Redigerer Pennsylvania (avsnitt)

=== 1700-tallet ===
[[Fil:John Dickinson portrait.jpg|thumb|John Dickinson.]]
Koloniene hadde stadig mangel på [[valuta]] for å drive handel. Mellom 1730 og da Pennsylvania-kolonien ble nedlagt av det britiske parlamentet med [[Valutaloven av 1764]]<ref name="valutaloven"> [http://www.ushistory.org/declaration/related/currencyact.htm «The Currency Act»], ''USHistory.org''</ref> framstilte kolonien sine egne papirpenger grunnet mangelen på faktisk gull og sølv. Papirpengene ble kalt for ''Colonial Scrip'', "kolonisedler". Kolonien utstedte ''bills of credit'', «kredittsedler», som var like gode som gull- eller sølvmynter grunnet deres status som lovlig betalingsmiddel, Ettersom de var utstedt av kolonimyndighetene og ikke en bank, var det de uten rente og i stor grad en utgift og således underlagt skattelegging. De fremmet også generell sysselsetting og samfunnsvekst ettersom myndighetene benyttet dem med varsomhet og ikke utstedte så mange at det førte til inflasjon. [[Benjamin Franklin]] var delaktig i denne valutaen, og han uttalte at dens nytte aldri ble bestridt, og det ble også møtte med «forsiktig godkjennelse» av [[Adam Smith]].<ref> Hamilton, Alexander & Syrett, Harold C. (1963): ''The Papers of Alexander Hamilton'', s. 240.</ref> Ettersom det ikke var noen felles regulering eller standardisert verdisetting førte bruken til forvirring. Britiske handelsmenn var lite tilfreds med systemet. Med valutaloven tok britiske myndigheter kontroll over valutasystemet i koloniene og forbød utstedelse av nye sedler. Koloniene protesterte da det hemmet og skapte underskudd i deres handel.<ref name="valutaloven" />

[[James Smith]] fra Pennsylvania, nybygger og soldat, ledet i 1765 ''Black Boys'', «de svarte gutta», en gruppe menn fra Pennsylvania som svertet ansiktene når de deltok i ulovlige aksjoner, og tok på seg å drive kamp mot de lokale indianerne i vestlige Pennsylvania og Ohio.<ref> [http://www.ohiohistorycentral.org/entry.php?rec=347 «James Smith»]. ''Ohiohistorycentral.org''</ref> Han deltok også i et ni måneders opprør mot britisk styre, ti år før utbruddet av [[den amerikanske revolusjon]]en. I 1763 skrev han at «indianerne har igjen begynt fiendtligheter og var opptatte med drap og skalpering av nybyggerne i ulike deler av Pennsylvania.» Og «denne staten var da en kvekerregjering, og i begynnelsen av denne krigen var fikk nybyggerne liten støtte fra staten.»<ref>Smith, James (1799): [https://archive.org/details/accountofremarka00smit ''An Account of the Remarkable Occurrences in the Life and Travels of Col. James Smith during his Captivity wtih the Indians in the Years 1755, '56, '57, '58 & '59''], Internet Archive</ref> De påfølgende fiendtlighetene med de innfødte ble kjent som [[pontiacopprøret]].

[[Fil:PhiladelphiaPresidentsHouse.jpg|thumb|Presidenthuset i Philadelphia. Herskapsboligen Masters-Penn huset Pennsylvanias guvernør tidlig på 1770-tallet. Det fungerte senere som midlertidig presidentbolig for [[George Washington]] og [[John Adams]], 1790–1800, da Philadelphia midlertidig var USAs hovedstad.]]
[[Fil:HillsCapitol.jpg|thumb| «Hills Capitol», benyttet fra 1821 og fram til det brant ned i 1897.]]
Mellom 7. og 25. oktober 1765 kom det til en politisk sammenkomst i New York mellom representanter fra de 13 koloniene. Det var den første samlingen av valgte representanter i de amerikanske koloniene, men bare ni av koloniene stilte med delegater.<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/collections/continental/timeline.html «Library of Congress timeline 1764–1765»]. ''Memory.loc.gov''.</ref> Hensikten med møtet var å komme opp med en forent protest mot myndighetene i Storbritannia. Det ble kalt for «Stamp Act Congress» ettersom det ble krevd bruk av særskilt stemplede dokumenter for bortimot all forretningsdrift i koloniene.<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/collections/continental/timeline1b.html «America During the Age of Revolution, 1766–1767»]. ''Library of Congress''.</ref> Etter denne sammenkomsten i 1765 skrev delegaten [[John Dickinson (politiker)|John Dickinson]] fra Philadelphia dokumentet ''Declaration of Rights and Grievances'', «Erklæring om rettigheter og klagemål», som erklærte at de skattene som ble pålagt de amerikanske koloniene som var uten deres formelle samtykke, var grunnlovsstridige. Uten at kolonistene hadde stemmerett kunne det britiske parlamentet ikke representere kolonistene. Det kunne ikke være skattleggingen uten representasjon. Kun kolonirådene hadde rett til å skattlegge koloniene.<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Declaration_of_Rights_and_Grievances «Declaration of Rights and Grievances»], ''WikiSource''</ref> Dickinson skrev deretter en rekke [[essay]]er, titulert ''Letters from a Farmer in Pennsylvania, To the Inhabitants of the British Colonies'', signert «en bonde» (skjønt han var en [[advokat]]) som ble publisert i avisen ''Pennsylvania Chronicle'' mellom 2. desember 1767 og 15. februar 1768.<ref> [http://18thcenturyreadingroom.blogspot.com/2005_10_01_18thcenturyreadingroom_archive.html «Dickinson Letters»]. ''18thcenturyreadingroom.blogspot.com''.</ref> Essayene ble omfattende lest i koloniene og var viktige for å forene kolonistene. Her forutså han en framtidig konflikt mellom de amerikanske koloniene og Storbritannia. Essayene har blitt sammenlignet med blant annet den [[Romerriket|romerske]] statsmannen, advokaten og [[Retorikk|retorikeren]] [[Cicero]].<ref>McCarthy, Daniel (2010): [http://www.amconmag.com/mccarthy/2010/01/08/right-rhetoric/ «Right Rhetoric»] {{Wayback|url=http://www.amconmag.com/mccarthy/2010/01/08/right-rhetoric/ |date=20100325120117 }}, ''The American Conservative''</ref>

Da [[Founding Fathers of the United States|grunnlovsfedrene]] hadde møte i Philadelphia i 1774 sendte tolv av koloniene representanter til den første kontinentale kongress.<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/collections/continental/timeline1e.html «Library of Congress timeline 1773–1774»]. ''Memory.loc.gov''.</ref> I mai 1775 kom den andre kontinentale kongress, også i Philadelphia, og trakk opp og signerte en [[USAs uavhengighetserklæring|erklæring av uavhengighet]] fra Storbritannia,<ref> [http://www.loc.gov/rr/program/bib/ourdocs/DeclarInd.html «Library of Congress: Primary documents – The Declaration of Independence»]. ''Loc.gov''. 20. juli 2010.</ref> men da byen ble besatt av britiske soldater klarte kongressen å unnslippe vestover. De holdt møte i tinghuset i [[Lancaster (Pennsylvania)|Lancaster]] den 27. september 1777 og deretter i [[York (Pennsylvania)|York]], fortsatt i Pennsylvania. Der skrev de og hovedforfatteren John Dickinson [[Konføderasjonsartiklene]], USAs første grunnlov, som opprettet de 13 koloniene som en ny nasjon. Den ble undertegnet i [[1777]] og var virkningsfulle fra [[1781]] til den ble erstattet av [[USAs grunnlov|den nye grunnloven]] i [[1789]]. Atter en gang var Philadelphia valgt til bli krybben for den nye amerikanske nasjonen.<ref> [http://www.senate.gov/reference/reference_item/Nine_Capitals_of_the_United_States.htm «Nine Capitals of the United States»]. ''Senate.gov''. 26. mars 2009.</ref>

I 1780 vedtok Pennsylvania en lov som betinget en gradvis avskaffelse av [[slaveri]], noe som gjorde Pennsylvania til den første staten som vedtok en lov mot slaveri (skjønt [[Vermont]] hadde også tidligere forbudt slaveri).<ref>[https://www.sec.state.vt.us/archives-records/state-archives/government-history/vermont-constitutions/1777-constitution.aspx#ChapterI «Constitution of Vermont (1777)»] {{Wayback|url=https://www.sec.state.vt.us/archives-records/state-archives/government-history/vermont-constitutions/1777-constitution.aspx#ChapterI |date=20191228110403 }}. Chapter I, Article I: State of Vermont. 1777.</ref> Den siste slaven nedtegnet i staten var i [[1847]].

Pennsylvania ble den andre delstaten som ratifiserte den amerikanske grunnloven den 12. desember 1787,<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/today/dec12.html «Pennsylvania ratifies the Constitution of 1787»]. ''Memory.loc.gov''.</ref> fem dager etter at [[Delaware]] ble den første.

[[Dickinson College]] i [[Carlisle (Pennsylvania)|Carlisle]] var den første høyskole (college) som ble grunnlagt i USA. Den ble etablert i [[1773]] av [[Benjamin Rush]], en av grunnlovsfedrene, og navngitt til ære for John Dickinson. Skolen ble ratifisert fem dager etter [[Parisavtalen (1783)|Parisavtalen]] den [[9. september]] [[1783]].

For nærmere et halvt århundre møtte Pennsylvanias lovgivende forsamling ved ulike steder i området rundt Philadelphia før de begynte møttes jevnlig i [[Independence Hall|Pennsylvanias statshus]] (senere omdøpt til Independence Hall, Uavhengighetens hall) for 63 år.<ref> [http://www.pacapitol.com/ Pennsylvania's Capitol]</ref> <ref name="historie"> [http://www.history.com/topics/us-states/pennsylvania «Pennsylvania»], ''History.com''</ref> Det ble behov for en mer sentral lokalisering grunnet eksempelvis [[Paxton-gutta]]. Det var en [[selvtekt]]gruppe bestående av nybyggere av skotsk-irsk opphav som i kjølvannet av [[indianerkrigene]] massakrerte et tjuetalls indianere i [[1763]]. Det opprørte mange, og da de ikke fikk støtte marsjerte rundt 250 av dem i januar 1764 til Philadelphia for å demonstrere og ble møtt av blant annet [[Benjamin Franklin]] som klarte å få mobben til å oppløse seg.<ref> Brubaker, John H. (2010): [http://books.google.com/books?id=DRU3_ybxw-AC&pg=PA4&dq#v=onepage&q&f=false ''Massacre of the Conestogas: On the Trail of the Paxton Boys in Lancaster County'']. History Press. s. 23–24.</ref> I [[1799]] flyttet derfor Pennsylvanias lovgivende forsamling til tinghuset i Lancaster og endelig til [[Harrisburg]] i [[1812]], som siden har vært delstatens hovedstad.<ref> [http://www.legis.state.pa.us/WU01/VC/visitor_info/brown/capitol.pdf «The Capitol»]   {{Wayback|url=http://www.legis.state.pa.us/WU01/VC/visitor_info/brown/capitol.pdf |date=20090115152912 }} (PDF). ''Pennsylvania House of Representatives''. 2007.</ref>