Redigerer
Pesticid
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Miljøskader== Pesticid kan påvirke miljøet. Over 98% av sprøytet insekticider og 95% av herbicider havner andre steder enn tilsiktet, inkludert nontarget arter (arter de ikke er beregnet på), luft, vann, bunnsedimenter og mat.<ref name="sustaining">Miller GT (2004), ''Sustaining the Earth'', 6th edition. Thompson Learning, Inc. Pacific Grove, California. Chapter 9, Pages 211-216.</ref> Pesticid forurenser land og vann når det slippes ut fra produksjonssteder og lagertanker, enten ved avrenning fra åker, når det kastes, når det sprøytes og når det sprøytes i vann for å drepe alger.<ref name="Tashkent">Tashkent (1998), [http://bpsp-neca.brim.ac.cn/books/actpln_uzbek/part1-3.html#Table%20E:%20Application%20rates%20of%20Pesticides%20and%20Defoliants%20(1990/1993) Part 1. Conditions and provisions for developing a national strategy for biodiversity conservation] {{Wayback|url=http://bpsp-neca.brim.ac.cn/books/actpln_uzbek/part1-3.html |date=20071013133223 }}. Biodiversity Conservation National Strategy and Action Plan of Republic of Uzbekistan. Prepared by the National Biodiversity Strategy Project Steering Committee with the Financial Assistance of The Global Environmental Facility (GEF) and Technical Assistance of United Nations Development Programme (UNDP). Lest den 17. september 2007.</ref> Særlig stor andel av forurensning kommer når man blander ut sprøytemidlene, og når man rengjør sprøyteinnretningen<ref name=":6">{{Kilde bok|tittel=Handtering og bruk av plantevernmidler : Grunnbok|etternavn=Munthe|fornavn=Kari|utgiver=Tun|år=2012|isbn=9788252933710|utgivelsessted=Oslo|sider=68-75|kapittel=|sitat=}}</ref>. Det er bekreftet av Bioforsk at 3 av 4 vannprøver fra jordbruksområder i Norge inneholder rester av plantevernmidler<ref name=":6" />. Neonicotinoider kan skade, og i verste fall ødelegge, bienes navigasjonssystem og antas å bidra til [[bidøden]]. To av disse stoffene er tillatt også i Norge – mens det farligste, klotianidin, er forbudt.<ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/-Sproytemidler-reduserer-antallet-nye-dronninger-med-opptil-85-prosent-6796913.html#.T3cWSDHUPQA</ref> Pesticider som nedbrytes langsomt kan akkumuleres i [[næringskjede]]ne<ref>{{Kilde www |url=http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/tjenester/prosjekt?p_document_id=71943 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140201171351/http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/tjenester/prosjekt?p_document_id=71943# |arkivdato=2014-02-01 |url-status=død }}</ref>. Mikroorganismer er vanligvis involvert i nedbrytningen<ref name=":6" />. Man kan beskrive nedbrytningshastigheten med halvveringstiden (DT50), men halveringstiden er avhengig av en rekke faktorer<ref name=":6" />. Mengden av pesticid som migrerer fra anvendelsesområdet er påvirket av de ulike kjemikalienes egenskaper: dets evne til å bindes til jord, dets [[damptrykk]], dets vann[[løselighet]], og dets evne til å motstå nedbrytning over tid.<ref name="Kelloggrl" /> Jordegenskaper som tekstur, evne til å ta opp vann og organisk innhold påvirker også mengden av pesticid som fraktes bort ved avrenning.<ref name="Kelloggrl">Kellogg RL, Nehring R, Grube A, Goss DW, and Plotkin S (February 2000), [http://www.nrcs.usda.gov/Technical/land/pubs/eip_pap.html Environmental indicators of pesticide leaching and runoff from farm fields] {{Wayback|url=http://www.nrcs.usda.gov/Technical/land/pubs/eip_pap.html |date=20020618151910 }}. United States Department of Agriculture Natural Resources Conservation Service. Lest den 3. oktober 2007.</ref> Blant de 12 opprinnelige Persistente Organiske Forurenserne (POPs – persistent organic pollutiors), var 9 pesticider<ref name=":7">{{Kilde www|url=http://chm.pops.int/TheConvention/ThePOPs/tabid/673/Default.aspx|tittel=What are POPs?|besøksdato=20.08.2016|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. Flere av de senere anerkjente POPs er også pesticider<ref name=":7" />.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon