Redigerer Prospekt (topografisk bilde) (avsnitt)

== Ulike funksjoner ==

=== Atlas ===
[[Fil:Klencke Atlas Germany map.jpg|miniatyr|fig. 8: Kart over Tyskland. Fra ''Klencke Atlas'' (ca. 1660), gitt av den nederlandske handelsmannen Johannes Klencke til den engelske [[Karl II av England|kong Charles II]]]]
1500- og 1600-tallet kalles kartografiens klassiske periode, og boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre nye ideer og ny kunnskap til flere enn en liten krets av vitenskapsfolk.<ref name=":4" />

Som et resultat av  utforskertrang, oppdagelsesreiser, bedre kunnskap om matematikk og tekniske hjelpemidler, ble det publisert flere atlaser, ofte satt sammen av kart laget av flere ulike kartmakere, som ikke hadde laget kartene med tanke på samling i et atlas. I atlasene var det også vanlig å inkludere topografiske prospekter, slik som eksemplet fra ''Klencke Atlas'' fra rundt 1660 viser, der prospekter av tyske byer er gjengitt rundt kartet av Tyskland (fig. 8).

De første atlasene inneholdt en blanding av historisk kunnskap og aktuell tilstandsbeskrivelse av steder, regioner og land – rikt illustrert med prospekter. Verkene var ofte en blanding av fakta og fiksjon, geografi, mytologi og folketro. Dette ga både kunnskap om steders naturlige og kulturelle ressurser, og det ga underholdning.<ref name=":5" /> Til og med [[Walter Raleigh|Sir Walter Raleighs]] topografiske kart over Amazonas fra 1599, var illustrert med sagnvesenet [[blemmya]], som om dette var en faktisk art.<ref>{{Kilde www|url=https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Amazonaskarte_Bry_1599.jpg|tittel=Deutsch: Karte für Band VIII der von Bry herausgegebenen Amerikabeschreibung|besøksdato=2019-03-07|dato=1599|fornavn=Editor:Theodor de|etternavn=Bry}}</ref>
=== Topografisk plansjeverk ===
[[Fil:Castle of Aggerhus (JW Edy plate 53).jpg|miniatyr|fig. 9: Akershus festning. Håndkolorert akvatint av John William Edy. Fra ''Boydell's Picturesque Scenery of Norway'']]
Et plansjeverk besto gjerne av flere grafisk framstilte bilder av tematisk beslektede motiver, som byer, landskaper, ruiner eller et lands fjellandskap. Med bildene fulgte som regel en forklarende tekst, enten på selve plansjens omramning, som en egen del av verket, eller i et eget hefte. Plansjeverk fikk økt utbredelse på 1700-tallet og et stykke utover 1800-tallet. De ble som regel distribuert gjennom [[Abonnement|subskripsjon]]. Annonser i dagspressen inviterte publikum til å skrive seg på lister lagt ut hos bokhandlere. Ut fra forhåndsinteressen kunne man beregne opplagstall og prosjektets gjennomførbarhet.<ref name=":3" /> Plansjene, eller bildene, ble ikke alltid publisert samtidig, de kunne bli utgitt som løse blad, som kunne samles i en tilhørende mappe. Bildene kunne rammes inn hver for seg og henges på veggen, eller bindes sammen til bøker når verket var komplett.

Det var vanlig å ha med en kunstner på oppdagelsesreiser og ekspedisjoner. Nye oppdagelser, enten det gjaldt land eller arter, skulle dokumenteres, og resultatet kunne senere utgis og mangfoldiggjøres. [[Frederik V av Danmark og Norge|Kong Frederik V av Danmark og Norge]] foretok en reise i sine to land i 1749, og hadde med den norske sjøoffiser og kobberstikker Poul Isac Grønvold til å dokumentere det de så. Etter reisen ble det, som skikken var, utgitt et minneskrift: ''Reyse igiennem Dannemark og Norge 1749.''<ref>Østby (1969), s. 61</ref>

Plansjene var ofte store, i såkalt [[Bokformat|folioformat]]. Et eksempel er ''[[Boydell's picturesque scenery of Norway|Boydell's Picturesque Scenery of Norway]],'' som utkom i London i 1820. Dette verket inneholdt  80 håndkolorerte kobberstikk ([[Akvatintetsning|akvatint]]) med gjengivelse av norske byer og landskaper (fig. 9). Den utførlige, ledsagende teksten var basert på opptegnelser av den kjente [[Entomologi|entomologen]], professor [[Johann Christian Fabricius|Johan Christian Fabricius]], som i 1778 foretok en lengre vitenskapelig reise i Norge. Prospektene var tegnet på stedet og gravert av den engelske kunstneren [[John William Edy]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit00/Index.htm|tittel=Bergen fra sjøsiden|besøksdato=2019-03-05|verk=www.ub.uib.no}}</ref> Boydells plansjeverk var altså resultat av en reise, en «voyage pittoresque», mens andre topografiske verk kunne «forestille ruiner», være «malt i Rom etter naturen» eller være resultat av innsamlede tegninger og trykk.<ref>Guldberg (1997), s. 69 og 84</ref>

=== Voyage pittoresque ===
[[Fil:The missionary's escape from the lion.jpg|miniatyr|fig. 10: David Livingstone overfalles av en løve. Illustrasjon fra hans bok ''Missionary Travels and Researches in South Africa'' (1857)]]Selve begrepet er fransk, og kan oversettes med en pittoresk eller illustrert reise (voyage). Etter at en kunstner hadde foretatt en voyage pittoresque, ble illustrasjonene, med tekst, ofte utgitt med en tittel som startet med «Voyage pittoresque», så begrepet ble ofte brukt om selve reiseskildringen, ikke bare om reisen. Illustrasjoner og tekst var som regel i den topografiske tradisjonen, med nøyaktig omtale og dokumentasjon av landskap, bygninger og utsyn. Den subjektive, estetiske opplevelsen er ofte sterkere betont i en voyage pittoresque enn i et topografisk plansjeverk, men skillelinjene er ikke klare. Betegnelsene brukes også her, som for vedute og prospekter, om hverandre i litteraturen.<ref name=":3">Danbolt (2009), s. 4</ref>

Dersom den reisende kunstneren ikke hadde fått reisen betalt av en oppdragsgiver, kunne tegningene han laget på sin voyage pittoresque bli solgt gjennom en subskripsjonsordning (se ovenfor under avsnittet «Topografisk plansjeverk»). Et eksempel er [[Erik Pauelsen]]s tegninger fra en reise han foretok i det sørlige Norge i 1788. Han hadde med omkring 100 tegninger hjem fra reisen. Disse dannet grunnlag for en rekke malerier og kobberstikk. Pauelsen gikk til innkjøp av en trykkpresse, og i 1789 sendte han ut invitasjon til abonnement på en serie fargelagte kobberstikk.<ref>Guldberg (1997), s. 91</ref>

De endelige bildene som ble trykt i reisebeskrivelsene var grafiske fremstillinger laget av kobberstikkere og andre spesialister på grafiske fremstillingsmåter. Disse holdt gjerne til i byen der verket skulle trykkes og manglet den direkte kunnskap om motivet, enten det gjaldt landskap, byer eller dyr, så resultatet kunne bli ganske fjernt fra den opprinnelige tegningen, laget på stedet. Misjonæren [[David Livingstone]] klaget en gang til sin forlegger i London over en illustrasjon i boken ''Missionary Travels and Researches in South Africa'' (fig. 10): «(tegningen av) møtet med løven er absolutt avskyelig. Enhver som vet hva en løve er, vil dø av latter over den. Den er som en bryggerihest over meg. Det vil virkelig skade denne boken at en løve er gjengitt større enn en flodhest. Jeg er svært bekymret over dette»<ref>{{Kilde www|url=https://www.bl.uk/picturing-places/articles/what-is-a-travel-print|tittel=What is a Travel Print? {{!}} British Library - Picturing Places|besøksdato=2019-03-06|verk=The British Library|arkiv-dato=2020-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201122090249/https://www.bl.uk/picturing-places/articles/what-is-a-travel-print|url-status=yes}}</ref><ref>Originaltekst, gjengitt på British Librarys nettsted: «the lion encounter is absolutely abominable … Every one who knows what a lion is would die with laughing at it … It's like a dray horse over me. It really must hurt this book to make a lion look larger than a hippopotamus. I am quite distressed about it»</ref>

=== Utsmykning og dekorasjon ===
[[Fil:Plate showing statues of Amenhotep III at Luxor, Egypt. Commissioned by Napoleon as a present to Josephine but she rejected it. From France. The Victoria and Albert Museum, London.jpg|miniatyr|fig. 11: Tallerken dekorert med et prospekt som viser [[Amenhotep III]]. (1798–1799). Gave fra [[Napoleon]] til [[Joséphine de Beauharnais|Josephine]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.vam.ac.uk/blog/creating-new-europe-1600-1800-galleries/the-rejected-divorce-gift-the-egyptian-pharaoh|tittel=The Rejected Divorce Gift & The Egyptian Pharaoh • V&A Blog|besøksdato=2019-03-07|dato=2015-04-01|språk=en-US|verk=V&A Blog}}</ref>]]På 1700-tallet ble det populært med malte dekorasjoner innendørs på herregårder og gods, også i Norden. Det ble malt [[Supraporta|supraporter]] over dører, og det ble malt utsmykninger i himlinger, på hele vegger, eller i store veggfelt. By- og landskapsprospekter var mye brukt som motiver. Prospektmaleren brukte gjerne illustrasjonene i et publisert verk som forlegg, så da [[J.C.C. Michaelsen]] malte veggene i Københavnersalen i [[Harmonien (bygning)|trepaleet Harmonien]] i Trondheim rundt 1770, brukte han kobberstikkene i [[Laurids de Thurah|Thurahs]] ''[[Den Danske Vitruvius|Den danske Vitruvius]]'' som forlegg. Michaelsen malte også flere vegger på [[Store Milde|Milde Hovedgård]] og i [[Stiftsgården]] i Trondheim. I spisesalen i Stiftsgården malte han store byprospekter med motiver fra Venezia og London, med engelske kobberstikk som forlegg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204002|tittel=Trønderske trepaléer|forfatter=Kavli, Guthorm|fornavn=|forlag=Cappelen|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=156|sider=|kapittel=|sitat=||utgivelsesår=1966}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://nkim.no/storslagne-festligheter|tittel=Storslagne festligheter - Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum|besøksdato=2019-03-11|språk=no|verk=nkim.no}}</ref>

[[Johannes Flintoe]] (1787–1870) som var en av Norges dyktigste prospektmalere på 1800-tallet, malte i perioden 1839 til 1841 norske landskapsmotiver og norsk fugleliv på veggene i Fugleværelset i det nybygde [[Det kongelige slott|kongelige slott]] i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=81508&sek=81374|tittel=Fugleværelset|besøksdato=2019-03-07|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

Det hadde lenge vært populært med fantasilandskaper som dekorasjon på porselensserviser. På 1700- og 1800-tallet ble både gjenkjennbar arkitektur og landskap brukt som illustrasjon på porselen.<ref>{{Kilde www|url=https://hempelglasmuseum.dk/da/museet/samlingerne-2/lemvich-mullers-samling/|tittel=Hempel Glasmuseum {{!}} Lemvigh-Müllers samling|besøksdato=2019-03-07|forfattere=|dato=|språk=dansk|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-03-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190308080750/https://hempelglasmuseum.dk/da/museet/samlingerne-2/lemvich-mullers-samling/|url-status=yes}}</ref> Slike gjenstander ble også solgt som souvenirer.