Redigerer Paus (avsnitt)

===Hans Povelsson Paus (1656–1715) og hans etterkommere ===

[[File:Painting of Hans Povelsson Paus, 1685.jpg|thumb|Sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus]] (1656–1715); maleri på [[Ask gods]]{{byline|Fredrik Løvenskiold}}]]
Sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus]] (1656–1715) ble stamfar for en av slektens hovedgrener. Han studerte teologi ved Københavns Universitet fra 1674 og ble i 1683 kapellan hos sogneprest og senere prost [[Amund Hansson Morland]] i Kviteseid; samme år fikk han [[ekspektansebrev]] på embedet som sogneprest. Allerede som kapellan overtok han i realiteten nesten alle sogneprestens oppgaver og han omtales av Andreas Blom som «den virkelige sogneprest» i mange år før han formelt etterfulgte Morland i 1700.<ref name=Blom1904 /> I 1689 ble han gift på Lagmannsgården ved Skien med Morlands datter Susanne Morland (1670–1747); Susannes mor Åse Christensdatter var datter av sagbrukseier og godseier [[Christen Andersen]] og [[Anne Gundersdatter]], som eide [[Borgestad gård]], og Susanne var kusine til [[Anne Clausdatter]]. Svigerfaren Morland hadde i sin tid vært kapellan hos og deretter etterfulgt Hans' farfar som sogneprest i Kviteseid i 1655 og var gift med Hans' farmor, den betydelig eldre prostinnen Johanne Madsdatter som da var enke, i sitt første ekteskap som hadde karakter av fornuftsordning.<ref name=Finne-Grønn1943a /> Hans Paus har blitt beskrevet som meget energisk og var godt likt i Kviteseid. Typisk for embetsmenn på 1600-tallet kombinerte han embetsførselen med privat forretningsvirksomhet, og i samarbeid med svigerfaren Morland drev han en betydelig [[trelasthandel]] med utgangspunkt i prestegårdens skoger, særlig fra 1690-årene. I løpet av sitt liv ble Hans Paus eier av et relativt stort privat jordegods i Kviteseid ved siden av prestegården Kviteseid gård.<ref name=JLQomHansPovelsen /><ref name=Qvisling1893 /><ref name=Finne-Grønn1947 /> Han skrev visen ''[[Stolt Anne]]'' om ektefellens kusine; det var første gang [[telemål]] ble brukt i skrift og visen ble en populær folkevise. Det finnes malte portretter av Hans og Susanne Paus; originalene befinner seg på [[Ask gods]], som eies av familien Løvenskiold som er blant deres etterkommere.<ref>{{ Kilde bok | etternavn = Valebrokk|fornavn=Eva | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norske slott, herregårder og gods |kapittel=Ask gods | isbn = 8276941257 | isbn = 8276940234 | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804079 | side = }}</ref> Henrik Gravenor omtalte portrettet av Susanne som en av «de smukkeste, inderligste og personligste kvinneskikkelser vi eier i hele århundrets kunst».<ref name=Gravenor />

[[File:Painting of Susanne Paus.jpg|thumb|left|Susanne Paus (1670–1747), født Morland; maleri på [[Ask gods]]{{byline|Fredrik Løvenskiold}}]]
Hans og Susannes sønn [[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] (1691–1759) etterfulgte onkelen [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius]] som [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] i 1723 (med [[ekspektansebrev]] fra 1717), og skrev dessuten en kulturhistorisk beskrivelse av distriktet og en ordsamling over [[telemål]] i 1743.<ref name=Gjermundsen1980 /> Han ble i sin tur etterfulgt i embedet av sin sønn [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774), som tok juridisk embedseksamen (som ble innført i 1736) ved [[Københavns Universitet]] i 1745, ble fullmektig hos faren og deretter var sorenskriver fra 1751 til 1774. Både Peder og sønnen Hans har blitt beskrevet som pliktoppfyllende og rettskafne sorenskrivere som utmerket seg med gode og selvstendige juridiske vurderinger som la vekt på sunt skjønn og menneskeforstand.<ref name=Olsnes1987 /> Da Hans døde i 1774 hadde sorenskriverembedet vært sammenhengende i familiekretsen i 106 år.<ref name=Næss1991 /> 
[[File:Sorenskriver Hans Paus i Øvre Telemark.jpg|thumb|[[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774), [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] 1751–1774, den femte og siste i rekken av et familiedynasti av sorenskrivere i Øvre Telemark]]

[[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] var gift i 1. ekteskap med Cathrine Medea Maj Hermansdatter Arentsen (d. 1736), datter av sogneprest i [[Ølsted (Halsnæs kommune)|Ølsted]] på Sjælland Herman Arentsen (1647–98) og Gundel Sørensdatter Maj. Herman var sønn av den kjente topografen [[Arent Berntsen]],<ref name=Nielsen /> mens Gundel var datter av [[magister]], prost og sogneprest i [[Holbæk]] [[Søren Nielsen May]]<ref name=HolbækAmtstidende /> og Catharina [[Motzfeldt]], som igjen var datter av vinhandler og stadskaptein i København Peter Motzfeldt (1584–1650). Svigermoren Gundel Maj var bl.a. kusine til statsmannen [[Peder Griffenfeld]]. I 2. ekteskap var Peder Paus gift med kusinen Hedvig Coldevin Corneliusdatter Paus (1711–71), datter av sorenskriver [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] og Valborg Rafn (jf. nedenfor). I første ekteskap var Peder Paus far til Anna Susanna Paus (1720–1798), gift med [[bergmester]] ved [[Kongsberg Sølvverk]] og overbergamtsassessor [[Adam Adamsen Ziener]] (f. 1709), og til sorenskriver i Øvre Telemark [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774). Hans Paus var gift med danskfødte Andrea Jaspara [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] (f. 1725);<ref name=Brochmann1950 /> hennes far Nicolai (von) Nissen var i noen år stasjonert i Kviteseid som offiser og var sønn av krigskommissær i Jylland [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai Nissen]], bror av guvernør på St. Croix [[Gregers Høeg Nissen]], fetter til guvernør i Trankebar [[Christian Ulrich von Nissen-Benzon]] samt oldebarn av krigshelten [[Jørgen Kaas]]. Hennes mor Christence Groll var datter av Johan Groll, som eide [[Hassel Jernværk]] til 1691.<ref name=Kolberg2007 />

Hans og Andrea var foreldre til bl.a. Nicolai Nissen Paus (1751–1841), som studerte jus i København til 1774, var lensmann i Kviteseid 1776–1807 og eide den tidligere sorenskrivergården Nordre Midsund som farfaren kjøpte rundt 1720. Faren og farfaren hadde vært ganske velstående, men helt mot slutten av livet synes det som Hans Paus ble rammet av sykdom og satte formuen over styr, og han etterlot seg bare en beskjeden arv og en rekke barn. Nicolai avbrøt jusstudiet da faren døde og reiste hjem til Kviteseid. Ifølge noen samtidige kilder var Nicolai Nissen Paus dårlig likt i Kviteseid, i motsetning til sine forfedre.<ref name=Olsnes1987-2 />

Peder Paus' yngre bror Christen Paus (1693–1746) dro i ung alder til sjøs og slo seg ned som kjøpmann i [[Risør]], der han ble gift med Helene Høllen, datter av sogneprest i Gjerstad og Risør [[Hans Høllen]] (d. 1708). De måtte flytte fra Risør etter at svigermorens bakerovn i 1716 forårsaket en bybrann i Risør og ledet til stor uvilje mot familien Høllen, og slo seg ned på gården Groven i [[Brunkeberg]]; Christen Paus var også lensmann i Kviteseid 1721–1746. Christen og Helene Paus var foreldre til sogneprest i [[Østermarie]] på [[Bornholm]] Hans Christensen Paus (1716–1765) og til Susanne Paus (1727–1813), gift med Jens Christophersen [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], med en lang rekke etterkommere med slektsnavn Blom og andre navn. Blant etterkommere etter Susanne Paus er bl.a. [[Carl Otto Løvenskiold (1898–1969)|Carl Otto Løvenskiold]]. Hans Christensen Paus var far til Anna Dorothea Paus (1749–1817), gift med [[kaptein (grad)|kaptein]] Alexander Jagenreuter [[Kofoed]], med etterkommere i Danmark.

Peder og Christen Paus' yngste bror Amandus Paus (1695–1761), oppkalt etter morfaren [[Amund Morland]], ble gift med Anne Aanonsdatter Falck, datter av den rike Arendalskjøpmannen [[Aanon Aanonsen]] og datterdatter av trelasthandler i Risør [[Abraham Falck]]. Amandus Paus arvet sammen med brødrene tre gårder i Kviteseid, hadde eiendom i Arendal og kjøpte i 1727 storgården Flom i [[Flåbygd]]. Tilknytningen til Arendal kan tyde på at han var til sjøs en periode før han giftet seg med datteren til en av Arendals ledende borgere og slo seg ned som gårdbruker. I samtidige kilder ble han og sønnene omtalt som ''monsieur'' eller ''seigneur''. Den eldste sønnen som vokste opp, [[Aanen Paus|Aanon (Aanen) Paus]] (1727–1805), ble skipsreder, trelasthandler og vinhandler i Fredrikstad og var morfar til maleren [[Thomas Fearnley]]; Amandus' yngre sønner, tvillingbrødrene Paul og Abraham, overtok Flom. Amandus Paus har etterkommere bl.a. i slekten Fearnley, herunder tippoldebarnet, skipsreder [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]], og i flere storbondeslekter fra Telemark.

====Grenen fra Drammen====
[[Fil:Paus & Paus sjøbod Tollbugata 73.png|thumb|Sjøbod i [[Tollbugata (Drammen)|Tollbugata]] i Drammen som tilhørte industrikonsernet [[Paus & Paus]]. Sjøboden fra 1840 ble gitt i gave til [[Drammens Museum]] i 1982 og er markert med [[blått skilt]].]]
Fra 1800-tallet var en rekke slektsmedlemmer skippere, skipsredere og industrieiere på [[Strømsø]] i Drammen. Slekten kom til Drammen med Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849) – vanligvis kalt Isaach Pauss – som var født i Kviteseid som sønn av lensmannen Nicolai Nissen Paus. I folketellingen i 1801 var Isaach Pauss [[styrmann]] og bosatt i [[Arendal]], og i 1809 fikk han borgerskap på Strømsø, der han var skipsfører og skipsreder. Han førte i flere år skip eid av [[Erik Andreas Børresen]] i fart mellom Norge, Storbritannia, Nederland og byer ved Østersjøen, bl.a. [[brigg]]en «Penelope» på 106 kommerselester, og eide parter i skip. Han var gift med Marthe Marie Beck, datter av skipsfører Lars Gundersen Bech på Strømsø. De var foreldre til Lotte Nicoline Pauss (1805–1843), gift med skipsfører og [[losoldermann]] i Drammen Andreas Jacob Lund, skipsfører på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] Marcus Ziener Pauss (1807–1841), skipsfører og skipsreder på Tangen Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), Gustava Hanna Andrea Pauss (f. 1815), gift med skipsreder [[Hartvig Eckersberg]] (f. 1813), skipsfører Isach Mathias Pauss (1820–1859) og Susanne Marie Pauss (f. 1825), gift med kjøpmann i Drammen John Jensen. Gustava Hanna Andrea Pauss var mormor til den amerikanske senatoren og guvernøren [[John Moses (politiker)|John Moses]].

Nicolai Nissen Pauss (1811–1877) var gift med Caroline Louise [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]] (1812–1887), datter av den kjente skips- og [[kaperfart|kaperkapteinen]] [[Bent Salvesen]] fra [[Grimstad]] og Goron Cathrine [[Fegth]] fra Strømsø. Bent Salvesen dro på langfart til [[Ostindia]] som offiser på et dansk skip i 1817, og døde i 1820 i Spania uten å ha vendt hjem; Caroline Louise vokste derfor opp som pleiebarn hos onkelen, proprietær og skipsreder [[Anders Juel]] på storgården Eik i [[Skoger]]. Hun var barnebarn av trelasthandler i Drammen [[Jacob Fegth]] (d. 1834), og var også etterkommer etter [[Henrik Jacobsen Friis]], lagmann i Skien [[Engel Jensen]] og borgermester [[Jørgen von Ansbach]]. Nicolai Nissen Pauss og Caroline Louise Salvesen var foreldre til skipsreder og skipshandler i Drammen Ismar Mathias Pauss (1835–1907), gift med Sina Mariane Høeg, Nicoline Louise Pauss (1842–1885), gift med skipsreder og seilprodusent [[Peter Hannibal Høeg]], og cand.theol. [[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), eier av [[Nissens Pikeskole]].

<gallery>
Nicolai Nissen Pauss (1811-1877), skipsfører og skipsreder på Tangen i Drammen (cropped).jpg|Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), skipsreder i Drammen
Caroline Louise Pauss f. Salvesen (1812-1887) (cropped).jpg|Caroline Louise Pauss (1812–1887), datter av kaperkapteinen [[Bent Salvesen]]
Bernhard Cathrinus Paus.jpg|[[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), teolog og skolemann, eier av [[Nissens Pikeskole]]
Olav Eduard Pauss.jpg|[[Olav Eduard Pauss|Olav («Ole») Pauss]] (1863–1928), skipsreder, skipsmegler og generalkonsul i Sydney
Frøyas Gate 5.jpg|Drammensveien 102 (Pausvillaen) på Skarpsno, bygget for grosserer [[Alf Paus]] i 1916
Paus & Paus.svg|Logo for industrikonsernet [[Paus & Paus]]
</gallery>

[[File:Paus family portrait NFB-18645.jpg|thumb|[[Bernhard Cathrinus Paus]], [[Anna Henriette Paus|(Anna) Henriette Paus f. Wegner]] og deres barn: Bakerst f.v. [[Augustin Thoresen Paus]], [[Nikolai Nissen Paus]] og [[George Wegner Paus]], i midten Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus (foran){{byline|[[Gustav Borgen]], ca. 1900}}]]
Ismar Mathias Pauss (1835–1907) tok borgerskap som kjøpmann på Strømsø i 1860 og drev fra 1860-årene skipsrederi i nært samarbeid med svigerfaren Ole Alsing Høeg og svogeren [[Peter Hannibal Høeg]]. Blant skipene han eide var «Hermes» (fra 1867), «Normand» (1868), «Lydiana», «Theodora», «Najaden», «Renen» (1870), «Hermod», «Hans Egede», «Medborgeren» (1873), «Rifondo» (1877), «Rachel», «Mirjam» (1874), «Askur», «Fram», «Trygve», «Olga» og «Astrid».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, S. Arbo | utgivelsesår = 1940 | tittel = Familien Høeg fra Drammen | forlag = [S. Arbo Høeg] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021022207502 | side =104–105 }}</ref> I ekteskapet med Sina Mariane Høeg var han far til far til bl.a. skipsreder, skipsmegler og svensk-norsk generalkonsul i Sydney [[Olav Eduard Pauss|Olav («Ole») Pauss]] (1863–1928), grosserer og fabrikkeier [[Alf Paus]] (1869–1945) og grosserer og fabrikkeier [[Nicolay Nissen Paus]] (1885–1968). Alf Paus grunnla i 1899 trelastfirmaet Reich & Paus i London; i 1906 grunnla han industrikonsernet Helmer & Paus, kjent som [[Paus & Paus]] fra 1909 da broren Nicolay ble kompanjong. Firmaet ble en av Norges større grossister i celluloseindustrien, metallindustrien og kjemisk industri. Alf og Nicolay Paus var også hovedaksjonærer i Gulskogen Cellulosefabrik, De Forenede Kemikaliefabrikker og [[Den Norske Papirfiltfabrik]]. Olav Pauss var gift med Rachel Annie Scott og var far til Olga Marian Pauss (f. 1891), som var gift med den kjente geologen [[William Rowan Browne]], og til Claire Henriette Paus (f. 1896), gift med legen Alfred Alexander Heath. Alf Paus var far til administrerende direktør i Paus & Paus og generalkonsul for [[Senegal]] [[Olav Paus]] (1912–1973). Nicolay Nissen Paus var gift med slektningen Else Paus (datter av grosserer Ole Paus fra Skiens-grenen, jf. nedenfor), og de var foreldre til Lucie Paus, gift med godseier [[Axel Løvenskiold]], [[Ask gods]], og Fanny Paus, gift med ambassadør [[Henrik Andreas Broch]]. Lucie Paus var bl.a. mor til godseier Carl Axel Løvenskiold (1942–1991), Ask, og farmor til godseier [[Carl Axel Løvenskiold (1976)|Carl Axel Løvenskiold]] (f. 1976), [[Overud gård]] og godseier [[Fredrik Clarin Løvenskiold]] (f. 1978), Ask. Flere malte portretter fra Pausfamilien befinner seg på Ask.

Teologen [[Bernhard Cathrinus Pauss|Bernhard Pauss]] (1839–1907) var eier av [[Nissens Pikeskole]], lærebokforfatter (bl.a. ''[[Læsebog i Modersmaalet]]'') og formann for [[Den norske santalmisjon]], og fikk bl.a. landsbyen ''[[Pauspur]]'' (''Pausspur'') i [[India]] oppkalt etter seg. Han var gift første gang med Augusta Thoresen, datter av trelasthandler [[Hans Thoresen]]; andre gang var han gift med læreren og redaktøren [[Anna Henriette Paus|Anna Henriette Wegner]] (1841–1918) fra [[Frogner Hovedgård]]; hennes far [[Benjamin Wegner]] hadde store industriinteresser innen bergverk og trelasthandel i Norge og hennes mor [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] tilhørte bankierdynastiet [[Berenberg Bank|Berenberg]] i [[Hamburg]]. Blant hans fem barn i andre ekteskap var kirurg og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956), ingeniør og industrileder [[Augustin Paus]] (1881–1945) og [[advokat]] og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]] (1882–1923). Henriette Pauss var en av hovedeierne av [[Hafslund hovedgård]] med rundt 340&nbsp;000 dekar skog fra 1875 til 1894 da hun og medeierne solgte til konsortiet som ble starten på energiselskapet [[Hafslund (selskap)|Hafslund]].<ref name=Wegner />

<gallery>
Byste av Nikolai Nissen Paus.jpg|[[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956), kirurg, sykehusdirektør og president i [[Norges Røde Kors]]
Augustin Paus.jpg|[[Augustin Paus]] (1881–1945), ingeniør og industrileder
George Wegner Paus.png|[[George Wegner Paus]] (1882–1923), advokat og direktør i [[Norsk Arbeidsgiverforening]]
</gallery>

[[File:Bernhard Paus by Hiorth.jpg|thumb|[[Bernhard Paus|Bernhard Cathrinus Paus]] (1910–1999), kirurg, sykehusdirektør og [[stormester]] i Den Norske Frimurerorden{{byline|maler=Agnes Hiorth}}]]
Nikolai Nissen Paus var gift med Sofie Amalie Brandt Ødegaard, som var datter til oberst [[Vilhelm Christian Marius Ødegaard|Vilhelm Ødegaard]] og datterdatter til trelasthandler [[Frederik J. Holst]]. De var foreldre til kunsthistoriker, [[mag. art.]] Inger Helvig Paus (f. 1909), gift med [[advokat]] og direktør [[Jens Christian Rogstad]], til kirurg, oberstløytnant, [[dr.med.]] og [[stormester]] i [[Den Norske Frimurerorden]] [[Bernhard Paus]] (f. 1910) og til advokat, diplomat og senere administrerende direktør for Press Paper Ltd. i London [[Vilhelm Paus]] (f. 1915). Brødrene Bernhard Paus og Vilhelm Paus var gift med henholdsvis [[Brita Collett Paus|Brita Collett]] og Anne [[Collett]], som begge var døtre av brukseier [[Axel Collett]] og Lucie Trozelli [[Krefting]]. Brita Collett var konvertitt til katolisismen og er kjent for å ha startet [[Fransiskushjelpen]]. Bernhard Paus og Brita Collett hadde seks barn, bl.a. dr.med. [[Albert Collett Paus]], statssekretær [[Lucie Paus Falck]] og konsernsjef i [[NCC|NCC Eeg-Henriksen]] og investor [[Nikolai Bent Paus|Nikolai (Bent) Paus]]. Vilhelm Paus og Anne Collett hadde fem barn og har etterkommere med slektsnavn bl.a. Paus, [[Wessel]] og von [[Pirquet]]. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for [[Nora Industrier|Nora Fabrikker]] [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]] (1909–1970), tannlege i Drammen Povel Nicolay Paus (f. 1911) og sivilingeniør og direktør Kai Paus (f. 1914). Povel Nicolay Paus var gift med Bodil Hagerup Holm, datter av høyesterettsadvokat [[Gerhard Holm]], og de var foreldre til bl.a. dr.med. [[Povel Nicolay Paus]] og billedkunstneren [[Anne Paus]]. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (1909–1995).<ref name=Wegner />

Skipsfører i Drammen Isach Mathias Pauss (1820–1859) var i sitt ekteskap med Anne Cathrine Solum far til skipsfører i Drammen Ismar Mathias Pauss (1846–1879), som var far til ingeniør og administrerende direktør for Nylands Verksted [[Sigurd Pauss]] (1873–1952).

Isaach Pauss og hans etterkommere skrev slektsnavnet ''Pauss'' fra omkring 1800, men de fleste slektsmedlemmene tok tilbake den eldre skrivemåten ''Paus'' som ble brukt av de andre familiegrenene rundt 1900. I dag har hele slekten gått tilbake til skrivemåten Paus.