Redigerer Partia (avsnitt)

=== Under arsakidene ===
[[Fil:ParthianHorseman.jpg|thumb|150px|Partisk rytter, nå oppbevart ved [[Palazzo Madama i Torino]].]]
[[Fil:MithridatesIParthiaCoinHistoryofIran.jpg|thumb|left|200px|Mynt preget av [[Mithridates I av Partia|Mithridates I]] (styrte 171–138&nbsp;f.Kr.). Motsatt viser [[Herakles]] med inskripsjonen ΒΑΣΙΛΕΩΣ ΜΕΓΑΛΟΥ ΑΡΣΑΚΟΥ ΦΙΛΕΛΛΗΝΟΣ, «Storkonge Arsakes, venn av grekerne».]]

Fra deres base i Partia utvidet arsakidedynastiet sitt herredømme til å omfatte det meste av [[Stor-Iran]]. De etablerte raskt flere [[eponym]]ske grener på tronene i [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], [[Kongedømmet Iberia|Iberia]] ([[Georgia]]), og [[Albania (Kaukasus)|Kaukasiske Albania]]. Selv om  akamenidene kun tidvis hadde deres hovedstad i Partia var det der deres maktbase lå, blant partiske føydale familier som monarkene var avhengig av for militære og finansielle støtte. I bytte for denne støtten mottok disse familiene store landområder blant de tidligste erobrede områdene tilstøtende til Partia som den partiske adelen styrte som provinsherskere. De største av disse bystatene var [[Quchan|Kuchan]], [[Semnan]], [[Gorgan]], [[Merv]], [[Zabol]] og [[Yazd]].

Fra rundt 105 f.Kr. og framfor hadde en håndfull av adelsfamiliene blitt så mektige og innflytelserike at de jevnlig motsatte seg monarken, og ble til sist en medvirkende faktor for dynastiets fall.<ref name="Schippmann_527">Schippmann, Klaus (1987): «Arsacids II: The Arsacid Dynasty», s. 527.</ref> Fra 130 f.Kr. ble Partia stadig angrepet av ulik nomadiske stammer, blant dem [[Sakafolket|sakaene]], [[yuezhi]]ene, og [[massageterne]]. Hver gang måtte kongen selv svare på angrepene, selv når det var større trusler fra  Selevkideriket eller Romerriket mot grensene i vest. Å forsvare riket nomadiske stammers angrep kostet livene til [[Fraates II av Partia|Fraates II]] og [[Arsakes II av Partia|Arsakes II]].<ref name="Schippmann_527"/>

Det brøt ut innbyrdeskrig i Partia en gang rundt 32 f.Kr. da en Tiridates gjorde opprør mot kong [[Fraates IV av Partia|Fraates IV]], antagelig med støtte fra adelen som Fraates hadde kommet på kant med. Opprøret var vellykket i begynnelsen, men falt sammen ved 25 f.Kr.<ref name="Schippmann_528">Schippmann, Klaus (1987): «Arsacids II: The Arsacid Dynasty», s. 528.</ref> I årene 9-8 e.Kr. greide adelen å plassere deres egen fortrukne konge på den partiske tronen, men [[Vonones I av Partia|Vonones I]] viste seg å ha for tett økonomisk kontroll og han ble veltet til fordel for [[Artabanes I av Partia|Artabanes I]] som synes å ha vært en adelsmann som ikke hadde forbindelse til arsakidedynastiet. Da han forsøkte å konsolidere sin posisjon greide han ikke å få gjennomslag i de partiske regionene hvor provinsherskerne sto sterkt.<ref name="Schippmann_529">Schippmann, Klaus (1987): «Arsacids II: The Arsacid Dynasty», s. 529.</ref>

Ved begynnelsen av 200-tallet e.Kr. hadde de hyppige krigene med Romerriket og ødeleggende angrep fra nomader, og innbyrdesstrid blant den partiske adelen svekket arsakidene i en grad at de ikke lenger klarte å forsvare sine erobrede områder. Riket brakk av distrikter som i økende grad krevde uavhengighet eller ble erobret av andre makter, og arsakidene ble selv til sist utslettet av det persiske [[Sasanideriket|sasanidedynastiet]], en tidligere mindre vasall i sørvestlige Iran, i april 224.