Redigerer Pipeorgel (avsnitt)

== Piper ==
På orgelet er det pipene som produserer lyden. Disse er laget av metall (som oftest en [[legering]] av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[bly]] – «orgelmetall») eller tre (for eksempel [[furu]] eller [[eik]]), og er ordnet i ''stemmer'' (eller ''register''), som kan koples inn og ut med ''registertrekkene''. En stemme er en samling piper av éns form og materiale. De viktigste stemmesortene er ''leppestemmer''' og ''tungestemmer''. Noen er laget for å høres ut som et annet instrument (for eksempel trompet, blokkfløyte og obo), mens andre (for eksempel prinsipal, mikstur og unda maris) bare finnes i orgelet. For å endre lydbildet og -styrke må organisten trekke registertrekkene ut og inn i løpet av stykket som spilles. Ved konserter har organisten ofte med seg en ''registrant'' som følger med i notene og trekker registrene underveis. Orgler har gjerne ''frie kombinasjoner'' som gjør det mulig å veksle raskt mellom bestemte kombinasjoner kun med et tastetrykk. Pipeverket deles inn i to kategorier: ''labialpiper'' (leppepiper) og ''lingualpiper'' (tungepiper). Pipenes lengde blir oppgitt i ''fot'' (for eksempel 8').

[[Fil:Schuke-sofia-principal.JPG|thumb|Et sett leppepiper i Schuke-orgelet i [[Sofia, Bulgaria|Sofia]] i [[Bulgaria]]]]

=== Labialpiper ===
I en ''labialpipe'' dannes tonen etter det samme prinsippet som i en [[blokkfløyte]]. Gjennom et hull i pipefoten strømmer luften inn, og kløves mot ''overlabiet'' (åpningen i pipen). Deretter fortsetter luften ut i pipekroppen i [[stående svingninger]], og en tone dannes. Pipekroppen i en metall-labialpipe er sylindrisk, konisk, eller traktformet. Tilsvarende form finnes også hos trepipene, men kroppen har vanligvis her et rektangulært tverrsnitt. Øverst kan pipene være åpne, halvveis dekket, eller helt dekket (gedakt). ''Pipekroppens lengde'' (lengdemensuren) angir pipens tonehøyde. Hver pipe er dobbelt så lang som en pipe av det samme slaget en oktav høyere. ''Bredden'' (viddemensuren) på en pipe er grunnleggende for klangkarakteren. En vid mensur gir en fløyteaktig klang med få overtoner, mens en trang pipe blir rik på overtoner, og kan minne om strykeinstrumentenes klang. ''Bredden på pipeåpningen'' (labiemensuren) er viktig for å bestemme tonestyrken. Et bredere labium gir en kraftigere tone. ''Høyden på pipeåpningen'' (oppsnittmensuren) er angivende for pipens klangfarge. En lavt oppskåret pipe vil gi en overtonerik klang. ''Luftmengde'' og ''lufttrykk'' (vindmensuren) innvirker i første rekke på tonestyrken.

En inndeling av labialstemmer etter mensurer gir tre grupper med karakteristiske egenskaper: ''trange stemmer'' (strykestemmer), ''middels vide stemmer'' (prinsipalstemmer) og ''vide stemmer'' (fløytestemmer). På grunn av sin overtonerikdom har de trange stemmene vanskelig for å smelte sammen med andre stemmer. De vide stemmene har færre overtoner, og blander seg godt sammen med andre stemmer. De middels trange labialstemmene får en mellomstilling, og egner seg dermed godt til polyfon musikk. Den kollektive mengden av labialpiper i et instrument kan kalles et ''labialverk''.

Man kan også dele labialverket opp etter funksjoner i ''grunnstemmer'', ''alikvotestemmer'' og ''sammensatte'' stemmer:
* ''Grunnstemmene'' gir grunntonen eller en av dens under- eller overoktaver, for eksempel 8', 16' og liknende. Den viktigste gruppen av grunnstemmer er ''prinsipalstemmene''.
* ''Alikvotestemmer'', som er et viktig innslag i orgelklangen, gir andre deltoner enn oktaver. Det mest vanlige er ''kvintstemmer'' og ''tersstemmer''. Ved bruk av alikvotestemmer vil man for eksempel høre kvinten eller tersen lyde sammen med grunntonen. Kvint 10 ²∕₃' blir ofte brukt i kombinasjon med en 16'-stemme for å oppnå 32'-effekt. Alikvotestemmene er renstemte, ikke tempererte.
* ''Sammensatte stemmer'', eller ''miksturstemmer'', har flere piper for hver tast. En piperekke kalles her for et ''kor'' eller et ''fag''. En spesiell gruppe miksturstemmer utgjør de ''svevende'' stemmene voix céleste, unda maris med flere. Disse består vanligvis av to 8'-stemmer, hvor den ene av disse er for høyt eller for lavt stemt, slik at det oppstår svingninger.

=== Lingualpiper ===
I en ''lingualpipe'' skjer tonedannelsen ved at luften passerer en elastisk «tunge» av [[messing]] eller [[fosforbronse]] i ''pipestøvelen'', og setter denne i bevegelse. Tonen som oppstår blir forsterket gjennom et kjegleformet ''lydbeger'' eller ''oppsats'' som er plassert i toppen av pipen. ''Pipestøvelen'' er som oftest av metall eller tre, og ''lydbegeret'' som stikker ut av denne er som oftest laget av metall eller, for større piper, av tre. Formen på ''lydbegeret'' varierer fra sylindrisk form ved metalloppsats, til firkantet form for treoppsatser.

=== Biregistre ===
I orgelets instrumentering inngår også ''biregistre''. Dette er lyd som blir produsert av andre kilder enn pipene. Særlig i barokken fantes det mange slike; for eksempel ''symbelstjerne'', fuglekvitter, [[pauke]]r, trommer og torden. I [[USA|amerikanske]] orgler forekommer også ofte «chimes», eller [[rørklokker|rørklokkespill]]. Slagverksimitasjoner og lignende biregistre er vanlige i [[kinoorgel|kinoorgler]].

=== Disposisjon ===
Sammensetningen av et orgels stemmer, deres mensurer og fordeling på eventuelle verk, samt tekniske deler som vindlader, lufttrykk, traktur, registratur med mer, kalles en ''disposisjon''. Det er ikke mulig å disponere et orgel for all mulig orgelmusikk, så de fleste orgler i dag vil derfor være kompromisser mellom ulike stilarter.