Redigerer Peter Gøtzsche (avsnitt)

== Systemisk kritikk av psykotropiske medikamenter brukt i psykiatri ==
I sin bok fra 2015, Deadly Psychiatry and Corporate Denial, kritiserer Götzsche skarpt psykotropiske medikamenter fra perspektivet til evidensbasert medisin. Basert på en bred gjennomgang av publiserte studier, konkluderer han at disse stoffene er ineffektive, men ekstremt farlige, og at 98% av de som for tiden mottar dem med psykiske lidelser faktisk kan klare seg uten dem. Ifølge Götzscher trenger bare noen få pasienter antipsykotika og benzodiazepin beroligende midler, som er foreskrevet i kort tid under en forverring og gradvis avbrutt for å unngå tilbaketrekning av medikamenter. Götzsche ber nasjonale helsedepartementer om å radikalt revidere nasjonale kliniske retningslinjer for psykiatri og åpne klinikker overalt der pasienter som har tatt antidepressiva, sentralstimulerende midler og antipsykotika i årevis trygt kan slutte å ta dem for å unngå abstinens- og abstinenssymptomer <ref>Peter C. Gøtzsche. Deadly psychiatry and organised denial. People's Press, 2015. ISBN 9788771596236</ref>.

=== Overdrivelse av fordeler og skjul av dødsfall ===
Götzschet påpeker at de randomiserte kliniske forsøkene med psykotropiske medikamenter ikke tillot oss å evaluere fordelene og skadene ved disse stoffene. De fleste av dem er feilaktige fordi de inkluderte pasienter som allerede tok et annet psykotropisk medikament <ref>Gøtzsche P. C. Why I think antidepressants cause more harm than good.// The Lancet. Psychiatry. — 2014. — July (vol. 1, no. 2). — P. 104—106. — DOI:10.1016/S2215-0366(14)70280-9</ref><ref>Walsh B. T., Seidman S. N., Sysko R., Gould M. Placebo response in studies of major depression: variable, substantial, and growing. // JAMA. — 2002. — 10 April (vol. 287, no. 14). — P. 1840—1847. — DOI:10.1001/jama.287.14.1840</ref><ref>Petersen M. Our daily meds. Sarah Crichton Books, 2008.</ref><ref>Whitaker R. Anatomy of an epidemic. Broadway Paperbacks, 2010.</ref>. Hos pasienter som etter opphør av et annet legemiddel faller i placebogruppen, begynner "brudd", og ofte opplever de abstinenssymptomer. En slik klinisk prøveordning overdriver effekten av det nye legemidlet og øker sannsynligheten for komplikasjoner i placebogruppen. I forsøk med antipsykotiske medikamenter begikk for eksempel pasienter med schizofreni fra placebogruppen selvmord på grunn av abstinenssyndrom <ref>Whitaker R. Mad in America. Perseus Books, 2002.</ref>.

Et annet stort problem er, som Götzscher skriver, å skjule dødsfall i forsøk finansiert av farmasøytiske monopol. Basert på en systematisk gjennomgang av Food and Drug Administration (FDA), beregnet Götzschet at det faktiske antallet selvmord blant antidepressive pasienter er 10 ganger høyere enn den offisielle FDA-rapporten.

Spesielt teller Götzsche 14 selvmord per 9956 personer som tok fluoksetin eller paroksetin. Samtidig rapporterte FDA bare fem selvmord per 52.960 mennesker. Forskjellen forklares med at FDA ekskluderte alle selvmord under abstinenssyndrom fra sin analyse, da pasienter sluttet å ta antidepressiva og det gikk mer enn 24 timer fra de sluttet å ta dem <ref>Peter C. Gøtzsche. Deadly psychiatry and organised denial. People's Press, 2015. ISBN 9788771596236</ref>.

=== Økt dødelighet i psykotropiske medikamenter ===
Götzsche analyserte en systematisk gjennomgang av placebokontrollerte studier av antipsykotika hos pasienter med senil demens, siden det er usannsynlig at de var på antipsykotika før randomisering. Den absolutte risikoen for total dødelighet økte med 1% - med andre ord, bruk av antipsykotika fører til ytterligere en død for hvert hundre behandlet <ref>Schneider L. S., Dagerman K. S., Insel P. Risk of death with atypical antipsychotic drug treatment for dementia: meta-analysis of randomized placebo-controlled trials. // JAMA. — 2005. — 19 October (vol. 294, no. 15). — P. 1934—1943. — DOI:10.1001/jama.294.15.1934. — PMID 16234500. </ref>.

Götzsche påpeker også at i en nøye planlagt kohortstudie av benzodiazepiner hos pasienter over 55 år doblet benzodiazepiner risikoen for total dødelighet. Som bruk av antipsykotika, førte bruk av benzodiazepiner i studier til ytterligere en død per år for hvert hundre pasienter <ref>Weich S., Pearce H. L., Croft P., Singh S., Crome I., Bashford J., Frisher M. Effect of anxiolytic and hypnotic drug prescriptions on mortality hazards: retrospective cohort study. // BMJ (Clinical research ed.). — 2014. — Vol. 348. — P. 1996. — PMID 24647164</ref>.

Ved å bruke statistikk over utslipp av psykotropiske medikamenter i Danmark og bruke den absolutte risikoen for faktorer for økning av dødsfall (1% for antipsykotika, 1% for benzodiazepin beroligende midler, 2% for antidepressiva), beregnet Götschet at disse tre gruppene resulterte i 3 693 dødsfall i Danmark per år. Han fortalte om disse tallene for befolkningen i USA og EU og ga i mai 2015 en sensasjonell uttalelse under en åpen debatt ved London Institute of Psychiatry, Psychology and Neuroscience om at psykotropiske medikamenter er ansvarlige, i henhold til de mest beskjedne anslagsvis 539 000 dødsfall per år <ref>{{Kilde www |url=https://www.kcl.ac.uk/ioppn/news/special-events/maudsley-debates/debate-archive-51-70 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-10-27 |arkiv-dato=2019-10-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191018191756/https://www.kcl.ac.uk/ioppn/news/special-events/maudsley-debates/debate-archive-51-70 |url-status=yes }}</ref> <ref>Peter C. Gøtzsche. Deadly psychiatry and organised denial. People's Press, 2015. ISBN 9788771596236</ref>.

=== Den tvilsomme effektiviteten til psykotropisk ===
Götzsche hevder at dobbeltblinde kliniske studier er upålitelige, ikke bare på grunn av brudd på grunn av en opprinnelig forvrengt studiedesign, men også fordi de ikke virkelig var blinde. Han viser til systematisk gjennomgang av Cochrane Collaboration av kliniske studier av trisykliske antidepressiva der atropin ble lagt til placebo, slik at pasienter og forskere ikke kunne gjette på bivirkninger hvem som var i hvilken gruppe. Denne systematiske oversikten fant ingen signifikant klinisk forskjell mellom antidepressiva og placebo, som forårsaket munntørrhet <ref>Moncrieff J., Wessely S., Hardy R. Active placebos versus antidepressants for depression. // The Cochrane Database Of Systematic Reviews. — 2004. — No. 1. — P. 003012—003012. — DOI:10.1002/14651858.CD003012.pub2. — PMID 14974002</ref>.

Götzsche fant i en systematisk gjennomgang av studier av antidepressiva av fluoksetin og venlafaksin at den kliniske effekten, evaluert i Hamilton-skalaen, i placebogruppen bare var noen få dager bak den kliniske effekten i antidepressiva-gruppen <ref>Gibbons R. D., Hur K., Brown C. H., Davis J. M., Mann J. J. Benefits from antidepressants: synthesis of 6-week patient-level outcomes from double-blind placebo-controlled randomized trials of fluoxetine and venlafaxine. // Archives Of General Psychiatry. — 2012. — June (vol. 69, no. 6). — P. 572—579. — DOI:10.1001/archgenpsychiatry.2011.2044. — PMID 22393205</ref>. Götzsche ironiserer at hvis legene var tålmodige og ventet et par dager, ville de få ønsket klinisk resultat i placebogruppen. Ifølge Götsche observeres faktisk effekten her ikke av en placebo, men av det naturlige forløpet av depresjon, når spontan remisjon oppstår.

Götzsche siterer data om antipsykotika i behandlingen av schizofreni. Han påpeker at i FDAs nye antipsykotiske medikamentestingrapporter er effektiviteten målt på PANSS positive og negative symptomskalaer 6 og at den er godt under den minste kliniske effekten av 15 på PANSS-skalaen <ref>Khin N. A., Chen Y. F., Yang Y., Yang P., Laughren T. P. Exploratory analyses of efficacy data from schizophrenia trials in support of new drug applications submitted to the US Food and Drug Administration. // The Journal Of Clinical Psychiatry. — 2012. — June (vol. 73, no. 6). — P. 856—864. — DOI:10.4088/JCP.11r07539. — PMID 22687813</ref>.

Götzsche kritiserer også sentralstimulerende stoffer (amfetamin, metylfenidat, atomoksetin) som brukes hos barn og unge med den såkalte oppmerksomhetsmangel hyperaktivitetsforstyrrelsen, angående hvilke tvister som ikke opphører, enten det er en mental sykdom eller normal oppførsel i barndommen <ref>Jensen P. S., Arnold L. E., Swanson J. M., Vitiello B., Abikoff H. B., Greenhill L. L., Hechtman L., Hinshaw S. P., Pelham W. E., Wells K. C., Conners C. K., Elliott G. R., Epstein J. N., Hoza B., March J. S., Molina BSG, Newcorn J. H., Severe J. B., Wigal T., Gibbons R. D., Hur K. 3-year follow-up of the NIMH MTA study. // Journal Of The American Academy Of Child And Adolescent Psychiatry. — 2007. — August (vol. 46, no. 8). — P. 989—1002. — DOI:10.1097/CHI.0b013e3180686d48. — PMID 17667478</ref>. Götzsche påpeker at de ekstremt tvilsomme positive effektene av sentralstimulerende midler overlapper hverandre med påviste alvorlige komplikasjoner og bivirkninger <ref>Molina BSG, Hinshaw S. P., Swanson J. M., Arnold L. E., Vitiello B., Jensen P. S., Epstein J. N., Hoza B., Hechtman L., Abikoff H. B., Elliott G. R., Greenhill L. L., Newcorn J. H., Wells K. C., Wigal T., Gibbons R. D., Hur K., Houck P. R., MTA Cooperative Group. The MTA at 8 years: prospective follow-up of children treated for combined-type ADHD in a multisite study.// Journal Of The American Academy Of Child And Adolescent Psychiatry. — 2009. — May (vol. 48, no. 5). — P. 484—500. — DOI:10.1097/CHI.0b013e31819c23d0. — PMID 19318991</ref>. Han minner om at laboratorietester på dyr beviser den direkte skadelige effekten av sentralstimulerende midler på hjernestrukturer <ref>Marco E. M., Adriani W., Ruocco L. A., Canese R., Sadile A. G., Laviola G. Neurobehavioral adaptations to methylphenidate: the issue of early adolescent exposure. // Neuroscience And Biobehavioral Reviews. — 2011. — August (vol. 35, no. 8). — P. 1722—1739. — DOI:10.1016/j.neubiorev.2011.02.011. — PMID 21376076</ref>.