Redigerer Preben von Ahnen (avsnitt)

====  Klimaendringer, krig, krisetider og samisk innvandring ====
Det var generelt vanskelige tider gjennom hele 1600-tallet med kaldt klima, dårlige avlinger og dårlig fiske, selv om det også var noen oppganger.<ref name=EAHA59>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 59.]]</ref> Ahnen berettet om vanskelige forhold til Kongen i 1658: «den almindelige fattigdom» i Nordlandene og «det ringe fiskeri». Dette ble igjen beskrevet i en [[supplikk]] (klageskriv) til Kongen i 1661, og disse klagene fra embetsfolkene fortsatte ut gjennom hele 1600-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mykland, Knut | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norges historie. Bind 7: Gjennom nødsår og krig, 1648-1720 | isbn = 8257404411 | forlag = Cappelen / Bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052308205 | side = 245–246}}</ref> I dette århundret var det også generelt dårlig utbytte fra [[Lofotfiskets historie|lofotfisket]] noe som rammet hele landsdelen hardt.

Nedgangen i fiskeriene kan beskrives ved at det i 1631 og 1632 var rundt 100 [[jekt]]er i Nord-Norge for å transportere tørrfisk fra [[Lofoten]] til [[Hanseatene|kjøpmennene]] [[Bergen]]. I begynnelsen av 1650-årene var tallet kommet ned i 79. Ahnen beskrev situasjonen slik i et brev: «Belangendes den besværing over skattene, da er det vist at skipper- og styrmannsskatt falder demb alle for tongt, og er en del af jegterne allerede ophuggen, saa at i fremtiden vilde, for den gemene mand falde tongt at faa deres fisk [til Bergen] og hva de have at forhandle tilbage.» Imidlertid falt ikke antallet jekter ytterligere ut århundret.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Trekk fra Nord-Norges historie | isbn = 8205079579 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110503001 | side = 135}}</ref>

Krigstiden rundt 1650-årene ga imidlertid byrder for allmuen med økte skatter. Dette samme gjaldt også for fjellsamene som ble pålagt større skatter fra den svenske [[kronen]] (statskassen). Dette fikk svenske samer til å flytte over grensen og inn i Norge. Ahnen bekymret seg for dette og han mottok klager over at så mange samer kom til landsdelen. I [[Enontekis]] i [[Torne lappmark]] i Sverige spurte fogden samene om hvorfor så mange flyttet ut. Svaret var at de forventet et bedre liv ved kysten i Norge. Senere i 1660- og 1670-årene kom enda flere svenske samer over til Norge, denne gangen for å unngå å bli tvunget til arbeid i et nyopprettet sølvverk i [[Kvikkjokk]].<ref name=EAHA59/>