Redigerer Røde Kors (avsnitt)

====ICRC under andre verdenskrig====
[[Fil:HZwLazarecie1940.jpg|miniatyr|Røde Kors melding fra [[Łódź]], [[Polen]], 1940]]
[[Fil:Røde Kors flagg på Ullevål sykehus (1940).jpg|miniatyr|Gigantisk Røde Kors-flagg utlagt på plenen på [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]] i [[Oslo]] i [[1940]] for å hindre bombing. [[Steen & Strøm]] sydde flagget 10. april.<br /><small>Foto: Nerlien, Oslo byarkiv, Oslo Museum.</small>]]
Det juridiske grunnlaget for ICRCs arbeid under [[andre verdenskrig]] var revisjonen av Genève-konvensjonen i 1929. Arbeidet var likt det i under første verdenskrig: besøk av krigsfanger og overvåkning av fangeleire, organisering av hjelpearbeid til sivilbefolkningen og administrasjon av meldingsutveksling angående fanger og savnede personer. Ved slutten av krigen hadde 179 delegater foretatt 12&nbsp;750 besøk til fangeleirer i 41 land. Det sentrale informasjonskontor for krigsfanger hadde en stab på 3&nbsp;000 personer, kartoteket inneholdt 45 millioner kort og 120 millioner meldinger ble utvekslet av kontoret. 

Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakten]] ble også [[Tysk Røde Kors]] utsatt for det såkalte ''[[Gleichschaltung]]'' og kom under ledelse av ''[[Reichsarzt-SS]]'' [[Ernst-Robert Grawitz]] fra 1936.<ref>Birgitt Morgenbrod, Stephanie Merkenich: ''Das Deutsche Rote Kreuz unter der NS-Diktatur 1933–1945''. Paderborn 2008, s. 130.</ref> Tysk Røde kors nektet å samarbeide til tross for vedtektene i Genèvekonvensjonen var en stor hindring. Dette gjaldt blant annet deporteringen av [[jøder]] fra Tyskland og [[Holocaust|massemordene]] utført i [[konsentrasjonsleir]]ene av den tyske regjeringen. Dessuten hadde to andre parter i krigen, [[Sovjetunionen]] og [[Japan]], ikke ratifisert Genève-konvensjonen og ble derfor ikke regulert av denne. Men dette førte også til at andre land ikke behøvde å følge konvensjonene for disse lands krigsfanger.

Under krigen lyktes ikke ICRC i å få til en avtale med Tyskland om behandlingen av fangene i [[konsentrasjonsleir]]ene. De ble nødt til å slutte å utføre press for å unngå at dette skulle føre til at alt arbeid med krigsfangene skulle bli ødelagt. ICRC lyktes heller ikke i å få frem pålitelig informasjon om utryddelsesleirene og massemordene av europeiske jøder. Dette regnes fortsatt som en av de største nederlagene i ICRCs historie. Etter november [[1943]] fikk ICRC tillatelse til å sende pakker til fangene i konsentrasjonsleirene med kjente navn og oppholdssted. Takket være at pakkene ble tatt i mot av andre fanger i leiren, fikk ICRC registrert identiteten til 105&nbsp;000 fanger i konsentrasjonsleirene og fikk levert 1,1 millioner pakker, primært til [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]], [[Buchenwald]], [[Ravensbrück]] og [[Sachsenhausen]].

[[Fil:Marcel_Junod-5.jpg|miniatyr|venstre|Marcel Junod, delegat fra ICRC, besøker krigsfanger i Tyskland<br />(© Benoit Junod, Sveits)]]

[[12. mars]] [[1945]] fikk ICRCs president [[Jacob Burckhardt]] en melding fra SS-general [[Ernst Kaltenbrunner]] om at ICRC fikk tillatelse til å slippe inn delegater i konsentrasjonsleirene under forutsetning at de forble i leirene til krigen var over. Ti delegater, deriblant [[Louis Haefliger]] i ([[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir]]), [[Paul Dunant]] i [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]] og [[Victor Maurer]] i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] aksepterte tilbudet og besøkte leirene. Louis Haefliger forhindret utkastelse eller ødeleggelse av Mauthausen-Gusen ved å alarmere amerikanske tropper og reddet med dette livet til rundt 60&nbsp;000 innsatte. Hans handlinger ble fordømt av ICRC på grunn av at han handlet på eget initiativ og risikerte ICRCs nøytralitet. Han fikk ikke sin oppreisning før i [[1990]] av ICRCs president [[Cornelio Sommaruga]] 

Et annet eksempel på stor humanitær ånd var [[Friedrich Born]] (1903–1963), en ICRC-delegat i [[Budapest]] som reddet livet til mellom 11&nbsp;000 og 15&nbsp;000 jøder i [[Ungarn]]. 5. juni [[1987]] ble han beæret post mortem med tittelen «[[Righteous Among the Nations]]» av [[Yad Vashem]], Israels «Holocaust martyrs' and heroes Remembrance Authority». [[Marcel Junod]] (1904 – 1961), en lege fra Genève, var en annen berømt delegat under andre verdenskrig. En del av hans meritter, som inkluderer å være en av de første utlendinger som besøkte [[Hiroshima]] etter at [[kjernefysiske våpen|atombomben]] ble sluppet over byen, finner man i boken ''Kriger uten våpen''. 

I [[1944]] ble ICRC tildelt sin andre Nobels fredspris. Som i første verdenskrig ble det den eneste som ble tildelt under krigen, 1939 – 1945. Ved krigens slutt jobbet ICRC sammen med nasjonale foreninger for å organisere hjelpearbeidet til de land som var mest skadet. I [[1948]] skrev komiteen en rapport der den gikk gjennom sin krigsinnsats fra 1. september 1939 til 30. juni 1947. Siden Januar [[1996]] har arkivet for dette tidsrommet vært åpent for akademisk og offentlig forskning.