Redigerer Pontius Pilatus (avsnitt)

== Titler og plikter ==
[[Fil:Coin-of-Pilate.jpg|thumb|Bronsemynt (''prutah'') preget av Pontius Pilatus<br />'''Motsatt:''' Greske bokstaver ΤΙΒΕΡΙΟΥ ΚΑΙΣΑΡΟΣ (av [[Tiberius]] Cæsar) og datert LIS (år 16 = 29/30 e.Kr.) omgitt [[simpulum]] (drikkofferøse).<br />'''Motstykke:''' Greske bokstaver ΙΟΥΛΙΑ ΚΑΙΣΑΡΟΣ ([[Livia|Julia]], Cæsars (keiserens) (mor Livia / Julia Augusta), tre bundet bygghoder, de ytre hodene hengende.]]

Pontius Pilatus’ tittel var tradisjonelt antatt å ha vært prokurator (latin: ''pro magistratu'') ettersom Tacitus omtaler ham som det.<ref name="Tacitus_15"/> Imidlertid refererer inskripsjonen på Pilatus-steinen ham som «prefekt av Judea».<ref name="Vardaman"/>

Tittelen som ble benyttet av guvernørene i region endret seg over perioden i [[Det nye testamente]]. Da regionen [[Samaria (region)|Samaria]], [[Judea]] og [[Edom|Idumea]] ble først sammenslått i den [[Romersk provins|romerske provinsen]] [[Judea (romersk provins)|Judea]] (også stavet ''Iudaea''),<ref>Ben-Sasson, H.H. (1976): ''A History of the Jewish People'', Harvard University Press, ISBN 0-674-39731-2, s. 246. Sitat: «When Archelaus was deposed from the ethnarchy in 6 AD, Judea proper, Samaria and Idumea were converted into a Roman province under the name Iudaea.»</ref> fra 6 e.Kr. til utbruddet av [[Den første jødisk-romerske krig|det første jødiske opprøret]] i 66, styrte guvernører av rangen [[Ridder (romersk)|''equites'']] (den laveste rangen). De holdt den romerske tittelen som prefekt fram til [[Herodes Agrippa I]] ble navngitt som jødenes konge i 41 av [[Claudius]]. Etter at Agrippa døde i 44 ble ''Iudaea'' satt inn under direkte romersk styre, guvernøren holdt tittelen prokurator. Denne tittelen som ellers var benyttet for finansielle embetsmenn, men som guvernør var det ingen forskjell i rang eller funksjon fra tittelen prefekt.<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0016_0_16107.html «Procurator»], ''Jewish Virtual Library''. Sitat: «From a recently discovered inscription in which Pontius Pilate is mentioned, it appears that the title of the governors of Judea was also ’praefectus’.»</ref> Samtidige arkeologiske funn og dokumenter som Pilatus-inskripsjonen fra Caesarea bevitner guvernørens mer korrekte offisielle tittel kun for årene 6 til 41, som var prefekt. Den logiske konklusjon er at teksten som identifiserer Pilatus som prokurator er mer sannsynlig følgende Tacitus eller er ikke oppmerksom på praksisen før år 44.

Prokuratorene og prefektenes fremste funksjoner var militære, men som representanter av Romerriket hadde de ansvaret for innsamling av keiserlige skatter<ref>Linder, Douglas: [https://web.archive.org/web/20101123163707/http://www.law.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/jesus/jesuskeyfigures.html "The Trial of Jesus: Key Figures"], ''Law.umkc.edu''. Arkivert fra [http://www.law.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/jesus/jesuskeyfigures.html originalen] den 23. november 2010.</ref> og hadde også begrensete juridiske funksjoner. Annen sivile administrasjon lå hos lokale myndigheter: kommunalråd eller etniske myndigheter slik — i distriktet Judea og Jerusalem — var [[Sanhedrin]] («Rådet»), det jødiske folkets høyeste politiske og religiøse organ, og deres leder i [[Ypperstepresten i Israel|ypperstepresten]]. Men myndigheten til å utnevne yppersteprest lå hos den romerske legaten i [[Romersk Syria|Syria]] eller prefekten av Judea på tiden til Pilatus og fram til år 41. Eksempelvis var [[Josef Kaifas]] utnevnt som yppersteprest i [[Det andre tempelet i Jerusalem|tempelet]] i Jerusalem av prefekt Valerius Gratus og ble avsatt av den syriske legaten [[Lucius Vitellius]]. Normalt ville Pilatus ha oppholdt seg i Caesarea, men reiste gjennom provinsen, særlig til Jerusalem, i utførelsen av sine plikter. I løpet av ''[[Pesach]]'', den jødiske påsken, en festival med dyp nasjonal som religiøs betydning for jødene. Pilatus, som guvernør, ville ha vært forventet å være i Jerusalem for sikre orden. Han ville ikke vanligvis ha vært synlig for den religiøse mengden grunnet folkets følsomhet for romersk tilstedeværelse.

Pilatus hadde myndighet som [[Ridder (romersk)|''equites'']] til å kommandere legioner, men kun små, og således i militære situasjoner var han avhengig av sin overordnede, legaten i Syria, som ville komme til Judea med sine legioner om nødvendig. Som guvernør av Judea ville Pilatus ha små hjelpestyrker lokalt rekruttert blant soldater stasjonert i Caesarea og Jerusalem, slik som Antonia-festningen, og imidlertid andre steder som kunne kreve militær tilstedeværelse. Det totale antallet soldater som Pilatus hadde å rå over ville ha vært opp til 3 000.<ref>Lehmann, Clayton Miles (11. august 1999): [https://web.archive.org/web/20101219011208/http://people.usd.edu/~clehmann/erp/Palestine/administ.htm «Administrative and military organization of Roman Palestine»], ''Online Encyclopedia of the Roman Provinces''. University of South Dakota. Arkivert fra [http://www.usd.edu/~clehmann/erp/Palestine/administ.htm originalen] {{Wayback|url=http://www.usd.edu/~clehmann/erp/Palestine/administ.htm |date=20101219011208 }} den 19. desember 2010.</ref> Angående Pontius Pilatius’ død informerer [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]]’ ''Ekklesiastisk historie'' at Pilatus drepte seg selv på ordre fra keiser [[Caligula]] en gang rundt 39 e.Kr.