Redigerer Pickpocket (film) (avsnitt)

== Analyse ==
[[Fil:David Bordwell and a chart.jpg|miniatyr|Filmteoretikeren [[David Bordwell]] (1947&ndash;) har ment at ''Pickpocket'' er et eksempel på en film som er strukturert rundt repetisjon av gester og handlinger.<ref>Colin Burnett, «[http://sensesofcinema.com/2004/feature-articles/hou_hsiao_hsien_bresson/ Parametric Narration and Optical Transition Devices: Hou Hsiao-hsien and Robert Bresson in Comparison]», ''[[Senses of Cinema]]'', nr. 33, oktober 2004.
: &#x2014;&#x2014;&#x2014;. ''The Invention of Robert Bresson: The Auteur and His Market'', Indiana University Press, 2017, s. [https://books.google.no/books?id=PLbIDQAAQBAJ&lpg=PA109&dq=david%20bordwell%20bresson%20pickpocket&hl=no&pg=PR4#v=onepage&q=david%20bordwell&f=false 109, 212.]
: David Bordwell, ''Narration in The Fiction Film'', University of Wisconsin Press, 1985, s. 291, 303, 305, sitert etter Burnett, ''The Invention of Robert Bresson'', s. [https://books.google.no/books?id=PLbIDQAAQBAJ&lpg=PA109&dq=david%20bordwell%20bresson%20pickpocket&hl=no&pg=PA236#v=onepage&q=%22Narration%20in%20the%20Fiction%20Film%22&f=false 134, 236.]</ref>]]
''Pickpocket'' har blitt gjenstand for kritisk analyse av flere filmvitere, blant andre [[Gilles Deleuze]] og [[David Bordwell]]. Deleuze skrev hovedsakelig om de formelle kvalitetene ved Bressons filmer, men også om temaer knyttet til valgfrihet, sjansespill og forsoning. I tilfellet ''Pickpocket'' mente Deleuze at Bresson bevisst «fragmenterte» sine bilder for å skape et åpent filmatisk rom (''espace quelconque'', ev. ''hvilket-som-helst-sted''<ref>For bruken av denne norske betegnelsen, se: Endre Eidsaa Larsen, «[http://montages.no/2017/06/analysen-hoggeren/ Analysen: ''Hoggeren'' (2017)]», ''[[montages.no]]'', 6. juni 2017 [avlest 11. juli 2017].</ref>), hvor mange nye muligheter for sammenbindinger («konstruksjoner») oppstår.<ref name="Bogue124">Ronald Bogue, «To Choose to Choose&mdash;to Believe in This World», i: ''Afterimages of Gilles Deleuze's Film Philosophy'', red. av D. N. Rodowick, University of Minnesota Press, 2010, s. [https://books.google.no/books?id=_BsxHO4OEBQC&lpg=PA124&ots=Sp4nBw9e8i&dq=gilles%20deleuze%20bresson&hl=no&pg=PA124#v=onepage&q=quelconque&f=false 124.]</ref> Han trakk fram som et eksempel filmens ''piece de résistance'' på Gare de Lyon, hvor stasjonsområdet nærmest fullstendig mister sin integritet (''[[homogenitet]]'') som fysisk rom, men derimot blir åpnet opp for nye konstellasjoner.<ref name="Bogue124" /> Han påpekte videre at scener og rom hos Bresson sjelden er forutbestemt (''prédeterminé''), men at de konstrueres og bindes sammen av uavhengige enheter (''des petits morceaux déconnectés''), gjerne ved hjelp av en karakters hånd som utfører en bestemt gest.<ref>«[http://films7.com/note/632 FEMIS 1987 : Gilles Deleuze parle de l'espace visuel chez Robert Bresson. - Les valeurs tactiles]», ''films7 – Films Actors Directors'' [avlest 16. juli 2017].
: «[https://www.youtube.com/watch?v=oqJevR266ZA Gilles Deleuze discute de la main de Bresson]», École Nationale Supérieure des Métiers de l'Image et du Son, 1987 [video sett 16. juli 2017].
: «[https://www.youtube.com/watch?v=vHI6zRzcOCs L'espace et la main chez Bresson]», ''L'Abécédaire de Gilles Deleuze'', Pierre-André Boutang, 1988 [video sett 16. juli 2017].
</ref>

Bordwell har brukt en annen scene, hvor Michel stjeler et armbåndsur fra en tilfeldig forbipasserende på gaten, som et eksempel på ''constructive editing'' («sammenfattende klipping»).{{efn|Dette i motsetning til ''analytical editing'' («analytisk klipp»), hvor den visuelle strategien er å starte med ett totalbilde av alle karakterene i en scene, for så å senere klippe til nærmere helbilder av de enkelte karakterene. I dette regnes scenen for å bli ''analysert'' (av ulike totalbilder) snarere enn ''konstruert'' (av de enkelte helbildene). Bordwell bruker filmene ''[[The Social Network]]'' (2010), ''[[Malteserfalken]]'' (1941) og ''[[Polanskis Skyggen]]'' (2010) som eksempler på ''analytical editing'' i vanlig narrativ spillefilm.<ref name="Bordwell" />}} Med dette begrepet menes at filmskaperen bevisst unngår å bruke et [[totalbilde]] for å markere karakterenes romlige plassering i scenen. Det filmatiske rom blir snarere antydet ved å filme de enkelte karakterenes gester og bevegelser separat. I scenen Bordwell viser til, får seeren først se et klipp av at Michel står alene på fortauet, og ser på noe utenfor bildet. Deretter klippes det til en mann som reiser seg fra en benk. Ved bruk av [[kulesjov-effekten]] vil seeren anto at disse befinner seg nær hverandre.{{efn|Denne effekten krediteres til [[Lev Kulesjov]], den russiske filmteoretikeren som mente at tilskueren kunne påskrive følelser til et ansikt i helbilde, basert på hvilket bilde som fulgte direkte etterpå. Dersom et bilde av et eple fulgte helbildet av ansiktet, ville seeren anta at personen var sulten. Bordwell mener at denne effekten kan med fordel brukes for å skape et filmatisk rom, og at den kan være en rimelig måte for debutregissører å implisere at en karakter er på ett gitt sted. Man behøver nemlig kun å la skuespilleren se på ett punkt utenfor bildets rammer, for så å klippe til [[Eiffel-tårnet]] (Bordwells eksempel). Dermed vil tilskueren tro at karakteren er i [[Paris]].<ref name="Bordwell" />}} Først senere får vi vite at mannen er på et sted mye lengre unna. I det de nærmes, strekker Michel hånden ut for å «hjelpe» den forbipasserende mannen opp fra fortauet i det en bil må bråstoppe foran ham. Mannen mister hatten sin, og Michel velger å holde ham fast i armen for å støtte ham mens han plukker den opp fra bakken, slik at han selv kan fjerne armbåndsuret med en enkel håndsmanøver.<ref name="Bordwell">Bordwell, «[http://www.davidbordwell.net/blog/2012/10/28/news-a-video-essay-on-constructive-editing/ Constructive Editing in Robert Bresson’s Pickpocket]», ''Observations on film art'', 28. oktober 2012 [video sett 6. juli 2017].</ref>