Redigerer Pavekonspirasjonen (avsnitt)

== Andre anklager ==
Den 24. november hevdet Oates at dronningen hadde samarbeidet med kongens lege for å forgifte ham og vervet med støtte av «kaptein» William Bedloe, som var villig til å si hva som helst for penger. Kongen forhørte personlig Oates, grep ham i en rekke unøyaktigheter og løgner, og beordret ham til sist arrestert. Noen dager senere tvang parlamentet gjennom at Oates skulle løslates under trusselen av konstitusjonskrise.

[[Hysteri]]et fortsatte. Adelige kvinner bar skytevåpen om de var utendørs om natten. Hus ble gjennomsøkt etter skjulte våpen, hovedsakelig uten noe betydelig resultat. En del katolske enker forsøkte å sikre seg trygghet ved å gifte seg med protestantiske enkemenn. Underhuset ble gjennomsøkt med tanke på et nytt [[Kruttsammensvergelsen|kruttsammensvergelse]], men uten resultat.

Enhver som ble mistenkt for å være katolikk ble jaget ut av London og fikk forbud mot nærmere seg bygrensen med mer enn 16 km. Rustning av silke ble produsert for moteriktige herrer og fruer. Oates fikk på statens bekostning en leilighet i [[Whitehall]] og årlig understøttelse på 1 200 pund. Han var ikke interessert i å stoppe og presenterte snart nye anklager. Han hevdet at attentatmenn hadde til hensikt å skyte kongen med kuler av [[sølv]] slik at såret ikke ville gro. Folk flest konstruerte deres egne fiktive fortellinger, inkludert et rykte om at det var blitt hørt gravelyder i nærheten av underhuset og andre rykter om en fransk invasjon av [[Isle of Purbeck]]. Utrenskingen av katolikker spredde seg også til områder utenfor London.

Etter hvert begynte den folkelige meningen å gå imot Oates. Etter å ha fått minst 15 uskyldige menn henrettet, den siste var [[Oliver Plunkett]], erkebiskop av Armagh, den 1. juli 1681, begynte dommer [[William Scroggs]] å avvise anklagene og erklære folk for uskyldige. Kongen begynte å tenke ut mottiltak. Den 31. august 1681 ble Oates bedt om å forlate leiligheten i Whitehall, men han forble fryktløs og anklagende overfor konge, hertugen av York, og bortimot enhver som han anså som en motstander. Han ble til sist arrestert for oppvigleri, dømt til en bot på 100 000 pund og kastet i fengsel.

Kongens bror Jakob Stuart ble konge som [[Jakob II av England]] i 1685 fikk han Oates stilt for retten på nytt for [[mened]] og dømt til ''årlig'' [[gapestokk]], tap av kirkeklær og fengsel på livstid.

Titus Oates tilbrakte de neste tre årene i fengsel. Da [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Orange]] og hans hustru, [[Maria II av England]], overtok tronen ble han benådet og gitt en pensjon på 5 pund i uken. Ryktet til Oates hadde uansett ikke endret seg til tross for de nye makthaverne. Pensjonen ble holdt tilbake, men i [[1698]] ble den igjen opprettet og faktisk økt til 300 pund i året. Han døde den 12. eller 13. juli [[1705]].