Redigerer Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi (avsnitt)

==== Styrets formann (leder) ====
Styrets formann skulle i henhold til de opprinnelige statuttenes §6 være professor Kreybergs etterfølgere i stillingen som professor og overlege ved daværende Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Rikshospitalet i Oslo,<ref name=":8">Statuttenes §6</ref> og det var derfor unødvendig å angi forsalgsstiller til dette vervet i statuttene. Styrets formann skulle  da heller ikke oppnevnes av Det akademiske kollegium, som kun vedtok eventuelle endringer før de gikk til Sosialdepartemetet/Fylkesmannen til godkjenning.  

Den eksperimentelle patologien var en del av Universitetets virksomhetsområde, mens den generelle delen var en del av sykehusdriften med rutinevirksomhet innenfor diagnostikk (histopatologi og cytologi). Johan Torgersen<ref name=":9">[[Johan Torgersen]]</ref> var på tidspunktet for opprettelsen overhode ved Avdeling for autopsi (obduksjoner) på Rikshospitalet. 

Stillingen som professor og overlege i patologi ved Rikshospitalet innebar på denne tiden med andre ord et krav til solid kompetanse innenfor vitenskapelig virksomhet såvel som undervisningskompetanse og bred erfaring med histopatologisk diagnostikk. For å få kompetanse innenfor generell patologi, må man ha flere års praksis med rutinevirksomhet på en patologiavdeling, men man får ikke nødvendigvis kompetanse innenfor eksperimentell patologi uten ekstra tid og midler til disposisjon. 

Flere trinn med omorganisering har medført endringer i såvel stillingsstruktur som fordeling av kompetanse innenfor generell og eksperimentell patologi. I 1971 sørget Kreybergs arvtager Olav Hilmar Iversen<ref>[[Olav Hilmar Iversen]]</ref> for at Avdeling for autopsi ble slått sammen med den delen av instituttets virksomhet som angikk generell patologi (diagnostikk - makropatologi: undersøkelse av organer og kirurgisk fjernet vev med uttak av snitt egnet for videre studier under mikroskop, og mikroskopi av vevsbiter og celleutstryk). Den eksperimentelle patologien ble da skilt ut som et eget institutt med eget budsjett. 

Man fikk altså et Institutt for eksperimentell patologi og en Avdeling for generell patologi med separate overhoder. Dermed opphørte stillingen som overhode for generell og eksperimentell patologi (overlege og professor). Begge stillinger kunne innehas av personer med såvel professor- som overlegekompetanse, men etter hvert har stillingsstrukturen endret seg så mye at det ikke finnes mange patologer med denne kombinerte kompetansen. 

Forandringene reflekteres i at ordlyden i statuttenes §6 har vært endret flere ganger.

Stillingen som tilsvarer den stillingen Kreybergs arvtager Olav Hilmar Iversen hadde da han overtok som styreformann i 1964, eksisterte ikke lenger da han gikk av med pensjon i 1990. Han ble likevel sittende som styreformann til sin død i desember 1997. Han var seniorstipendiat fra 1990-93 og tok en ny doktorgrad i -91. Iversens siste prisutdeling var i forbindelse med en markering av året da Kreyberg ville fylt 100 år i 1996.

§6 ble endret i 1990.<ref>Statutter for Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi. Vedtatt av Det akademiske kollegium den 13. mars 1964 og 6. fbruar 1976. Stadfestet av Sosialdepartementet 23. april 1964. Endret ved Det akademiske kollegiums vedtak av 9. oktober 1990.</ref> Det ble da nødvendig å innføre i statuttene en forslagsstiller til vervet som styreformann, som så skulle oppnevnes av Det akademiske kollegium, på linje med de øvrige foreslåtte styremedlemmene. 

Fra den opprinnelige teksten «Fondets styre skal bestå av professor Kreybergs etterfølgere som professor i generell og eksperimentell patologi som formann, ...»  ble ordlyden endret til «Fondets styre oppnevnes av Det akademiske kollegium og skal bestå av en formann som skal være professor I ved Institutt for patologi, Rikshospitalet, og samtidig avdelingsoverlege ved Rikshospitalets Avdeling for patologi, etter forslag fra Instituttgruppe for laboratoriemedisin ved Rikshospitalet. Instituttgruppen bør foreslå den professor som etter sin interesse og sitt spesialområde best kan ivareta donators ønske om oppfinnsomhet og originalitet, bruk av relativt enkle og billige hjelpemidler og en hovedvekt på morfologisk-histologisk metodikk innenfor eksperimentell patologi.»

Teksten ble på ny endret i 1996 (godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 29. april 1996) under Iversens styre. Nå heter det: «Fondets styre oppnevnes av Det akademiske kollegium og skal bestå av en formann som skal være professor I eller II ved Institutt for patologi, Rikshospitalet, og samtidig være overlege ved Rikshospitalets Avdeling for patologi, etter forslag fra Instituttgruppe for laboratoriemedisin ved Rikshospitalet. Gruppen bør foreslå den person som etter sin interesse og sitt spesialområde best kan ivareta donators ønske om oppfinnsomhet og originalitet, bruk av relativt enkle og billige hjelpemidler og betydningen av å legge hovedvekt på morfologisk-histologisk metodikk innenfor eksperimentell patologi.»

I de opprinnelige statuttene har §3 og §6 klare og adskilte funksjoner. §3 angir kriteriene for prisen, mens §6 omhandler bedømmelseskomitéens kompetanse. Med disse endringene har en tolkning av kriteriene i §3 sneket seg inn i §6, noe som neppe har vært oppretters intensjon. I den grad styret ønsker å utvikle og tolke kriteriene, kan dette best skje i utlysningsteksten. Styrets oppgave er å ivareta donators vilje og ånd nedfelt i de opprinnelige statuttene så langt det lar seg gjøre.

Visse tilpasninger tvinger seg likevel frem, og en ny revisjon i pakt med endringer i stillingsstrukturen og oppdeling av de ulike funksjoner innenfor patologifaget ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er på trappene. Donators vilje var at styrets leder skulle ha solid og bred kompetanse innenfor såvel generell som eksperimentell patologi og undervisning. Hvordan dette best kan ivaretas i fremtiden, avhenger av tilfanget av personer med slik kompetanse på et høyt vitenskapelig nivå.

Etter Olav Hilmar Iversens død tok Finn P. Reinholt over som styreformann, men ga seg etter eget ønske etter tre perioder. Da styret forut for prisutdelingen i 2012 trådte sammen, var det ingen som hadde påtatt seg vervet, og styret måtte i all hast oppnevne professor Frode Lars Jahnsen,<ref>https://www.med.uio.no/klinmed/personer/vit/fjahnsen/index.html</ref> en av de få gjenværende patologer med relevant kompetanse såvel innen eksperimentell patologi som diagnostikk. Fra fondets opprettelse i 1964 til 1920 har det altså hatt i alt tre styreledere.