> 

Undersøkelser har vist at stolpene hviler direkte på et steinfundament med [[Sville|svillen]] inntappet mellom stolpene. Det vanlige blant stavkirkene er at stolpene hviler på en grunnstokk av tre som ligger på steinfundamentet. Jørgen H. Jensenius har fremmet hypotesen om at stolpene (hjørnestavene) opprinnelig har vært jordgravde og om bygget opprinnelig kan ha vært planlagt eller brukt til noe annet enn kirke.<ref name="AnkerLeif" /> Skriftlige kilder fra rundt 1900 (blant annet Kiellands undersøkelser) kan tyde på at hjørnestolpene tidligere sto direkte på eller i jorden, og at de har vært kappet og satt på steiner i forbindelse med utbedringene. Ifølge Jensenius kan de jordgravde stolpene ha vært del av den bærende konstruksjonen i flere hundre år; dette kan bety at [[Stolpekirke|stolpekirkene]] ikke nødvendigvis var en forløper for stavkirkene, men til dels eksisterte samtidig. Teorien er at stavkirkene erstattet stolpekirkene fordi de jordgravde stolpene hadde kort levetid. Betegnelsen ''stavkirke'' har bare vært brukt om bygg der hjørnestavene hviler på fundament over bakken.<ref name="Falster">Falster, A. A. (2017). ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58426/Falster-masteroppgave-v-ren-2017.pdf Fortidens syn på Røldal stavkirke: Om kirkens bevaringshistorie og fremveksten av kulturminnevernet]'' (masteroppgave). Universitetet i Oslo.</ref><ref name="Jensenius1999">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100800047|tittel=Røldal - stavkirke eller....? (NIKU 1994-1999, temahefte 31)|etternavn=Jensenius|fornavn=Jørgen|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning|isbn=8242610568|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Over skip og kor er det [[sperretak]] fra middelalderen og dette sperretaket kan ha vært åpent mot kirkerommet. Det var beter på tvers mellom langveggene. Gulvet besto opprinnelige av steinheller på leirfylling.<ref name="AnkerLeif" /> Tregulv er det vanlige i andre stavkirker. Hellene ble fjernet i 1844.<ref name="Falster" /> Det har vært tilført omtrent 50 cm [[leire]] med stein som avretting av tomten før bygget ble reist.<ref name="Jensenius1999" />