Redigerer Pisidia (avsnitt)

=== Romersk og bysantinsk tid ===
[[File:CILIII9737Delminium.jpg|thumb|Antikk romersk inskripsjon som forteller om graven til legionæren Caius Longinus fra Amblada (Pisidia). Han døde i 40. Funnet ved Delminium, nå i det arkeologiske museum i Spilt (CIL III, 9737).]]
I løpet av den romerske perioden ble Pisidia kolonisert med veteraner fra den romerske hæren for å opprettholde kontroll. Kolonistene, som kom fra de fattigere delene av [[Italia]], må jordbruket ha vært områdets fremste tiltrekning. Under [[Augustus]] ble åtte kolonier etablert i Pisidia, og Antiokia og Sagalassos ble de fremste bysentrene. Provinsen ble gradvis latinisert. [[Latin]] forble det formelle språket i området til slutten av 200-tallet.

Pisidia var viktig i den tidlige spredningen av [[kristendom]]men. [[Apostelen Paulus]] besøkte Antiokia på hver av hans misjonsreiser og var med på å bygge opp et senter for den nye troen i byen. Etter at [[Konstantin den store]] gjorde kristendommen til statsreligion i [[311]], spilte Antiokia en viktig rolle som [[Metropolitt|metropolitanbispedømme]]. Etterpå ble den hovedby i den kristne pisidiske provins, grunnlagt på 300-tallet, og byen Parlais ble dets titulærbispedømme. De fleste pisidiske byer var tungt befestet på denne tiden grunnet [[borgerkrig]]er og utenlandske invasjoner.

Området ble herjet av [[jordskjelv]] i [[518]], en [[pest]] raste i tiden 541-543, og en ny jordskjelv fulgt av herjinger fra [[arabere]] på midten [[600-tallet]]. Da [[muslim]]ene erobret [[Syria]] ble handelsrutene forstyrret, og området mistet inntekter og forfalt i betydning. På [[700-tallet]] økte angrepene og på [[1000-tallet]] erobret [[seldsjukkene]] (tyrkere) området og grunnla [[Rum-sultanatet]] i sentrale Anatolia. Kontrollen over Pisidia endret seg mellom [[Østromerriket]] og tyrkere flere ganger fram til [[1176]] da sultan [[Kilij Arslan II]] beseiret keiser [[Manuel I Komnenos]] i [[slaget ved Myriokephalon]] 11. september [[1176]], noe som etablerte muslimsk styre i området.