Redigerer Preben von Ahnens felttog til Nasa (avsnitt)

==Angrepet==
===Forberedelser===
Ahnen fikk utskrevet soldater og det ble satt opp tre kompanier: Helgelandske kompani med 112 menige, Saltens kompani med 120 menige og Senjens kompani med 100 menige. Han fikk offiserer, våpen og ammunisjon fra Trondheim, samt kanoner fra Akershus. Soldatene ble forlagt på [[Rognan]] ved [[Skjerstadfjorden]], på et område som for ettertiden er kjent som Skansen. Tradisjonen sier at mannskapene lå her i et halvt år for å trene seg opp. Det ble også satt opp to skanser på Rognan, i tilfelle svensk angrep.<ref>[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 10-11.]]</ref>

I 1923 ble [[Saltdal kirke|kirkegården]] i Saltdal utvidet og under en fururot støtte en på rester etter en liten steinmur. Målene var 1 meter i hver retning og den hadde et steinhvelv. En har ment at dette har vært et ammunisjonslager i forbindelse med Ahnens aktiviteter i dalen.<ref>[[#EH|Edvardsen, Hans: ''Saltdals historie'' side 54.]]</ref> 

===Det norske sagnet om angrepet===
Ifølge sagnet om felttoget gikk soldatene gjennom Evenesdal og ned til [[Junkerdalen]], i samenes gamle flyttevei. Gjennom Junkerdalen gikk de mot Sverige og inn mot Silbojokk. Tilbaketoget gikk via [[Lønsdal]] og ned tilbake til Saltdal. Ahnen ville ødelegge gruven og smeltehytten mens alt folket var bortreist på marked i måneskiftet januar–februar. Siden dette er den mørkeste tiden av året planla han angrepet til det ble måneskinn, og fullmåne inntraff 7. februar det året.<ref>[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 12-13.]]</ref><ref>[[#EH|Edvardsen, Hans: ''Saltdals historie'' side 48.]]</ref> 

Artikkelen om Ahnen i [[Norsk biografisk leksikon|Norsk biografisk leksikon fra 1923]] gjengir den samme historien, og fremstiller angrepet som en stor militær bedrift fordi det skulle ha skjedd midtvinters.<ref>[[#NBL|S. H. Finne-Grønn: ''Prebn von Ahnens'' side 99.]]</ref> Felttoget skal også ha gitt navnet til Junkerdalen,<ref>[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 13.]]</ref> men språkforskeren [[Knut Bergsland]] har ment at navnet kan ha sitt opphav i det samiske mytologiske Junkar eller «Stohrjunckar», som er en gud.<ref>{{snl|Junkerdalen|Junkerdalen}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Margrethe Løøv | url= https://religioner.no/ressurser/fagartikler/samisk-religion/ | tittel= Samisk religion | besøksdato= 26. november 2019 | utgiver= Religioner.no | arkiv_url= | dato = 2012}}</ref>

På grunn av saltdalingenes innsats under angrepet fikk de senere tillatelse av Ahnen til å bygge en kirke i dalen. Denne skal ha blitt bygget i 1660. Over korbuen hang en tavle med inskripsjonen «Velbyrdig landshøvding Preben von Ahnen».<ref name=EH46/>

Major [[Peter Schnitler]] (1690–1751) skriver i 1743 at årsaken til at Ahnen angrep sølvgruven var at Nasafjell ble oppfattet å ligge innenfor Norges grenser.<ref>[[#EH|Edvardsen, Hans: ''Saltdals historie'' side 46.]]</ref>

===Den dokumenterte versjonen om angrepet===
[[Fil:Hal3 nasafjall.jpg|mini|Gruvegang på Nasafjellet som muligens er laget på 1600-tallet. {{byline|Gudrun Norstedt}}]]

Felttoget gjennom Junkerdalen har ifølge den svenske historikeren [[Janrik Bromé]] skjedd via Evenesdalen. Dette finnes det skriftlige kilder for, og disse sier at angrepet ikke skjedde om vinteren. Soldatene har gått gjennom skaret ved [[Solvågtinden]], opp gjennom Junkerdalen og inn i Sverige.<ref name="ReferenceA">[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 13.]]</ref> Den norske historikeren [[Arne Odd Johnsen]] har også funnet ut at angrepet skjedde om sommeren 1659.<ref>{{nbl|Preben Von Ahnen|Preben Von Ahnen}}</ref>

I midten av august [[1659]] gikk Ahnen gjennom Junkerdalen med sitt felttog som besto av rundt 100 mann, de fleste fra Saltdal. Arbeiderne i gruvene var fåtallige og ubevæpnet, og overfallet skjedde uten motstand. Verksjefen [[Ægidius Otto]] skrev i sin underrettelse til svenske myndigheter at den 15. august hadde angriperen brent ned smeltehytten, kirken, bake- og bryggestuen og proviantboder i Silbojokk. Utstyret i kirken tok de med seg; videre ble forrådslagere av mat beslaglagt og delt ut til soldatene. Den [[18. august]] ble så husene ved Nasa gruver satt i brann.<ref name="ReferenceA"/>

En svensk bondehær ble organisert i Piteå og Skellefteå, men før disse var kommet frem til Nasa hadde angriperne forlengst trukket seg tilbake. Det som var igjen av verktøy og redskaper ble samlet sammen og gjemt ved Sädvvájávrre. Enkelte gjenstander ble transportert helt ned til Arjeplog og lagret der. Virksomheten ble etter dette nedlagt.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 241–243.]]</ref>

For øvrig gikk sølvgruven med store underskudd og var dermed en belastning for svensk økonomi. Gruvedriften ble tatt opp i 1770, og endelig avviklet i 1810.<ref name="ReferenceA"/>