Redigerer Potet (avsnitt)

== Sykdommer ==
Som alle andre storavlinger er potetplanten utsatt for skadedyr og sykdom. Særlig kjent er potetpesten, en tørråte som spredte seg gjennom Europa i [[1840-årene]]. Den ødela avlingene i flere land, men slo verst ut i [[Irland]], der den førte til [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|hungersnød i landet]]. [[Inka]]ene hadde dyrket flere hundre ulike potetsorter, så selv om én av dem ble rammet av sykdom, gav det lite utslag for den samlede potethøsten. Irene dyrket bare ett slag. I juni [[1845]] – en av flere kalde, våte somre – brøt potetpesten ut på [[Isle of Wight]], muligvis overført fra potetskall som var kastet over bord fra et amerikansk skip. ''Phytophthora infestans'' er det latinske navnet på denne plantesykdommen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.extento.hawaii.edu/kbase/crop/Type/p_infest.htm|tittel=Phytophthora infestans|besøksdato=2022-04-24|verk=www.extento.hawaii.edu : Crop Knowledge Master|sitat=Phytophthora infestans causes serious losses of potato crops worldwide and is probably the most important pathogen of potato and tomato today. The disease, late blight, is famous for the destruction of the potato crops in Ireland in the 1840s and the resulting famine and death of over a million people. Today, epidemics recur in disease conducive environments.}}</ref> Sykdommen gjorde stor skade i hele Europa, men verst rammet ble Irland, der minst en million døde av sult eller underernæring. Halvannen million emigrerte til [[USA|Amerika]] like etter, hovedsakelig de unge og arbeidsføre, som hjemlandet dårligst kunne unnvære.<ref>Cyril Aydon: ''Menneskets historie'' (s. 320), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-05-38434-7</ref>