Redigerer Rødkløver (avsnitt)

== Bruk ==
Mange arter i erteblomstfamilien, som rødkløver tilhører, inngår et [[symbiose|symbiotisk]] forhold med mikroorganismer slik at de blir i stand til å utnytte [[nitrogen]] fra luften. Det kalles [[Nitrogen#Nitrogenbindende bakterier|nitrogenfiksering]], og i tilfellet med hvit- og rødkløver oppnås det ved hjelp av den nitrogenfikserende bakterien ''Rhizobium  leguminosarum'' bv. ''trifolii''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aarnes, Halvor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Planteøkofysiologi | isbn = 8290934211 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo, Biologisk institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908084 | side = 130}}</ref> Denne egenskapen fører til at disse plantene har en høy næringsverdi og sørger for at de er blant de vanligste dyrkede engvekstene. Nitrogen fra denne prosessen føres dessuten tilbake til jorden som næring. Før det ble vanlig med [[kunstgjødsel]] og andre moderne hjelpemidler i jordbruket, førte denne evnen til at den ble en viktig plante for å få mest mulig ut av jordbruket i en form for [[vekselbruk]]. Én metode som brukte kløveren på denne måten økte i popularitet i 1700-tallets England, og ble kjent som «Norfolk four-course system».<ref name = britannica>{{kilde www |tittel = Norfolk four-course system. |utgiver = Encyclopedia Britannica |url = https://www.britannica.com/topic/Norfolk-four-course-system |besøksdato = 28. april 2021}}</ref> Den spilte en viktig rolle for befolkningsveksten i Storbritannia på 1800-tallet. En lignende bruk av kløveren spredte seg til Europa på denne tiden,<ref name = britannica/> blant annet til Danmark omkring midten av 1700-tallet,<ref name = klasse/> og ble etterhvert også tatt i bruk i Norge, men ikke før utpå [[1800-tallet]].<ref name = høeg/> «Kløver-morgenrøden» omtales for eksempel av [[Henrik Wergeland]] i diktet [[Eivindvig (dikt)|«Eivindvig»]] der presten [[Niels Griis Alstrup Dahl|Dahls]] bruk i [[Eivindvik]] hylles for sin skjønnhet.<ref name = klasse/>

I de spanske provinsene Lombaridia og Holland var denne bruken av kløver igang allerede mot slutten av 1500-tallet. Etter hvert nådde bruken av kløver jordbruket i England og bidro til en drastisk økning i produksjonen av mat. Dette var en viktig faktor som gjorde det mulig for landets myndigheter å gi folket mat i en turbulent tid, og kan ha bidratt til at Storbritannia kom bedre ut av krisene omkring [[den franske revolusjon]]en.<ref name = klasse>{{kilde avis |tittel = Raudkløver og revolusjon | avis = [[Klassekampen]] |dato = 2021-04-07 |forfatter = [[Åsmund Bjørnstad]] |besøksdato = 25. april 2021}}</ref> I dagens jordbruk dyrkes først og fremst foredlede [[sort]]er av engvekstene [[timotei]] og [[raigras]], sammen med rødkløver og hvitkløver. Omkring 100 tonn frø til dyrking av rødkløver selges hvert år i Norge.<ref>{{kilde www |tittel = Utvikling av plantesorter |utgiver = [[Graminor]] |url = http://graminor.no/utvikling-plantesorter/?art=engvekster |besøksdato = 29. april 2021 |arkiv-dato = 2021-04-29 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210429063134/http://graminor.no/utvikling-plantesorter/?art=engvekster |url-status=død }}</ref>