Redigerer Persefone (avsnitt)

== Titler og funksjoner ==
Epitetene eller tilnavnene til Persefone avslører hennes doble funksjon som både som en [[Ktoniske guder|ktonisk]] og vegetasjonsgudinne. Tilnavnene som ble gitt til henne av poetene viser til hennes figur som dronning av underverden og de døde, eller hennes symbolske betydning for den kraft som skyter opp og deretter trekker seg tilbake til jorden. Hennes vanlige navn som vegetasjonsgudinne er Kore og i [[Arkadia]] ble hun dyrket under tittelen ''Despoina'', "herskerinnen", en meget gammel ktonisk guddom. Plutark identifiserte henne med våren og Cicero kaller henne for fruktenes frø på markene. I [[de eleusinske mysterier]] er hennes tilbakekomst symbolet på udødelighet og således hyppig representert på kister og sarkofager.<ref name="SmithPersephone" />

I de mystiske teoriene til [[orfisme]]n og hos [[platon]]istene er Kore beskrevet som altomværende gudinnen i naturen<ref>Orphic Hymn 29.16</ref> som både produserer og ødelegger alt og hun er derfor nevnt sammen med eller identifisert med andre mystiske guddommer som [[Isis]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]], [[Gaia]], [[Hestia]], [[Pandora]], [[Artemis]], og [[Hekate]].<ref>Schol. ad. Theocritus 2.12</ref> Den orfiske Persefone er sagt å ha blitt sammen med [[Zevs]] mor til [[Dionysos]], [[Iakkhos]], [[Zagreus]],<ref name="SmithPersephone" /> og den lite attesterte [[Melinoë]].<ref>I ''Hymn to Melinoe'', hvor faren er ''Zeus Chthonios'', enten Zeus i hans ktoniske aspekt, eller [[Pluto (gud)|Pluto]]; Radcliffe G. Edmonds III (2011): «Orphic Mythology» i: ''A Companion to Greek Mythology'', Blackwell, s. 100.</ref>

=== Epiteter ===
Som en gudinne av underverden ble Persefone gitt eufemistisk vennlige navn.<ref name="Rhode206">Rhode (1961): ''Psyche'' I, s. 206–210</ref> Det er imidlertid mulig at en del av dem tilhørte tidligere eller eksisterende gudinner:

* ''Despoina'' (''dems-potnia'') «herskerinnen» (bokstavelig «husets herskerinne») i Arkadia.
* ''Hagne'', «ren», opprinnelig en gudinne for våren i [[Messenia]].<ref name="Nilsson478">Nilsson(1967) Vol I, s. 478–480</ref>
* ''Melindia'' eller '''Melinoia'' (meli, «honning»), som ektefellen til Hades, i Hermione. (Sammenlign med Hekate, Melinoë)<ref name="Rhode206" />
* ''Melivia''<ref name="Rhode206" />
* ''Melitodes''<ref name="Rhode206" />
* ''Aristi cthonia'', «den fremste ktoniske».<ref name="Rhode206" />
* ''[[Praxidike]]'', ''Orfiske hymne til Persefone'' identifiserer Praxidike som en epitet for Persefone: «Praxidike, underjordiske dronning. [[Erinyere|Eumenidenes]] [hevngudinnene] kilde [mor], lyshåret, hvis ramme unngår fra Zeus' uutsigelig og hemmelige frø.»<ref>''Orfiske hymne 29 til Persefone''</ref><ref name="Theoi Project - Persephone" />

[[Fil:Pomegranate02 edit.jpg|thumb|Frøene i et granateple, symbol for Persefone.]]
Som en vegetasjongudinne ble hun kalt:<ref name="Nilsson478" /><ref name="Nilsson463">Nilsson (1967) Vol I, s. 463–466</ref>
* ''Kore'', «piken».
* ''Kore Soteira'', «frelserpiken» i [[Megalopolis]], Arkadia.
* ''Neotera'', «den yngre» i [[Eleusis]].
* ''Kore av Demeter Hagne'', i ''[[De homeriske hymnene]]''.
* ''Kore memagmeni'', «den blandete datter» (brød).

[[Demeter]] og hennes datter Persefone ble vanligvis kalt:<ref name="Nilsson478" /><ref name="Nilsson463" />
* ''Gudinnene'', ofte adskilt som «den eldre» og «den yngre» i [[Eleusis]].
* ''Demeterne'', på [[Rhodos]] og i [[Sparta]]
* ''Thesmoforoi'', «lovgiverne» i [[Thesmoforia]].
* ''De store gudinnene'' i Arkadia.
* ''Herskerinnene'' i Arkadia.<ref name="Pausanias515">[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'' 5.15.4, 5, 6</ref>
* ''Karpophoroi'', «de som frukter», i [[Tegea]] i Arkadia.