Redigerer
Réunion
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Plantasjeøkonomi === Frem til 1715 var Det franske Ostindiakompani fornøyd med å forsyne seg selv og sine egne skip som passerte. Men [[kaffe]] ble introdusert på øya ved at seks mokkatrær ble importert fra [[Jemen]], og mellom 1715 og 1730 ble dette øyas hovedlandbruksvare. Som et resultat av dette ble øyas økonomi sterkt forandret. Franskmennene tok i bruk [[slaveri|slaver]] fra Afrika for å øke produksjonen og etablere en [[plantasjeøkonomi]].<ref name="SNL" /><ref name="his" /> Réunion fikk sitt navn i 1793, som en følge av [[den franske revolusjon]]en og kongehusets fall. Navnet fikk øya som en markering av sammenslåingen mellom de revolusjonære fra [[Marseille]] og nasjonalgarden i Paris 10. august 1792. I 1801 ble øya døpt om til ''Île Bonaparte'', etter [[Napoléon Bonaparte]]. Under [[Napoleonskrigene]] ble øya i 1810 okkupert av den britiske marinen, som ga øya tilbake det gamle navnet «Bourbon».<ref name="WSM" /> Da Frankrike fikk tilbake øya ved [[Wienerkongressen]] i 1815, beholdt øya sitt navn «Bourbon» til etter kongehuset Bourbons andre fall i 1848. De andre øyene i Indiahavet som britene hadde okkupert, [[Rodrigues]], [[Mauritius]] og [[Seychellene]] forble britiske. Kaffeplantasjene ble ødelagt av sykloner på begynnelsen av 1800-tallet,<ref name="his" /> og engelskmennene introduserte [[sukkerrør]] og gjorde sukker til øyas viktigste landbruksvare i løpet av deres femårige okkupasjon. I 1819 startet man også opp med produksjon av [[vanilje]]. Vaniljen selges i dag under merket «Bourbon». I 1848 ble slaveriet avskaffet, men plantasjeeierne trengte fremdeles mye arbeidskraft, så indiske og afrikanske frivillige ble seilt inn til øya. Deres levevilkår viste seg snart å være lik de forhold som slavene opplevde. De gode tidene for handel varte frem til 1870. Etter ti års bygging åpnet den 171 km lange [[Suezkanalen]] i 1869 og gjorde øya overflødig som stoppested på handelsruten mellom Europa og Asia.<ref name="his" /> Øya ble dermed mindre strategisk viktig. I tillegg økte konkurransen på sukker fra [[Cuba]] og Europa. Alt dette førte øya inn i et økonomisk uføre.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Sider med brutte fillenker
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter