Redigerer Rødtangen (avsnitt)

=== Tidlig nytid ===
Den første bebyggelsen på Rødtangen var trolig en husmannsplass under gården Holtnes. Manntallet fra 1664 nevner at Holtnes hadde to husmenn, og det er sannsynlig at i hvert fall én av disse, og kanskje begge to, bodde på Rødtangen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?searchText=R%C3%B8dtangen&page=211|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-18|verk=www.nb.no}}</ref>

På 1600-tallet økte skipstrafikken inn Drammensfjorden til Strømsø og Bragernes. For seilskutene var [[Svelvikstrømmen]] ofte vanskelig å passere, og de trengte derfor los. Mot slutten av 1600-tallet nevnes det flere loser som bodde på Rødtangen. For losene var Rødtangen et godt sted å speide etter seilskuter som kom inn fjorden, for det var konkurranse om å komme seg først ut til skuta for å få losoppdraget. En "Jørgen Lods" er nevnt i "Sandviken" ved Rødtangen i 1688, og i 1693 nevnes det tre loser på Rødtangen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?searchText=R%C3%B8dtangen&page=213|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-18|verk=www.nb.no}}</ref> Etter 1731 bodde det imidlertid ingen loser på Rødtangen; de holdt i stedet til i Holmsbu. Den siste statslos som bodde på Rødtangen var Helge Engedahl.<ref>{{Kilde www|url=https://www.roedtangen.no/lodskrakken/|tittel=Lodskrakken {{!}} Rødtangen.no|besøksdato=2023-05-01|dato=2015-06-02|språk=nb-NO}}</ref>

Etter hvert førte seilskutetrafikken forbi Rødtangen til at det ble oppretta en tollstasjon på Rødtangen. Denne hørte fra begynnelsen av inn under Sands tolldistrikt, deretter under Drøbaks tolldistrikt, og fra 1779 til Holmestrands tolldistrikt. Den første tollbetjenten som bodde på Rødtangen var Nils Schavenius, som er nevnt i 1752.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?searchText=R%C3%B8dtangen&page=337|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-18|verk=www.nb.no}}</ref> Tollerne veksla mellom å bo på Rødtangen og i Holmsbustøa. Som en følge av tollervirksomheten bosatte også en del røyerter (rorskarer) seg på Rødtangen. Det var også et gjestgiveri her, nevnt i 1788.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?searchText=R%C3%B8dtangen&page=389|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-18|verk=www.nb.no}}</ref> Folketellinga fra 1801 nevner at det bodde en fraktemann på Rødtangen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?searchText=R%C3%B8dtangen&page=307|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-18|verk=www.nb.no}}</ref> Under en takstforretning i januar 1803 skal det ha vært to våningshus på Rødtangen, så noe tettsted var det fortsatt ikke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?searchText=R%C3%B8dtangen&page=329|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-18|verk=www.nb.no}}</ref> I 1807 ble det anlagt en militær signalstasjon på Rødtangen, som en del av kystvernet under Napoleonskrigene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/69ee208c880ec0dceffe47bcdec5324a?searchText=R%C3%B8dtangen&page=15|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-18|verk=www.nb.no}}</ref> Fortsatt i 1835 oppgir folketellinga for dette året at det kun fantes tre husholdninger på Rødtangen, med til sammen 26 hjemmehørende personer.