Redigerer Peloponneskrigen (avsnitt)

====Krigen====
[[Fil:Pelopennesian War, Walls Protecting the City, 431 B.C..JPG|thumb|left|Muren som forente Athen med portene i [[Pireus]]]]
[[Fil:AGMA Ostrakon Hyperbolos.jpg|thumb|150px|''[[Ostrakisme|Ostrakon]]'', et potteskår der man skrev navnet på den man vil utvise]]
Sparta og dets allierte, med unntak av Korint, var omtrent bare landbaserte makter, kapabel i å ansamle store landstyrker som var veldig vanskelig å slå (takket være de legendariske spartanske styrkene). Det athenske riket, dog sentrert på den attiske halvøy, spredte seg rundt om på øyene i [[Egeerhavet]]; Athen tilordnet seg sin enorme rikdom gjennom skattelegging av disse øyene.

Den spartanske strategien i den første krigen var å invadere de omliggende landområdene rundt Athen. Denne invasjonen forhindret athenerne i å nå sine landområder rundt byen, men de hadde fortsatt adgang til sjøen. Av den grunn led Athen ikke av invasjonen. Mange av [[Attika]]s beboere forlot sine hjem og flyttet innom de lange murene som forente Athen med sine porter i [[Pireus]]. Spartanerne okkuperte Attika bare tre uker om gangen. En tradisjon fra tidligere [[hoplitt]]-krigføring, der soldatene forventet å få vende hjem og bli med på høstingen. Enda en grunn var at de spartanske slavene, helottene, måtte holdes under kontroll, og av den grunn kunne ikke bli forlatt uovervåket over en lang periode. Den lengste spartanske invasjonen, i [[430 f.Kr.]], varte bare i førti dager.

Den athenske strategien var til å begynne med anført av strategen, eller generalen, [[Perikles]], som anbefalte athenerne å ikke møte de langt bedre spartanske hoplittene i åpen kamp, men heller satse på flåten. Den athenske flåten, som var den mest dominante i Hellas, gikk offensivt frem og vant flere slag ved [[Slaget ved Nafpaktos (429 f.Kr.)|Nafpaktos]]. I 430 f.Kr. brøt det ut pest i Athen. Pesten rammet hardt den tett befolkede byen, og ble i det lange løp avgjørende for krigens utfall. Pesten utslettet over 30 000 sivile, seilere, soldater, og til og med Perikles og hans sønner måtte bøte med livet. Grovt sett en tredjedel av Athens befolkning døde. Pesten var en katastrofe, som de aldri helt klarte å komme seg etter. Frykten for pesten var så omfattende at den spartanske invasjonen av Attika ble trukket tilbake. Moderne forskning har vist at pesten var [[Tyfus]]. 

[[Fil:Cape Sounion AC.JPG|thumb|250px|Poseidontemplet ved Kapp Sunium i det sørlige [[Attika]], med utkikk over Egeerøyene]]

Etter Perikles død gikk athenerne over fra Perikles konservative, defensive strategi til en mer offensiv strategi, der målet var å føre krigen over til Sparta og dets allierte. En politisk skikkelse som voks frem på denne tiden var [[Kleon]], en leder av det athenske demokratiet. Militært ble athenerne anført av den ferske generalen Demosthenes. Med den nye generalen i spissen klarte athenerne å oppnå suksess med sine oversjøiske raid på [[Peloponnes]]. Athen førte sine militære aktiviteter til [[Boiotia]] og [[Aitolia]], og begynte med fortifisere seg rundt Peloponnesia. En av disse fortifikasjonspostene lå ved Pylos, på en liten øy kalt [[Sfakteria]], der krigen vendte i favør Athen. Pylos angrep Sparte der det var svakest: dets avhengighet av helottene. Sparta var avhengig av en slavestand, helottene, til å passe på åkrene mens borgerne trente til å bli soldater. Helottene muliggjorde det spartanske systemet, men nå begynte Pylos å tiltrekke helottske flyktninger. Frykten for å miste slavene, og frykten for et helottisk opprør fikk spartanerne til å gå til aksjon. Demostenhes klarte imidlertid å utmanøvrere spartanerne, og fanget en gruppe spartanske soldater på Sphacteria mens han ventet på at de skulle overgi seg.
[[Fil:Pelop_krieg1.png|thumb|250px|Kart som viser krigens gang(tysk)]]
Noen uker senere klarte den uerfarne Cleon å vinne et stort slag ved [[Slaget ved Pylos|Pylos]], og et ved [[Slaget ved Sfakteria|Sfakteria]] i [[425 f.Kr.]] Athenerne tok mellom 300 og 400 spartanske hoplitter til fange. Fanger som gav athenerne et verdifullt forhandlingsmiddel. 

Etter slaget reiste den spartanske generalen, Brasidas, en hær med allierte og helotter, og vendte kursen mot en av kildene til Athens makt: Amfipolis, et kontrollsenter for flere sølvminer som athenerne brukte til å finansiere krigen. I det påfølgende slaget, ble både Brasidas og Cleon drept(se [[slaget ved Amfipolis]]). Sparta og Athen ble enige om å utveksle gisler, og inngikk en fredsavtale.