Redigerer Ptolemaios XII Auletes (avsnitt)

== Gjeninnsatt (55–51 f.Kr.) ==
[[Fil:Ptolemaeus XI.png|left|thumb|upright|Mynt med Ptolemaios XII.]]
[[Fil:Cartouche Ptolemy XII Kom Ombo.jpg|thumb|upright|Ptolemaios XIIs [[kartusj]]]]
Ptolemaios XII Auletes fikk sin trone tilbake ved å betale den romerske guvernøren i [[Syria]], [[Aulus Gabinius]], den store summen av 10 000 talenter for å invadere Egypt i 55 f.Kr. Oppmuntret av Pompeius gikk han med på å støtte Auletes. Etter å ha beseiret de egyptiske grensetroppene fortsatte han videre til Alexandria og angrep palassets vakter, men de overga seg før det ble strid.<ref>Bradford, Ernle (2000): ''Classic Biography: Cleopatra'', Toronto: The Penguin Groups, s. 43</ref>

Den nøyaktige datoen for når Ptolemaios XII Auletes ble gjeninnsatt på tronen; den tidligst mulige er 4. januar 55 f.Kr. og siste mulige var 24. juni samme år, og en gang i mars er antagelig det mest sannsynlige. Etter å ha tatt makten i Alexandria og det kongelige palasset fikk han Berenike IV og hennes tilhengere henrettet. Fra da av og fram til han ble syk i 51 f.Kr. styrte han over Egypt på romernes nåde. Rundt to tusen romerske soldater og leiesoldater, såkalte ''gabiniani'' (etter Gabinius), var stasjonert i Alexandria for å sikre Auletes' autoritet. Til gjengjeld hadde romerne full myndighet over Egypts konge.<ref>Siani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i ''Historia'' '''46''':3, s. 388.</ref> Hans senere så berømte datter [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] styrte som hans medregent.

Fra og med Auletes var blitt konge igjen, krevde de romerske kreditorene tilbakebetaling av deres investeringer, men skattekisten i Alexandria var ikke i stand til å betale kongens gjeld. Ved at han lært fra tidligere feiltagelser ved innkrevingen av økt skatt fra kongen, nektet han å betale en store pengesum til sin hovedkreditor Gaius Rabirius Postumus, og da denne protesterte fikk han romeren fengselet, offisielt for å beskytte hans liv mot den rasende befolkningen. Rabirius greide å flykte til Roma hvor han ble anklaget av senatet for pengeutpressing i Egypt. Han ble forsvart av [[Cicero]] i 54 f.Kr. og frikjent.<ref>Cicero: ''Pro Rabirio Postumo''</ref><ref>Huß, Werner (2001): ''Ägypten in hellenistischer Zeit 332–30 v. Chr.'', München, s. 696–697</ref>

Auletes tillot også en [[devalvering]] av myntverdien som et forsøk på å tilbakebetale lånene. Mot slutten av hans styre hadde verdien av egyptiske mynter mistet omtrent halve verdien de hadde fra begynnelsen av hans styre.<ref>Siani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i ''Historia'' '''46''':3, s. 332–334.</ref>

Før han døde valgte Ptolemaios XII Auletes sin datter Kleopatra VII som hans medregent. I sitt testamente erklærte han at hun skulle styre sammen med hennes bror [[Ptolemaios XIII Theos Filopator]]. For å trygge sønnens interesser gjorde han Romas folk som eksekutører av hans testamente. Ettersom det romerske senatet var opptatt med egne affærer ble det Pompeius, som Auletes' allierte, som godkjente testamentet.<ref name="Siani-Davies, Mary 1997">Siani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i ''Historia'' '''46''':3, s. 339.</ref>

:«Gjennom hele sitt langvarige styre var hovedmålet til Ptolemaios å sikre sitt grep på den egyptiske trone for deretter å kunne gi den videre til sine arvinger. For å oppnå dette målet var han villig til å ofre mye: tapet av rike ptolemeiske landområder, det mest av hans rikdom og selv, i henhold tiul Cicero, selve verdigheten som mye av kongedømmets mystikk hvilte på da han sto fram for det romerske folk som simpel ansøker.» <ref name="Siani-Davies, Mary 1997"/>