Redigerer Park Chung-hee (avsnitt)

=== Økonomisk politikk ===
[[Fil:박정희 대통령 천호대교 준공식 참석.jpg|thumb|President Park åpner Cheonhobroen over [[Hanelva (Korea)|Hanelven]] i Seoul i 1976.]]

Park var sentral i arbeidet med å gjenreise den sørkoreanske økonomien gjennom eksportorientert industrialisering. Rhees økonomiske politikk hadde i stor grad vært fundert på import. Da Park kom til makten i 1961, var Sør-Koreas [[BNP per innbygger]] bare 72 amerikanske dollar. Nord-Korea hadde det økonomiske og militære overtaket på sitt naboland i sør. Nord-Koreas vekst skyldtes i stor grad kraftverk og kjemiske anlegg som hadde blitt oppført av japanerne før den andre verdenskrig, men også den økonomiske, tekniske og finansielle bistanden landet fikk fra andre kommuniststater, slik som [[Sovjetunionen]], [[Øst-Tyskland]], [[Polen]] og [[Folkerepublikken Kina]].

Som soldat hadde Park observert virkningene av japanske investeringer i infrastruktur og [[tungindustri]] i Mandsjukuo. Han søkte å tiltrekke japanske investeringer i Sør-Korea, og normaliserte det diplomatiske forholdet mellom Sør-Korea og Japan gjennom en gjensidig avtale i 1965, [[Traktat om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea]]. Målet var å utvikle økonomien bort fra forbruksvareproduksjon og lettindustri til tungindustri, kjemisk industri og egenproduksjon av varer som kunne erstatte import. Minnene fra Japans okkupasjon av Korea gjorde at traktaten ble tatt ille opp av sørkoreanere flest.<ref name="asiatimes">{{Kilde www
|forfatter=Borowiec, Steven
|url=http://www.atimes.com/atimes/South_Asia/NC02Df01.html
|tittel=The conflicted legacy of Park Chung-hee
|verk=Asia Times
|dato=2. mars 2012
|besøksdato=27. mai 2012
|språk=engelsk
|arkiv-dato=2012-05-12
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120512131503/http://www.atimes.com/atimes/South_Asia/NC02Df01.html
|url-status=død
}}</ref>

Blant de målene Park satte for infrastrukturen, var at alle deler av landet skulle kunne nås på én dagsreise, noe som vakte internasjonal oppmerksomhet. Den strategisk viktige [[Sør-Koreas motorvei 1|motorveien mellom Seoul og Busan]], som knyttet sammen de fleste store byområdene, ble et ledd i dette.<ref name="asiatimes" /> Han igangsatte også store dam- og reguleringsprosjekter i tilknytning til større elver i landet.<ref name="asiatimes" /> Det fremste eksempelet på en vellykket, statseid virksomhet initiert av Park, er stålgiganten [[POSCO]], som ble etablert i 1968. En tidligere kollega av Park fra militæret, [[Park Tae-joon]], ble satt til å lede virksomheten.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.nytimes.com/2011/12/14/business/park-tae-joon-dies-at-84-founded-steel-giant-posco.html
|tittel=Park Tae-joon, Founder of a Giant in Steel, Dies at 84
|verk=The New York Times
|forfatter=Hevesi, Dennis; Choe Sang-hun
|dato=13. desember 2011
|besøksdato=28. mai 2012
|språk=engelsk}}</ref>

Park lyktes med sin strategi, og tiltrakk japansk kapital og teknologi, samtidig som landet mottok amerikansk bistand. Sør-Koreas tungindustri og infrastruktur ble bragt på fote på bemerkelsesverdig kort tid. Regjeringens industripolitikk oppmuntret til nye investeringer, og de familieeide industrikonglomeratene, ''[[chaebol]]ene'' ({{Annet språk|ko|재벌}}), ble garantert lån. På denne måten fikk chaebolene en nøkkelrolle i utviklingen av nye industrier, markeder og eksportrettet produksjon. 

Regjeringen var avhengig av chaebolenes ideer, ledere og produksjonskapasitet. Park hadde anklaget mange næringslivslederne for korrupsjon da han kom til makten, men disse endte med å betale en bot til myndighetene, slik at samarbeidet mellom næringsliv og regjering kunne fortsette. Eksportverdien økte fra 100 millioner amerikanske dollar i 1964 til 10 milliarder i 1977.<ref name="asiatimes" /> Ulempen med den økonomiske politikken var en tilsvarende utvikling av [[monopol]]er og [[oligark]]er; mye makt og økonomiske ressurser ble konsentrert til noen få selskap. Under Park ble både Handels- og industriministeriet, Finansministeriet og Rådet for økonomisk planlegging opprettet.