Redigerer Pytagoras (avsnitt)

=== Kroton ===
Ca. 530 f.Kr. reiste Pytagoras til Kroton og bosatte seg der.<ref name=CHK5/> Byen var en del av [[Magna Graecia]], et område i Sør-Italia kolonisert av grekere. Porfyrios bygger på Dikaiarkhos når han forteller at Pytagoras ved ankomsten til Kroton gjorde et sterkt inntrykk på ledelsen i byen. Han ble invitert til å holde tale for byens yngre menn, deretter for skoleelever og for en forsamling av kvinner. Denne inndelingen i grupper kan reflektere en gammel form for organisering av samfunnet, med spesialiserte klubber eller forsamlinger. Pytagoras skal ha holdt taler om moral og blant annet oppfordret lytterne til å respektere alder og foresatte.<ref name=CR12>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.12ff</ref> Han skal ha vært en svært god og overbevisende taler.

I Kroton fikk Pytagoras en rekke tilhengere, og blant disse innstiftet han pytagoreernes brorskap. Sagnkongen [[Numa Pompilius]] av Roma skal ha blitt undervist av Pytagoras, men allerede [[Cicero]] påpekte at de to ikke var samtidige; Pythagoras levde rundt 150 år etter Numa, ettersom den 62. [[olympiade]]n falt sammen med filosofens ankomst og [[Lucius Tarquinius Superbus]]' tronovertakelse.<ref>[https://www.academia.edu/9306736/_Numa_and_Pythagoras_The_Life_and_Death_of_a_Myth_ Michel Humm: ''Numa and Pythagoras: The Life and Death of a Myth'' (s. 36)]</ref>

[[Theano]] er omtalt som en tilhenger av Pytagoras, og ifølge noen kilder skal han ha giftet seg med henne. Andre skribenter omtaler Theano som Pytagoras' datter. Jamblikos nevner at Pytagoras hadde en datter Myia og en sønn Mnesarkos.<ref name=CR109>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.109</ref> Også en annen datter, Arignote, skal ha vært pytagoréer.<ref>Audun Holme: «Hvor ble de av? Kvinner i matematikkens historie», ''P2-akademiet'' bind 32, forlaget Transit, Oslo.</ref>

I begynnelsen var Pytagoras og disiplene hans høyt respektert, og Porfyrios beretter at flere av dem fikk politisk ansvar i byer i Magna Graecia. Gradvis oppsto det imidlertid misunnelse og fiendskap, der aristokraten [[Cylon fra Kroton]] skal ha vært en drivende kraft i motstanden mot Pytagoras. Cylon ville først bli en følger av Pytagoras, men ble avvist: Pytagoras ble i antikken sett på som oppdageren av [[fysiognomikk]], sammenhengen mellom karakter og utseende, og Pytagoras skal på et dette grunnlag ha avvist Cylon. Dette aksepterte ikke Cylon, som ville ha hevn og startet et opprør mot Pytagoras.